//Noen liv er mer menneskelige enn andre
Portrett av Mel Gibson mot en korallrød bakgrunn, sammen med et sitat tilskrevet ham som hevder at barn i Japan og Tyskland ikke ble terrorister etter andre verdenskrig.
Hvem sin traume blir anerkjent, og hvis vold blir stemplet som terrorisme? Et sitat tilskrevet Mel Gibson illustrerer premisset denne artikkelen utfordrer.

Noen liv er mer menneskelige enn andre

I den imperiale verden har amerikanske soldater som drar til fremmede land, dreper mange mennesker og ødelegger hjemmene og livene deres, PTSD dersom de viser voldelig atferd når de kommer hjem.

Om forfatteren

Portrett av Tebogo Ledwaba

Tebogo Ledwaba

Tebogo Ledwaba er en sørafrikansk kommentator bosatt i Pretoria. Han kommer opprinnelig fra Soshanguve i Gauteng og har studert ved Tshwane University of Technology. Hans politiske tekster handler om internasjonale forhold, Russland og det postsovjetiske rommet, afrikanske perspektiver på global politikk og spørsmål om minoritetsrettigheter, språk og politiske dobbeltstandarder. Kommentarene hans ser ofte på vestlig utenrikspolitikk fra et sørafrikansk perspektiv og spør hvordan politiske prinsipper som anvendes på Russland og nabolandene, ville blitt forstått dersom de samme standardene ble brukt i en afrikansk sammenheng.

1 artikkel

Mannen som så familien sin bli revet i stykker av amerikanske bomber, som mistet alt han hadde arbeidet for i det amerikanske luftangrepet, kan ikke ha PTSD dersom han viser voldelig atferd. Han er terrorist.

Det jeg ser, selv i mine egne innlegg, er hvor frakoblet mange mennesker i Vesten er fra den virkelige verden.

Min opplevelse er at mennesker i det globale sør ikke regnes som fullt ut mennesker. Mange ser på folk i det globale sør som undersåtter født for å tjene dem. Det mangler empati med ofrene for vestlig imperialisme.

Dette kom tydelig frem da en journalist i Ukraina med tårer i øynene sa: «Dette er ikke et land i Midtøsten, det er et land med mennesker med blondt hår og blå øyne.»

Den journalisten, hvem hun enn var, ordnet egenhendig opp i verden og vekket den fra forestillingen om at vi kan ha et globalt fellesskap der mennesker av alle hudfarger er likeverdige.

Det er tydelig når det ikke finnes et snev av empati med befolkningen i Gaza, som bombes med Vestens egne bomber. De har ikke blondt hår og blå øyne.

Eller da jeg så FNs sikkerhetsråd etter bombingen av skolen i Minab, der Storbritannias FN-ambassadør fordømte Iran for å angripe amerikanske baser i Gulf-landene samme dag som USA nettopp hadde bombet barn i Iran. Ikke én eneste representant fra Vesten sa: «Vi fordømmer angrepet på en skole og angrer angrepet på barn, men Iran har ingen rett til å angripe basene vi bruker til å angripe dere.»

Den britiske representanten så på de iranske representantene som om det var de som kastet British Petroleum ut av Iran for 47 år siden. Vi bør slutte å lure oss selv til å tro at folk i Vesten vil forandre seg og se oss som mennesker. De sluttet å late som i 2022.

De skulle nok ønske at Russland hadde angrepet Malawi eller Bangladesh.