Peskov: «Full kraft» – Kreml sier den spesielle militæroperasjonen er blitt en «reell krig»

Daglig oppdatering: 04.10.2026

Hvorfor Dnepr-broene ikke ble angrepet før nå

New York Times publiserte i helgen en artikkel som trolig gir en del av svaret på hvorfor Russland ventet fire år med å angripe broene over Dnepr i Kiev. Broene er enorme konstruksjoner, og full ødeleggelse ville kreve massive, gjentatte treff. Det Russland i stedet ser ut til å gjøre, er å svekke dem nok til at tung trafikk blir risikabel eller umulig.

Det passer med utviklingen av de nye Geran-4-dronene og spesialiserte stridshodene mot stålkonstruksjoner. Tidligere ville et slikt angrep krevd langt dyrere våpen og medført større risiko for sivile tap. Nå kan Russland påføre mer kontrollert skade – og samtidig bevare broer som senere kan repareres dersom byen en dag kommer under russisk kontroll.

New York Times peker også på at Kiev er en av de viktigste logistiske kryssingene over Dnepr. Alternative broer lenger sør ligger nærmere fronten og er mer utsatt. Det gjør broene i hovedstaden til en langt viktigere del av forsyningssystemet enn avstanden til fronten skulle tilsi.

Fire år med industriell oppbygging

Det er fristende å tro at Russland kunne gjort dette allerede i 2022. Det er trolig feil. Jetdrevne droner, spesialiserte stridshoder, reléstasjoner i Hviterussland, bedre satellittovervåking og systemene som binder alt sammen, er resultatet av flere års industriell og teknologisk oppbygging.

Dmitrij Medvedev har hatt en sentral rolle i dette arbeidet som første nestleder i Russlands militærindustrielle kommisjon. Det kan også forklare hvorfor hans politiske tyngde ser ut til å ha økt gjennom krigen.

Zelenskij: «Målet er å presse folk ut av hovedstaden»

I et intervju med Reuters sa Zelenskij at hensikten med den russiske luftkampanjen er «å presse folk til å forlate hovedstaden, forlate ulike byer». Han varslet samtidig nye angrep mot russiske raffinerier.

Det russiske forsvarsdepartementet svarte søndag at angrepene mot Kiev og andre regioner vil bli intensivert, og la ansvaret for eskaleringen direkte på Zelenskij.

Det er likevel vanskelig å tro at luftkampanjen ble improvisert som svar på de siste ukrainske angrepene. Kapasiteten som nå brukes, er åpenbart bygget opp over lang tid. De ukrainske angrepene har først og fremst gitt Kreml en politisk begrunnelse for å bruke den.

Merz’ tomhendte reise

Forbundskansler Friedrich Merz kom til Kiev med over 1,3 milliarder euro i ny støtte. Pakken inneholder blant annet droner, langtrekkende våpen og støtte til energisystemet, men ingen offentlig annonsert levering av nye Patriot-interceptorer.

Besøket endret heller ikke den russiske kampanjen. Angrepene mot Kiev fortsatte mens Merz var i byen.

Hjemme i Tyskland ser situasjonen enda verre ut. En fersk INSA-måling gir AfD 30 prosent og CDU/CSU 18 prosent, mens 79 prosent sier de er misfornøyde med Merz.

Peskov: «Full kraft»

Det mest interessante kom likevel fra Kreml.

«Vi blir dratt dypere inn i denne spiralen av krig», sa Dmitrij Peskov. «Russland foretrekker å oppnå fred gjennom fredelige midler. Men inntil det blir mulig, vil vi kjempe, og vi vil kjempe med full kraft.»

Det finnes ingen offentlig beslutning som viser at Russland formelt har opphevet alle begrensningene rundt den spesielle militæroperasjonen. Men Kremls eget språk har endret seg. Allerede i juli sa Peskov at det som begynte som en «spesiell militæroperasjon», nå er blitt en «reell krig».

Peskov la også til: «De som tror de kan legge planer for å påføre Russland et knusende slag, vil betale prisen for det. Den prisen Ukraina betaler nå.»

Om Kaliningrad var formuleringen like direkte: «Dette er ikke en trussel, det er en konsekvens.»

Medvedev: Kravene står fast

Dmitrij Medvedev gjentok i helgen at en avslutning på krigen må bygge på kravene Putin la frem i juni 2024: ukrainsk nøytralitet, ingen NATO-medlemskap og tilbaketrekning fra Donetsk, Lugansk, Zaporozje og Kherson.

Hvis det ikke skjer gjennom forhandlinger, er budskapet at Russland vil forsøke å oppnå det militært.

Peskovs uttalelser peker i samme retning.

Modi presser på – Russland sier nei

Putin viste ikke offentlig irritasjon mot Narendra Modi på Valdaj. Tvert imot roste han Modis forsøk på å finne en løsning.

Men Russland viser heller ingen vilje til å fryse konflikten langs dagens linjer. Kravene står fast, og Modi befinner seg dermed mellom ønsket om å bevare forholdet til Moskva og presset fra Washington over Indias kjøp av russisk olje.

Fronten: Dobropolje krymper, Sumy rammes hardere

Russisk forsvarsdepartement melder om ytterligere fremgang i Dobropolje og fortsatt press sør for Kramatorsk og i Kharkov-regionen.

Den mest interessante utviklingen kom i Sumy. Russiske styrker brukte flere styrte glidebomber mot selve byen og nærområdene, og minst 19 mennesker ble meldt såret.

Det er for tidlig å slå fast at et stormangrep mot byen er besluttet. Men russisk taktisk luftmakt opererer nå stadig tettere mot Sumy, samtidig som bakkestyrkene presser sørover fra grensen.

Hvis dette fortsetter, kan Sumy bli den neste større byen der luftkrigen og bakkeoffensiven begynner å smelte sammen.