//Når uenighet blir til hets: Arkitekt reagerer på motstand fra egne meningsfeller
Redaksjonell kollasj med en kvinne foran en datamaskin omgitt av hatefulle meldinger, TV 2-dokumentaren «Profeten i Bærum», Stortinget, arkitekttegninger og symboler på ytringsfrihet, eiendomsrett og rettsstat.
Dorota Dawidowicz reagerer på at politisk uenighet og prinsipielle spørsmål om frihet, eiendomsrett og regulering utvikler seg til hets og personangrep. Illustrasjon: AI-generert.

Når uenighet blir til hets: Arkitekt reagerer på motstand fra egne meningsfeller

TV 2-dokumentaren «Profeten i Bærum» har skapt stort engasjement i Norge. Mens debatten raser i aviser og på sosiale medier, forteller arkitekt Dorota Dawidowicz at hun har mottatt en rekke hatefulle meldinger – også fra mennesker hun mener deler flere av hennes egne verdier.

Om forfatteren

Vladimir Fedorov

Prosjektleder og redaksjonell ansvarlig for Perspekt. Bakgrunn innen internasjonale relasjoner, samfunns,- og kulturfag, og skuespill med fokus på geopolitiske spørsmål, historie og samfunnsdebatt. Han har intervjuet diplomater, akademikere og meningssterke profiler. I Perspektiv er han en politisk kommentator og innholdsprodusent, med vekt på dybdeintervjuer, utenrikspolitikk og kritiske perspektiver.

284 artikler 24 videoer

Det er knapt mulig å følge med på norske medier uten å støte på debatten etter TV 2s dokumentarserie «Profeten i Bærum». Saken har skapt overskrifter, kronikker, meningsytringer og omfattende diskusjoner på sosiale medier.

Nordhaug gård i Bærum, hvor Christian Sønstebø etablerte et alternativt fellesskap som forberedte seg på en mulig samfunnskollaps. Gården og miljøet rundt Sønstebø står sentralt i TV 2s dokumentarserie «Kollaps – profeten i Bærum», som hadde premiere i oktober 2026.
Foto: Ukjent. Kilde: Skjermdump med flyfoto av Nordhaug gård.

Mange har sterke meninger om miljøet som skildres i dokumentaren. Ikke alle innleggene er like gjennomtenkte, og debatten har til tider fått en svært personlig karakter.

En av dem som har engasjert seg, er arkitekt Dorota Dawidowicz. Gjennom sine sosiale medier har hun omtalt saken, men forsøkt å holde oppmerksomheten rettet mot konkrete forhold fremfor personangrep.

Dawidowicz tar avstand fra deler av miljøet som omtales i dokumentaren. Samtidig mener hun at flere av de grunnleggende verdiene hun selv står for, også kan deles av mennesker hun ellers er uenig med.

Som aktiv i partiet Liberalistene er hun opptatt av personlig frihet, eiendomsrett og en mer liberal lovgivning, blant annet når det gjelder narkotika. Hun mener det må være mulig å forsvare liberale prinsipper uten dermed å måtte støtte alle handlinger eller miljøer som forbindes med dem.

– Det er merkelig og trist

Det som ifølge Dawidowicz har gjort sterkest inntrykk, er reaksjonene hun har fått fra mennesker hun oppfatter som sine egne meningsfeller.

– Jeg har mottatt utrolig mange hatmeldinger i det siste, også fra folk som deler flere av de samme livssynspunktene som meg. Det synes jeg er både merkelig og trist, sier hun.

Hun mener at en diskusjon om frihet, eiendomsrett og statlig regulering bør kunne føres uten at uenighet utvikler seg til hets og personangrep.

For Dawidowicz handler dette også om et prinsipielt spørsmål: Hvor går grensen mellom å forsvare menneskers frihet og å akseptere handlinger man selv mener er problematiske?

Hun understreker at det å støtte personlig frihet ikke betyr at man automatisk må forsvare alle valg andre mennesker tar. På samme måte mener hun at kritikk av konkrete handlinger ikke nødvendigvis innebærer et ønske om mer statlig kontroll.

Vil ha en mer liberal lovgivning

Dawidowicz har i mange år arbeidet som arkitekt og engasjert seg i spørsmål knyttet til plan- og bygningslovgivningen. Hun er kritisk til det hun oppfatter som unødvendig omfattende offentlig regulering, og ønsker større rom for individuell frihet og ansvar.

Gjennom sitt politiske engasjement i Liberalistene ønsker hun å påvirke norsk lovgivning i en mer liberal retning.

Derfor opplever hun det som særlig frustrerende når motstanden kommer fra mennesker hun trodde hun delte viktige prinsipper med.

– Vi trenger ikke være enige om alt. Men dersom vi mener at personlig frihet er viktig, må vi også kunne tåle at andre har selvstendige meninger og stiller kritiske spørsmål, mener hun.

For Dawidowicz er det mulig å være kritisk til et bestemt miljø, samtidig som man forsvarer prinsipper om ytringsfrihet, eiendomsrett og begrenset statlig innblanding.

En debatt som bør tåle uenighet

Debatten etter «Profeten i Bærum» handler om mer enn dokumentaren og menneskene som medvirker. Den har også reist spørsmål om hvordan offentligheten håndterer kritikk, uenighet og kontroversielle meninger.

Dawidowicz ønsker ikke å gjøre sin egen opplevelse til hovedsaken i en debatt som handler om langt mer. Hun mener likevel at reaksjonene hun har fått, illustrerer et problem som fortjener oppmerksomhet.

Når mennesker blir møtt med hets fordi de stiller spørsmål eller uttrykker uenighet, risikerer den offentlige samtalen å bli mindre åpen.

For en person som ønsker en mer liberal samfunnsmodell, er dette et paradoks: Frihet og toleranse kan vanskelig forsvares bare når andre mener det samme som oss.

Uenighet er ikke det samme som fiendskap. Og det å forsvare friheten til andre betyr ikke at man må være enig i alt de gjør.