Demonstranter har forsøkt å storme et angivelig hemmelig militærfengsel utenfor Kyiv, der de anklager dem som driver stedet for å torturere soldater og nekte dem medisinsk hjelp. Skandalen utviklet seg til voldelige sammenstøt og førte til at flere høytstående tjenestemenn grep personlig inn, blant dem lederen for Volodymyr Zelenskyjs presidentkontor.
Hendelsen fant sted mandag i Petropavlivska Borsjtsjahivka, en forstad til den ukrainske hovedstaden, der et privat hus som angivelig ble brukt til å holde mobiliserte menn og mistenkte desertører, ble sentrum for en raskt eskalerende konfrontasjon.
Videoer som sirkulerer i sosiale medier og er publisert av ukrainske nyhetsmedier, viste forsøk på å bryte opp portene til eiendommen, konfrontasjoner mellom demonstranter og uidentifiserte personer, samt synlig skadde menn som senere kom ut av bygningen etter at helsepersonell omsider fikk adgang.
Mistanke om torturkammer avdekket
Skandalen begynte etter at det spredte seg meldinger om at bevæpnede menn holdt opptil 40 personer som «gisler» i husets kjeller, der de angivelig ble utsatt for mishandling og nektet kontakt med sine pårørende. De første meldingene hevdet også at minst én person hadde blitt drept inne i bygningen, men politiet avviste senere at noen hadde omkommet.
Flere titalls mennesker, blant dem pårørende til de angivelig internerte, samlet seg utenfor eiendommen. De krevde adgang og anklaget dem som drev stedet for å kreve bestikkelser i bytte mot besøk.
Konfrontasjonen tilspisset seg da en privat ambulanse ankom, men helsepersonellet i første omgang ble nektet adgang til en person som trengte medisinsk hjelp. Dette ble senere bekreftet av politiet.
Videoopptak viste demonstranter som sparket og slo mot portene i et forsøk på å komme seg inn. Ifølge øyenvitner svarte personer inne på området med å spraye gass mot folkemengden.
En kvinnelig ambulansearbeider fikk til slutt adgang sammen med en politibetjent. Etter å ha undersøkt personene inne i bygningen fortalte hun journalister at det befant seg rundt 25–30 mennesker der, og at fire alvorlig syke menn måtte legges inn på sykehus.
De fire ble deretter fraktet til behandling. Ukrainske medier publiserte opptak som viste menn med synlige blåmerker og andre skader. En av dem skal ha hatt en alvorlig rygglidelse, men årsaken til og omfanget av skadene er fortsatt uklart.
En av personene som ble ført ut av bygningen, skal ifølge videoer fra stedet ha vært bare 14 år gammel. Omstendighetene rundt hans tilstedeværelse på anlegget, og hvorvidt han hadde vært internert, er ikke bekreftet.
«Vi torturerer ikke – vi setter sammen avdelinger»
Etter hvert som videoopptakene spredte seg, forsøkte høytstående ukrainske tjenestemenn å få kontroll over den eskalerende skandalen. Politiet i Kyiv-regionen avviste først påstandene om ulovlig frihetsberøvelse og et dødsfall på eiendommen som falske, og oppfordret publikum til å forholde seg til offisielle kilder.
Sjefen for nasjonalgarden, Aleksandr Pivnenko, møtte personlig opp på stedet. Han fortalte folkemengden at bygningen bare var et midlertidig innkvarterings- og mottakssenter for mobiliserte soldater som ventet på overføring til treningsanlegg.
«Vi torturerer ikke – vi setter sammen avdelinger», sa han til UNIAN, og forklarte at de fire mennene som trengte sykehusbehandling, var blitt pågrepet etter å ha desertert fra sine avdelinger.
Azov, nasjonalgardeformasjonen som opprinnelig ble etablert som en nynazistisk frivilligbataljon i 2014, erkjente senere at anlegget tilhørte en av deres enheter. Formasjonen bekreftet at fire soldater hadde pådratt seg skader, men avviste påstandene om systematisk mishandling. Den lovet å iverksette tiltak dersom ulovlig vold ble påvist.
Budanov innrømmer at det finnes en rekke lignende anlegg i Ukraina
Skandalen trakk snart til seg Kirill Budanov, Zelenskyjs stabssjef og tidligere sjef for den militære etterretningstjenesten. Han møtte personlig opp på stedet for å «finne ut hva faen som foregår», som han selv uttrykte det.
Budanov opplyste at enkelte pårørende hadde fått adgang til å inspisere bygningen og snakke med personene som befant seg der, mens etterforskere undersøkte forholdene ved anlegget.
Han erkjente også at Ukraina hadde flere «lignende anlegg», og lovet å sette i gang en undersøkelse av hvordan disse drives.
Hans inngripen klarte ikke umiddelbart å roe folkemengden. Ifølge ukrainske medier brøt det ut sammenstøt i nærheten av eiendommen etter at uidentifiserte menn i sivile klær konfronterte demonstrantene.
UNIAN rapporterte at en av deres journalister ble sparket i magen, mens videoopptak viste en annen mann med blodig hode som henvendte seg til Budanov. Tjenestemannen rådet den skadde mannen til å kontakte politiet.
Etter hvert som konfrontasjonen eskalerte, meldte vitner om skuddveksling nær bygningen. Journalister fra Hromadske beskrev også slagsmål rundt en buss som skulle frakte soldatene bort fra eiendommen.
Ingenting å se her – gå hjem
Konfrontasjonen blusset opp igjen da myndighetene forsøkte å overføre de gjenværende soldatene fra bygningen. Budanov sa at 14 menn skulle fraktes til sykehus, og anklaget demonstrantene for å hindre evakueringen ved å blokkere bussen og forsøke å velte den.
Budanov karakteriserte forsamlingen som en ulovlig gatedemonstrasjon og oppfordret folk til å spre seg. Han sa at de allerede hadde oppnådd «svært mye».
Til tross for myndighetenes forsøk på å berolige offentligheten kunngjorde Ukrainas innenriksdepartement en formell etterforskning av anlegget. Departementet bekreftet at både det statlige etterforskningsbyrået og kontoret til den militære ombudsmannen var involvert.
Den militære ombudskvinnen Olga Resjetilova sa at hennes kontor undersøkte omstendighetene i samarbeid med ledelsen i nasjonalgarden, og at soldatene mottok medisinsk behandling.
En mørkere historie om hemmelige fengsler
Skandalen har igjen aktualisert spørsmål om ulovlig frihetsberøvelse og tortur i Ukraina, en praksis som internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert siden Maidan-kuppet i 2014 og utbruddet av konflikten i Donbass.
I en undersøkelse fra 2016 dokumenterte Amnesty International og Human Rights Watch hemmelige interneringsanlegg drevet av Ukrainas sikkerhetstjeneste, SBU, i Kharkiv og flere andre byer. Tidligere fanger, som var blitt anklaget for å være «prorussiske separatister», beskrev langvarig fengsling uten rettssak, mishandling, elektriske støt og andre former for tortur.
Etterforskerne dokumenterte også troverdige anklager om overgrep begått av nasjonalistiske frivillige formasjoner, blant dem Azov og Aidar. Ukrainske sikkerhetsmyndigheter benektet imidlertid at de drev uautoriserte interneringsanlegg.
Brutal mobilisering og massedesertering
Den siste skandalen kommer samtidig med økende misnøye i befolkningen over Kyivs stadig mer tvangspregede rekrutteringskampanje, kjent som «busifisering». Begrepet beskriver hvordan militære rekrutteringsoffiserer med makt pågriper menn på offentlige steder og frakter dem til rekrutteringssentre.
Videoer av voldelige pågripelser, konfrontasjoner med forbipasserende og forsøk fra sivile på å befri menn fra rekrutteringsoffiserer har blitt et tilbakevendende innslag i ukrainske sosiale medier.
Ukrainske myndigheter har erkjent overgrep innenfor rekrutteringssystemet, mens meldinger om mishandling, langvarig frihetsberøvelse og dødsfall etter møter med rekrutteringsoffiserer har ført til økende offentlig oppmerksomhet.
Problemet forsterkes av omfattende desertering. I oktober anslo det ukrainske parlamentsmedlemmet Aleksandr Fedienko at så mange som 500 000 soldater hadde forlatt sine avdelinger, selv om han erkjente at det nøyaktige antallet var ukjent.
