Norge var selv med på å etablere NATO i 1949. Den gangen ble alliansen forklart som et vern mot ny storkrig, som et forsvarssamarbeid for fred, sikkerhet og stabilitet i en urolig etterkrigstid. Det var ikke dette Norge gikk inn i NATO for: å pøse stadig større summer inn i en krig som bare eskalerer, inn i krigsherjede og korrupsjonsplagede systemer, mens fredsforhandlinger nærmest er blitt et tabu.
På dagsordenen står NATOs nye femprosentmål, forsvarsindustri, felles innkjøp, mer produksjon av våpen, støtte til Ukraina og en mer langsiktig militær oppbygging. Dette kalles avskrekking. Men for vanlige folk fremstår det stadig tydeligere som en permanent krigsøkonomi.
Regjeringen legger opp til rundt 180 milliarder kroner til forsvar og støtte til Ukraina i 2026. Av dette går hele 85 milliarder kroner til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Om lag 70 milliarder av dette er militær støtte. Det betyr at nesten halvparten av den store forsvarsrammen direkte eller indirekte handler om Ukraina. Til ordinært norsk forsvar og andre forsvarsformål står det da igjen om lag 95 milliarder kroner.
Dette er en viktig fordeling, for den viser hvordan tallene brukes politisk. Når Norge nå fremstår som en NATO-elev med svært høye forsvarsutgifter, skyldes det ikke bare en massiv styrking av vårt eget forsvar. Det skyldes også at Ukraina-støtten regnes inn. Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere selv vært tydelig på at støtten til Ukraina ikke skulle inngå i beregningen av NATOs femprosentmål. Nå skjer nettopp det motsatte. Da får regjeringen pyntet på NATO-regnskapet, samtidig som norske kommuner, sykehus, skoler, eldreomsorg og familier presses av økte kostnader og stadig trangere budsjetter.
Hvorfor er det alltid penger til krig, men aldri nok penger til eldre? Hvorfor finner man milliarder til våpen, men ikke nok til sykehuskøer, fastleger, skolebygg, trygg eldreomsorg og verdige tjenester i kommunene? Hvorfor skal norske skattepenger trekkes enda dypere inn i en krig uten en tydelig fredsplan, når behovene her hjemme er så åpenbare?
Norge trenger politikere som tenker selv. Ikke politikere som automatisk bøyer seg for Washington. Ikke politikere som gjentar NATOs språk som om det var norsk selvstendig politikk. Ikke politikere som tror at lojalitet til alliansen betyr å slutte å stille kritiske spørsmål.
På NATO-møtet vil man snakke om byrdefordeling. USA krever at Europa tar mer ansvar. Det høres kanskje rimelig ut, men i praksis betyr det en raskere og mer omfattende militarisering av Europa. Små land som Norge presses til å bruke stadig mer penger på et sikkerhetssystem vi i stadig mindre grad kontrollerer selv. Norske baser, norske havner, norske flyplasser og norsk territorium blir brikker i en større strategisk konflikt vi ikke styrer.
Det farlige er at Europa nå venner seg til tanken på at krig er normaltilstanden. Politikere som aldri har sett en slagmark, snakker om styrke, utholdenhet og seier. De bruker ord som høres ansvarlige ut, men som i praksis betyr flere våpen, flere døde soldater, flere ødelagte byer og flere familier uten fremtid. De som betaler den høyeste prisen, sitter ikke ved møtebordet i Istanbul eller Ankara.
NATO burde selvsagt diskutere sikkerhet. Men hvor er den alvorlige diskusjonen om fred? Hvor er planen for våpenhvile? Hvor er de europeiske initiativene for forhandlinger? Hvor er spørsmålet om hvor lenge Ukraina skal være Europas slagmark?
Norge burde være en foregangsnasjon for fred. Vi har en historie som FN-nasjon, fredsmegler og et lite land som vet at dialog ofte er sterkere enn trusler. Men nå følger vi strømmen. Vi lar oss presse inn i et språk der mer våpen alltid blir svaret, uansett hva spørsmålet er.
Når NATO møtes i Tyrkia, bør norske politikere stille ett enkelt spørsmål: Hva er planen for fred?
Dersom svaret bare er fem prosent, mer våpenindustri, mer støtte til Ukraina og mer militær produksjon, er det ikke en fredsplan. Da er det en oppskrift på en langvarig, dyrere og farligere krig. Og da må noen våge å si tydelig nei før Europa igjen går seg blind inn i katastrofen.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.