Dan-Viggo Bergtun
Veteransaker og sikkerhetspolitikk
Dan-Viggo Bergtun (f. 1956) er en norsk veteran, skribent og internasjonal veteranleder.
Med lang fartstid i militær tjeneste — inkludert FN-operasjoner — har han siden 1978 viet seg til veteraners rettigheter, freds- og sikkerhetspolitikk, og arbeid med veteraners sosiale og humanitære situasjon. Som tidligere president og nå ærespresident for World Veterans Federation — med medlemsforeninger i mer enn 120 land og representasjon for omkring 60 millioner veteraner — har Bergtun vært en av få nordmenn med global innflytelse innen veteranfeltet.
Krig · Politikk
For bak de høytidelige erklæringene skjuler det seg en virkelighet som burde få både Stortinget og Riksrevisjonen til å reagere.
Av de seks norske F-16-flyene var bare to tidligere satt i stand og brukt til opplæring av ukrainske piloter i Danmark. De fire andre hadde omfattende behov for reparasjoner og klargjøring. Flyene ble formelt overført til ukrainsk eierskap, men det er noe ganske annet enn å levere seks operative kampfly.
I april 2026 kom det frem at alle seks befant seg i Belgia. De to første skulle etter planen være ferdig vedlikeholdt og testfløyet innen august. De fire øvrige var planlagt ferdigstilt først i 2027.
Nå skriver vi november 2026. Hvor er flyene? Er de operative? Er de levert til Ukraina? Har de gjennomført ett eneste kampoppdrag? Offentligheten har fremdeles ikke fått en tilfredsstillende dokumentert status for hvert enkelt fly.
Det er oppsiktsvekkende.
Enda mer oppsiktsvekkende blir saken når vi begynner å se på pengene. Sammenlignet med salget av 32 F-16 til Romania kan de seks flyene til Ukraina representere opptil 840 millioner kroner i tapte salgsinntekter.
I 2024 ble rundt to milliarder kroner bokført til F-16-donasjonen og understøttelse av systemet. Gjennom JUMPSTART har Norge i tillegg bidratt med milliardbeløp til blant annet våpen, reservedeler, vedlikehold og luftvern. Bare i desember 2025 ble det offentliggjort en pakke på rundt 3,2 milliarder kroner til F-16-ammunisjon og flydeler.
Alle disse pengene kan ikke uten videre regnes som kostnaden for de seks norske flyene. Men nettopp derfor må regjeringen legge frem et fullstendig og forståelig regnskap.
Hvor mye har selve flyene kostet staten i tapt salgsverdi? Hvor mye er brukt på demontering, transport, reparasjoner, reservedeler, teknisk personell og kontrakter med utenlandske selskaper? Hvor mye er faktisk betalt til verkstedene i Belgia?
Og hvem har ansvaret dersom reparasjonskostnadene fortsetter å øke?
Det er nesten utrolig at vi i et land som Norge kan diskutere milliardbevilgninger til militær støtte uten at befolkningen får et enkelt og etterprøvbart svar på hva den konkrete donasjonen har kostet.
Regjeringen kan naturligvis vise til militær sikkerhet og behovet for hemmelighold. Ingen ansvarlig person forventer at Norge skal offentliggjøre kampflyenes operative posisjoner eller Ukrainas militære planer. Men det er en betydelig forskjell mellom å beskytte militære hemmeligheter og å unnlate å redegjøre for bruken av offentlige penger.
Det siste handler om demokratisk kontroll.
Som tidligere politiker og veteran har jeg sett hva krig innebærer. Jeg vet at militært materiell krever vedlikehold, logistikk, utdanning og store økonomiske ressurser. Nettopp derfor reagerer jeg på hvordan politikerne tilsynelatende har vært langt mer opptatt av å kunngjøre donasjoner enn av å dokumentere resultatene.
Et kampfly som står på et verksted, er ikke et kampfly som beskytter ukrainske innbyggere.
Samtidig får norske kommuner beskjed om å spare. Skoler sliter med økonomien. Eldreomsorgen presses. Politiet mangler ressurser, og sykehusene må prioritere stadig hardere. Da har regjeringen en særlig plikt til å forklare hvorfor milliardene brukes som de gjør.
Dette handler ikke om å nekte Ukraina hjelp. Det handler om hvorvidt hjelpen er effektiv, økonomisk forsvarlig og underlagt reell politisk kontroll.
Det er heller ikke godt nok at Stortinget bevilger pengene og deretter nøyer seg med regjeringens forsikringer. Folkevalgte må kreve resultater, regnskaper og forklaringer.
Jeg mener Riksrevisjonen bør gjennomgå hele den norske F-16-donasjonen, inkludert beslutningsgrunnlaget, flyenes tekniske tilstand ved overføringen, de direkte utgiftene og avtalene om fremtidig vedlikehold.
Regjeringen bør samtidig offentliggjøre hvor mange av de seks flyene som er ferdigstilt, og hvor mye Norge har betalt for å få dem i operativ stand, så langt sikkerhetshensyn tillater.
Vi kan ikke fortsette med en forsvarspolitikk der milliardbeløp kunngjøres med store ord, mens spørsmål om kostnader og resultater møtes med uklare svar.
Seks F-16-fly ble lovet. Milliarder er brukt på F-16-relatert støtte. Men hvor mange av de seks norske flyene er faktisk operative?
Det er ikke et urimelig spørsmål. Det er et spørsmål norske skattebetalere har krav på å få besvart.
For når regjeringen sender milliardene ut av landet, må den også kunne forklare hva Norge og Ukraina faktisk har fått igjen for pengene.
