Artikkelen er en norsk oversettelse av et innlegg publisert av Marta Havryshko, basert på vitneutsagn og intervjuer offentliggjort av det ukrainske nyhetsmediet Strana. Oversettelsen er publisert av Perspektiv.
Originalkilde: https://t.me/stranaua/253695
Det ukrainske nyhetsmediet Strana har publisert en artikkel om disse «gropene» i det ukrainske militæret. Nedenfor gjengir jeg noen representative sitater.
«I hver militæravdeling hadde gropene forskjellige utforminger – fra vanlige, fuktige kjellere i bygninger i byene eller jordkjellere på landsbygda til faktiske groper gravd to til tre meter ned i bakken, dekket med metallgitter eller stokker lagt med mellomrom.
I begynnelsen var det først og fremst soldater som hadde begått disiplinærbrudd, som ble sendt til «gropene» – for å ha drukket alkohol, brukt narkotika, slåss eller stjålet. Med begynnelsen av fullskalakrigen ble imidlertid systemet med uoffisielle militære straffemetoder enda mer utbredt.
Dette gjaldt særlig etter 2023, da den første bølgen av motiverte frivillige som sluttet seg til det ukrainske forsvaret, hadde tørket inn, og de territorielle rekrutteringssentrene (TCC) begynte med omfattende «busifisering» – tvangsinnhenting av vernepliktige til militærtjeneste.
I forsøket på å oppfylle rekrutteringskvotene sendte rekrutteringsoffiserene praktisk talt hvem som helst inn i forsvarsstyrkene, inkludert personer med kroniske sykdommer, menn med psykiske lidelser, alkoholikere og narkomane.»
«Om natten stormer vaktene inn og mishandler fangene brutalt»
«Der vi holder til, finnes det et sted som ligner en ‘grop’. I virkeligheten er det bare et lite rom med gitter foran vinduene. Soldater som etter overordnedes oppfatning har gjort noe galt, blir brakt dit.
Om natten stormer vaktene inn i rommet og mishandler fangene brutalt.
En medsoldat av meg ba for eksempel ganske enkelt om å bli sendt til sykestuen fordi han var syk, og nektet å dra ut til kampstillinger på et stridsoppdrag. Han ble kastet i denne gropen i tre dager. Hver natt ble han slått, og flere av ribbeina hans ble brukket.
Mannen som slo ham, var gropens faste vakt. Han fungerer i praksis som stedets faste torturist.
Målet er å bryte ned et menneskes vilje og tvinge vedkommende til å adlyde enhver ordre uten spørsmål. Og selvfølgelig å skremme alle andre, slik at de ikke engang skal tenke på å stå opp for rettighetene sine eller desertere fra avdelingen», fortalte en soldat fra et av stormregimentene til Strana.
«Folk blir redusert til en dyrisk tilstand»
«De militære gropene har nesten aldri toaletter. I beste fall får man en bøtte til å gjøre fra seg i. Noen ganger renner den over, men fangene får ikke lov til å tømme den. Stanken og mangelen på frisk luft morer bare vaktene.
Det finnes også faktiske bur utendørs. Å bli plassert i et slikt er ren tortur. Man kan ikke stå oppreist, bare sitte på en treplattform, uten engang et teppe, utsatt for vær og vind.
Folk blir redusert til en dyrisk tilstand der inne. De blir slått hver natt.
Etter et par dager med slik mishandling er enhver som sendes dit, villig til å gjøre absolutt hva som helst, inkludert å bli sendt til kampstillinger uten ‘returbillett’.
De fangene som er blitt mest nedbrutt, får de farligste oppdragene – steder de neppe kommer tilbake fra. De sendes inn i gråsonene på slagmarken under droneild eller ut på de dødeligste rekognoseringsoppdragene og stormangrepene.
Menneskene i disse gropene blir psykisk knust gjennom tortur. Det er derfor systemet med ‘groper’ fortsetter å blomstre. Hæren har ennå ikke funnet noen annen måte å bryte ned menneskers vilje på», sa sersjant Vjatsjeslav V. fra det ukrainske forsvaret.
«For å bli kvitt gropene må krigen ta slutt»
En offiser i det ukrainske forsvaret, Dmytro S., som snakket med Strana, mener at selv etter den nåværende skandalen rundt Azovs hemmelige fengsel, vil ingenting endre seg når det gjelder bruken av de såkalte «gropene» – improviserte interneringssteder som brukes til å straffe soldater.
«Vi får tilsendt rekrutter som er fullstendig umotiverte. Mange av dem er rett og slett hjemløse, alkoholikere eller mennesker med alvorlige sykdommer. Samtidig er sannsynligheten for å bli drept ved fronten, for å si det rett ut, høy. Særlig hvis avdelingen din har fått ordre om å gjennomføre et stormangrep.
Det er derfor vi har et så enormt antall tilfeller der soldater forlater avdelingene sine uten tillatelse eller rett og slett nekter å adlyde ordre.
Å gå gjennom de offisielle kanalene for å innlede disiplinær- eller straffesaker er en ekstremt langvarig og tungvint prosess. Enda viktigere er det at du mister soldaten – han havner i rettssystemet og fengselsvesenet. Men du trenger soldater her og nå.
Det er derfor soldater blir kastet i disse ‘gropene’ – for å tvinge dem til å adlyde ordre og samtidig statuere et eksempel overfor andre.
Det har allerede kommet meldinger om overgrep, mishandling og tortur i enkelte stormavdelinger. Tror dere noe har endret seg der? Grunnleggende sett har ingenting endret seg.
Man kan snakke i det uendelige om menneskerettigheter og utforme alle slags kontrollmekanismer. Men hvis du får ordre om å gå til offensiv mot en landsby mens du er under droneangrep, må du gjennomføre ordren for enhver pris.
Og for å gjøre det må du tvinge folk til å gå til angrep, selv når de vet at de kan bli drept.
Det er derfor disse ‘gropene’ eksisterer og vil fortsette å eksistere så lenge krigen pågår. For å bli kvitt ‘gropene’ må krigen ta slutt.
Og hvis krigen fortsetter, vil situasjonen bare bli verre – tvangsmetodene blir stadig mer raffinerte.
Dette er også et strategisk problem: Kommandanter blir vant til å løse problemer gjennom ukontrollert vold og lovløshet.
Og det er en risiko for at de vil ta med seg denne praksisen over i det sivile livet når krigen er over.
Jo lenger krigen fortsetter, desto mer alvorlig vil dette problemet bli», sa offiseren.
Kilde: Strana – Telegram
