Ukrainsk mediedominans – og den russiske streiken ingen snakker om
Over helgen dominerte ukrainske drone- og missilangrep mot Russland overskriftene i Financial Times, The Guardian og store deler av vestlig media. 2.100 jetdrevne droner og rundt 25–30 Flamingo-kryssermissiler ble avfyrt mot russiske mål over en 48-timersperiode – ifølge russisk forsvarsdepartement det største antallet droner avfyrt i løpet av to sammenhengene netter i krigens history. Det primære angrepsmålet for Flamingo-missilene var Rakettsenter Progress i Samara – en gigantisk industriell innretning med lange røtter tilbake til Sovjet-unionens romprogram, og nettopp det anlegget som produserer oppskytingsraketter for Rassvet-satellittene Ukraine er blitt stadig mer bekymret for. I tillegg ble en MiG-31-base og to Wildberries-lagre i Moskva-regionen angrepet.
Men hva ble faktisk oppnådd? Regionalmyndighetene i Samara opplyste at alle ansatte og nabobefolkning ble evakuert i forkant av angrepet – noe som i praksis betyr at russisk luftforsvar var varslet og klar. Russisk forsvarsdepartement melder at 17 Flamingo-missiler ble skutt ned – det høyeste antallet i én enkelt angrepssyklus hittil i krigen. Det finnes ingen bekreftet satellittdokumentasjon av skadene på Progress-fabrikken per nå. Fabrikken er en enorm, delvis underjordisk industriell struktur som russerne har brukt tiår på å herde. Selv om ett enkelt bygg ble skadet, er det rimelig å anta at produksjonen normaliseres innen uker. Angrepet på MiG-31-basen – som ikke er involvert i Kinzhal-operasjoner mot Ukraina – ser ut til å ha resultert i begrenset skade. Og de to Wildberries-lagrene var etter alt å dømme allerede tømt etter måneder med ukrainske angrep.
Kostnadsbildet: en 48-timers droneoffensiv på 2.100 fartøyer til en gjennomsnittspris på 60.000–200.000 dollar per drone representerer mellom 126 og 420 millioner dollar i forbruk. Den påviste strategiske gevinsten er tilnærmet null.
Det russiske angrepet ingen snakker om: Krementsjouk og Kryvyj Rih knust
Mens ukrainsk offensivt innsats dominerte overskriftene, gjennomførte russiske styrker natt til 15.–16. august et angrep av en helt annen orden. Krementsjouk-raffineriet – Ukrainas største olje-raffineringskompleks – ble truffet av Iskander-M ballistiske missiler. Iskander-M bærer sprengladninger på opptil 700 kilo og ankommer i oversupersonisk hastighet – den kinetiske ødeleggelseskraften overgår mange ganger hva en drone er kapabel til. Raffineriet har vært utsatt for gjentatte angrep siden 2022, men har med vestlig bistand blitt reparert og holdt i drift. Russisk forsvarsdepartement opplyste at det gjenstående tankfarmanlegget – som ifølge dem allerede bærer skader fra tidligere angrep – brukes til transitt av importert drivstoff og smøremidler. Den siste streiken kan meget vel ha satt anlegget permanent ut av drift.
I Kryvyj Rih – Zelenskyjs hjemby – ble ArcelorMittals stålverk angrepet av ballistiske missiler. 13 arbeidere ble skadet og én omkom. Stålverket er Ukrainas viktigste stålproduksjonskompleks og produserer valsestål til blant annet militær maskinvare. Det er angrepet gjentatte ganger, men har i likhet med Krementsjouk-raffineriet blitt holdt delvis operativt. Brannen som brøt ut i de angrepne verkstedene antyder omfattende skade.
I Kyiv ble to fabrikker truffet: Firepoint, som produserer komponenter og fast brennstoff til Flamingo-kryssermissiler, og Kiev 111 Industrial Enterprise, som produserer komponenter til angrepsdroner, interceptordroner og Gartia-luftvernsdroner. Den kombinerte effekten er en ytterligere undergraving av Ukrainas evne til å produsere de samme missilene og dronene som brukes i den pågående offensiven mot Russland.
Geran-4 med kunstig intelligens: Hva det russiske industrinettstedet Ru Aviation avslørte
Russlands luftfartsindustrielle nettsted Ru Aviation publiserte nylig en analyse av utviklingen av Geran-droner som kaster nytt lys over det systemet som nå driver Russlands logistikk-interdiksjonskampanje. Analysen bekrefter at Geran-2, Geran-3 og Geran-4 alle er utstyrt med såkalte «seeker»-moduler – elektrooptiske sensorer som gjenkjenner og identifiserer mål i den terminale fasen av angrepet. For Geran-2, som fortsatt bruker stempelmotoren, innebærer dette at dronen kan analysere målområdet etter ankomst, identifisere et spesifikt objekt og raffinere angrepspunktet. For Geran-3 og Geran-4, begge med jetmotor, legges til sanntids videooverføring – noe som sterkt antyder at en operatør på bakken er involvert i angrepsbeslutningen.
Det er særlig Geran-4 som er den mest avanserte varianten: seeker-modulen er integrert i flyets arkitektur fra starten av, ikke montert i etterkant. Analysen bekrefter videre at onboard-algoritmene er kapable til å klassifisere objekter og støtte angrepsbeslutninger innenfor forhåndsprogrammerte mål – med andre ord er det elementer av kunstig intelligens i systemet. Russiske angrep mot lokomotiver der treffpunktet konsekvent er motorrommet – og ikke førerrommet – er sannsynligvis et resultat av nettopp slike algoritmiske angrepspunkts-seleksjoner.
Orehiv: Russiske styrker har nådd sentrum
Fra Zaporizjzja-regionen: russiske infanteristyrker fra gruppe Neper under general Tiplinkij gjennomførte i løpet av de siste 24 timene en massiv infanteriangrep inne i selve Orehiv og melder om 500 meters fremrykning inn i bykjernen. Russiske styrker befinner seg nå i byens sentrum. En ukrainsk brigade fanget i Orehiv-sektoren publiserte en ny desperate appell til Kyiv om rotasjon – og soldatene beskriver å ha drukket sin egen urin, noe som ble avvist som overdrivelse, men som vitner om en styrke under ekstremt press uten forsyninger.
Scott (Calibrated) vurderer at fallet av Orehiv vil medføre et raskt russisk fremstøt som vil bringe dem til Zaporizjzja bys utkanter innen årets slutt. Den analytiske logikken er enkel: det finnes ingen ytterligere befestede ukrainske stillinger i Zaporizjzja-regionen sør for Orehiv. Etter dens fall er det åpent territorium.
Azov og Donbass: Ballitskyjs maktambisjon vokser frem i lyset
Den proukrainske kommentatoren Jurij Butusov – kjent for sin evne til å gi pålitelige militærvurderinger til tross for sterke pro-ukrainske politiske sympatier – foreslo åpent denne uken at brigadegenerul Andrii Ballitskij, leder for Azov-korpset, bør utnevnes til personlig å lede forsvaret av hele Slavjansk-konurbasjonen. Butusovs begrunnelse: det er Ballitskij og hans menn som er sendbare og motiverte nok til å holde disse byene.
Men Azov-styrkene taper i Dobropillja. Om Ballitskij er det rette valget for å redde Slavjansk-Kramatorsk er dermed et åpent spørsmål. Det som er mer vesentlig er hva Butusovs utspill signaliserer: at det er en voksende anerkjennelse i ukrainsk offentlighet av at den ordinære militærkommandoen under Drapatij ikke er i stand til å lede forsvaret, og at Ballitskij – med sin charisma, sin ideologiske motivasjon og sin organisasjonsevne – er i ferd med å posisjonere seg som de facto leder av den ukrainske militærmaskinen. Zelenskyj, som frykter enhver rivaliserende maktfigur, har trolig gode grunner til å bekymre seg.
Europa tigger Trump: Forhandl med Russland – men inkluder oss
New York Times og Der Spiegel melder begge om at de europeiske regjeringene – britene, franskmennene og tyskerne – nå i det skjulte ber Trump om å gjenoppta forhandlinger med Russland. Det er en dramatisk omvending fra de samme regjeringene som for ett år siden var forferdet over at Trump møttes med russiske representanter, og som satte alt inn på å undergrave Anchorage-prosessen.
Europeernes krav er paradoksale: de vil at Trump skal snakke med Russland – men de vil selv være med ved bordet. Russland har gjort det krystallklart at europeerne ikke vil bli akseptert som forhandlingsparter. De vil eventuelt stille betingelser for europeisk deltagelse som ingen europeisk regjering kan akseptere – som øyeblikkelig tilbakebetaling av frosne russiske aktiva med påløpte renter. Den europeiske desperasjonen er reell. Den europeiske forhandlingsplanen er ikke det.
Det som drev disse europeiske regjeringene til sin nåværende panikk er ikke noe mystisk: de innser at Ukraina uten luftforsvar, uten havner, med en front i oppløsning og med en vinter på vei, kan være i ferd med å gå inn i en sammenbruddsfase som de med sine nåværende ressurser ikke er i stand til å stoppe. Og de vet at en slik kollaps ikke bare vil ramme Ukraina – den vil ramme dem.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.