Dan-Viggo Bergtun
Veteransaker og sikkerhetspolitikk
Dan-Viggo Bergtun (f. 1956) er en norsk veteran, skribent og internasjonal veteranleder.
Med lang fartstid i militær tjeneste — inkludert FN-operasjoner — har han siden 1978 viet seg til veteraners rettigheter, freds- og sikkerhetspolitikk, og arbeid med veteraners sosiale og humanitære situasjon. Som tidligere president og nå ærespresident for World Veterans Federation — med medlemsforeninger i mer enn 120 land og representasjon for omkring 60 millioner veteraner — har Bergtun vært en av få nordmenn med global innflytelse innen veteranfeltet.
Krig · Politikk
Hvor er resultatene, statsminister Jonas Gahr Støre? Og hvor langt strekker Norges ansvar seg?
Norge ga 676 millioner kroner i 2022, 826 millioner i 2023, 618 millioner i 2024 og 705 millioner i 2025. Til sammen 2,825 milliarder kroner. Også i 2026 fortsetter bistanden.
Dette er ikke regjeringens private penger. Dette er norske skattebetaleres penger, og vi har krav på å vite hvor de havner.
Nå, den 12. november 2026 offentliggjorde Amnesty International rystende opplysninger om massakren i Abiemnom i Sør-Sudan 1. mars 2026.
Mer enn 200 mennesker ble drept. Barn og familier ble rammet, bygninger ble brent og mennesker flyktet fra hjemmene sine.
Det mest alvorlige er at både Sør-Sudans myndigheter og FNs fredsbevarende styrke UNMISS ifølge Amnesty hadde mottatt forhåndsvarsler om faren for et angrep.
De var advart. Likevel ble ikke befolkningen tilstrekkelig beskyttet.
Dette reiser spørsmål som ikke kan besvares med flere politiske festtaler om norsk bistand og internasjonal solidaritet.
Har norske bistandsmidler direkte eller indirekte kommet væpnede grupper eller ansvarlige maktpersoner til gode? Har norske myndigheter kjent til risikoen for alvorlige overgrep uten å stille tilstrekkelige krav? Og har kontrollen med milliardene vært god nok?
Dersom norske bistandsmidler har bidratt til å opprettholde maktstrukturer som muliggjør alvorlige overgrep, må dette undersøkes uavhengig. Norske skattepenger skal redde menneskeliv, ikke bidra til å opprettholde systemer som lar mennesker bli drept.
Jeg kjenner Sør-Sudan gjennom mitt mangeårige internasjonale veteranarbeid. Som tidligere president i World Veterans Federation har jeg arbeidet frivillig for å utvikle tjenester for veteraner, krigsskadde og deres familier i verdens yngste land.
I dette arbeidet har jeg blant annet engasjert meg sammen med tidligere første visepresident Riek Machar.
Vi ønsket å bidra til rehabilitering, helsehjelp, sosial trygghet og en verdig fremtid for mennesker som hadde overlevd tiår med krig.
Dette var ikke partipolitisk støtte. Det var et humanitært arbeid for mennesker som hadde betalt en fryktelig pris.
Derfor reagerer jeg kraftig på at Machar nå sitter i husarrest og står tiltalt for forræderi og drap. Han avviser blankt anklagene.
Riek Machar må tilbake til fredsforhandlingene. Han kan ikke bare bli sittende i husarrest mens landets fremtid avgjøres.
Anklagene mot ham må behandles i en rettferdig og uavhengig rettsprosess. Men varig fred krever også politisk dialog.
Den 22. desember skal Sør-Sudan etter planen gjennomføre sitt første nasjonale valg siden selvstendigheten i 2011.
FN og Den afrikanske union advarer om at et dårlig gjennomført valg kan utløse en ny katastrofe.
Borgerkrigen fra 2013 kostet anslagsvis 400 000 mennesker livet. Fredsavtalen fra 2018 skulle gi landet en ny begynnelse. Likevel står landet fortsatt preget av væpnet konflikt, fattigdom og politisk maktkamp. Rundt ti millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Og Norge har brukt bortimot tre milliarder kroner bare på de siste fire årene.
Så, fortell oss Støre; Hvor mange veteraner har fått nødvendig behandling? Hvor mange krigsskadde er rehabilitert? Hvor mange mennesker har fått varig trygghet?
Det finnes riktignok resultater fra norskfinansiert nødhjelp, og denne hjelpen må fortsette. Men enkeltstående resultater fritar ikke regjeringen fra å dokumentere helheten.
Store deler av norsk bistand kanaliseres gjennom FN og humanitære organisasjoner, ikke direkte til Sør-Sudans regjering. Nettopp derfor må pengestrømmene, mottakerne og kontrollsystemene gjennomgås grundig.
Stortinget bør kreve en uavhengig gransking av norsk bistand til Sør-Sudan, særlig hvordan risikoen for korrupsjon, misbruk og alvorlige menneskerettighetsbrudd er vurdert.
Dersom det avdekkes at norske penger har havnet hos aktører som har medvirket til massedrap, må ansvaret plasseres. Dersom myndighetene har oversett konkrete varsler, må også dette undersøkes.
Som tidligere FN-soldat fra Libanon vet jeg hva krig gjør med mennesker. Jeg vet også hvor viktig det er at fredsbevarende styrker og internasjonale organisasjoner faktisk beskytter dem de er satt til å hjelpe. Det er nettopp derfor Amnestys avsløringer gjør så sterkt inntrykk.
Norge kan ikke kjøpe seg et omdømme som fredsnasjon gjennom stadig større bevilgninger. Et slikt omdømme må fortjenes gjennom resultater, ansvarlighet og vilje til å stille kritiske spørsmål.
Bortimot tre milliarder norske kroner. Millioner av mennesker i nød. Over 200 mennesker drept i én massakre til tross for forhåndsvarsler.
Statsminister Støre må også forklare hva Norge har oppnådd, hvordan pengene er kontrollert, og hva regjeringen vil gjøre for å hindre at bistanden misbrukes.
For spørsmålet er ikke lenger bare hvor pengene har blitt av. Spørsmålet er også om Norge har gjort nok for å sikre at våre milliarder ikke bidrar til å opprettholde maktstrukturer som svikter og til og med dreper befolkningen. Det skylder vi både norske skattebetalere og menneskene i Sør-Sudan.
Hvor er resultatene, Støre? Og hvem tar ansvaret når beskyttelsen av sivile svikter?
Bilde fra mitt siste besøk:
Riek Machar må tilbake til fredsforhandlingene! En så sentral politisk leder kan ikke holdes i husarrest mens Sør-Sudans fremtid står på spill. Landet trenger fred, dialog og forsoning, nettopp de verdiene Machar har arbeidet for.
