Russland advarer NATO om atomvåpen for første gang siden invasjonen – mens over halvparten av Ukrainas F-16-flåte står på bakken

Et skriftlig atomvarsel – det første av sitt slag siden 2022

Russland har sendt NATO et formelt, skriftlig dokument der det advares om at landet er «klart til å bruke hele sitt arsenal av styrker og kapasiteter, inkludert atomvåpen», dersom alliansen skulle forsøke å isolere Kaliningrad fra resten av Russland.

Dokumentet, formelt et «non-paper», hevder at Russland har informasjon om at NATO forbereder en luft- og sjøblokade av Kaliningrad, og anklager alliansen for et «farlig og hensynsløst kurs» med «høy risiko for utbrudd av direkte væpnet konflikt».

Russiske ambassader i minst tre europeiske land har i tillegg, de siste tre dagene, kommet med offentlige uttalelser som anklager NATO for å eskalere spenningen gjennom militærøvelser og planscenarioer rettet mot nettopp Kaliningrad.

NATOs generalsekretær Mark Rutte avviste advarselen, ba Russland «stanse de nukleære truslene», og sa at «Putin vet at han aldri kan vinne» en direkte konfrontasjon med NATO.

Dette er, så vidt kjent, første gang Russland eksplisitt har nevnt bruk av atomvåpen i et skriftlig varsel siden den spesielle militæroperasjonen startet i februar 2022.

Tidligere advarsler har antydet det samme uten å si det rett ut.

Flere baltiske regjeringer, deriblant Litauen, har samtidig erklært at det ikke finnes bevis for noen umiddelbar russisk angrepsplan mot NATO. NATOs egen generalsekretær sa onsdag at det ikke foreligger noen umiddelbar trussel mot alliansens territorium.

Det er en påfallende kontrast til den langt mer dramatiske retorikken om en mulig fremtidig russisk konflikt med NATO. Det tyder på at brevet har hatt sin tiltenkte effekt, i hvert fall i første omgang.

Kremls talsperson Dmitrij Peskov avviste at brevet var konfronterende og viste til Europas «frenetiske militarisering» og direkte deltagelse i krigen gjennom våpenleveranser og instruktører til Ukraina.

Det russiske utenriksdepartementet gikk videre og sa at fabrikker og industrianlegg i Europa som produserer våpen til Ukraina er potensielle militære mål for Russland.

Det er påfallende at Russland, som siden 1960-tallet bevisst har unngått denne typen eksplisitte atomtrusler, nå ser seg nødt til å ty til dem.

Det tyder på at Moskva mener vestlige regjeringer er i ferd med å miste kontrollen over egen eskaleringsretorikk, og at en tydelig, nøktern påminnelse var nødvendig.

Konteksten er en intens diplomatisk kampanje fra vestlig side gjennom hele september: CIA-direktør Ratcliffes besøk til Moskva, der han ifølge en artikkel av Con Coughlin i The Telegraph skal ha fortalt russiske tjenestemenn direkte at den russiske økonomien «vil kollapse akkurat som Sovjetunionens gjorde ved den kalde krigens slutt» dersom krigen fortsetter – en vurdering angivelig hentet fra en intern CIA-rapport spredt til vestlige etterretningstjenester.

Lignende budskap skal være formidlet av den tyske utenriksministeren Johann Wadephul til Lavrov i New York, der Lavrov etter sigende ble rasende over at tyskeren leste opp fra et forhåndsskrevet manus.

Putin svarte i sin tur, i en tale til det nyvalgte parlamentet, med å avvise ethvert behov for russisk «tiggerskål» etter vestlig finansiell hjelp – et tydelig stikk mot Zelenskij – og understreket at russisk økonomi er robust nok til å fortsette å finansiere krigen.

Ukrainas F-16-flåte: Over halvparten satt på bakken

Wall Street Journal melder at mer enn halvparten av Ukrainas F-16-fly for øyeblikket er ute av drift på grunn av vedlikeholdsforsinkelser i Belgia, og at Ukraina ved dagens brukstakt kan gå tom for operative fly innen utgangen av året.

Hvert fly krever en inspeksjon etter rundt 300 flytimer – en prosess som tar to til seks uker i USA, men opptil 40 uker hos det belgiske selskapet Sabena Aerospace Engineering, som har en amerikansk kontrakt verdt opptil 235,5 millioner dollar.

Avisen knytter dette direkte til at Russland i september avfyrte rundt 2.000 jetdrevne droner mot Ukraina, mot rundt 350 i juni – en kraftig økning som har tvunget flyene til nesten kontinuerlig bruk i en rolle de aldri var tiltenkt: å skyte ned droner med kanon og luft-til-luft-missiler, i stedet for å utfordre det langt mer avanserte russiske luftvåpenet.

Dette er nøyaktig det man måtte forvente.

F-16-ene ble presentert i vestlige medier som en potensiell spillveksler da programmet startet i 2023, pådrevet særlig av daværende nederlandske statsminister Mark Rutte – i dag NATOs generalsekretær.

De har aldri blitt brukt til å utfordre russisk luftmakt direkte, og er i stedet blitt en siste forsvarslinje mot droner, en rolle de nå sliter med å fylle fordi antallet droner Russland sender, langt overgår det flyene og deres vedlikeholdshold klarer å håndtere.

Det er et nytt eksempel på et mønster som har gjentatt seg gjennom hele krigen: hver gang en utmattelseskrise oppstår, mangler både USA og Europa den industrielle dybden til å svare på den.

Et nytt våpen mot selve strømnettet

Russland har tatt i bruk en ny variant av den jetdrevne Geran-4-dronen, utstyrt med et stridshode spesielt konstruert for å kutte høyspentmaster og ødelegge stålkonstruksjoner på broer – ikke de store hengebroene over Dnepr, men de mindre, prefabrikkerte stålbroene som finnes mange steder i Ukraina over mindre elver.

Video som sirkulerer viser en slik drone som treffer en kraftmast nær Kiev i fullt dagslys – konsistent med at et presisjonsangrep av denne typen krever en dyktig bakkeoperatør, og at dagslys trolig gir bedre styringsforhold.

Betydningen er stor: uten overføringslinjer er det likegyldig om selve kraftverkene står intakt, for strømmen kan uansett ikke distribueres.

Det finnes tusenvis av slike linjer i Ukraina, og det ville ta svært lang tid å ødelegge dem alle.

Men enkelte knutepunkter er langt viktigere enn andre, og etter de omfattende russiske angrepene mot kraftsystemet ble det meldt om betydelige strømbrudd i Kiev og flere regioner.

Sammen med gårsdagens angrep mot den store Kievskaja-understasjonen tegner det seg et bilde av en systematisk, bredspektret kampanje mot alle sårbare punkter i det ukrainske kraftnettet samtidig – kraftverk, understasjoner og nå selve ledningsnettet.

Tre avgjørende slag – og tvil om hvem som egentlig rapporterer sannheten

Den anerkjente russiske krigsreporteren Marat Khajrullin har publisert en skarp vurdering av den såkalte ukrainske Liman-offensiven: ifølge hans egne telefonkontakter i selve byen er Liman fullstendig under russisk kontroll, og den formelle kunngjøringen venter bare på at en skogkledd lomme vest for byen blir ryddet for gjenværende ukrainske styrker.

De ukrainske fremstøtene lenger nord beskriver han som spredte raid uten noen reell plan om å holde territorium – og han hevder, uten å navngi dem, at enkelte prorussiske bloggere bevisst sprer falsk informasjon om ukrainske suksesser, muligens mot betaling fra anonyme kilder, og at det har kommet klager til Putin selv om dette.

Det er alvorlige påstander som ikke lar seg bekrefte uavhengig – men Khajrullin har gjennomgående vist seg som en pålitelig kilde med reelle militære kontakter, og advarselen bør tas på alvor selv uten bevis.

I Donbass tyder manglende russisk omtale av en omringning i dagens rapport på at ukrainske styrker kan ha brutt gjennom kjelen ved Dobropolje – mest sannsynlig ikke for å holde byen, men for å redde ut den fangede garnisonen før den tapes for godt.

Byen selv faller uansett raskt, med russiske styrker nå også inne i en nøkkellandsby lenger nord.

I Zaporozje-regionen fortsetter den langsomme innringningen av Orekhov.

Og i Kharkov-regionen er den nordøstlige kjelen i ferd med å kollapse helt, noe som snart åpner for et russisk angrep mot Velikij Burluk og videre sørover.

En advarsel om hva som kommer dersom energisystemet først kollapser

Det er fristende å tro at en så omfattende luftoffensiv over hele landet betyr at Russland har gitt opp planer om å okkupere disse områdene.

Det er trolig en feilslutning.

Historisk har okkupasjonsmakter klart å gjenoppbygge ødelagt infrastruktur – kraftledninger, broer, kraftverk, boliger – overraskende raskt, med en multiplikatoreffekt som ofte gir høyere vekst i etterkant enn før ødeleggelsen, slik erfaringen var i hele Europa, Sovjetunionen inkludert, etter andre verdenskrig.

Luftoffensiven er etter alt å dømme en politisk beslutning for å presse frem en avgjørelse nå, ikke et tegn på at Russland har skrevet av territoriet vest for Dnepr.

Det som derimot er sikkert: uten strøm kan ingen moderne økonomi fungere.

Hærer kan til en viss grad operere under strømbrudd; økonomier kan det ikke.

Den ukrainske økonomien er allerede i fritt fall.

Fortsetter denne utviklingen, vil myndighetene trolig måtte ty til elektronisk pengetrykking for å dekke lønninger og utgifter dersom Vesten ikke lenger dekker hele regningen – med en reell, men sjelden diskutert, risiko for hyperinflasjon som konsekvens.