//EUROPA MARSJERER INN I ET NYTT FASCISTISK MØRKE OG NORGE FØLGER ETTER
Redaksjonell fotokollasj med Donald Trump og Viktor Orbán over et kart over Europa, Stortinget og EU-parlamentet, politi i opprørsutstyr, militære kjøretøy, demonstranter og en sprukket Justitia-figur som symbol på svekket demokratisk kontroll.
Artikkelen advarer mot at svekket tillit til politikere, økende militarisering og større avstand mellom velgere og beslutningstakere kan skape grobunn for autoritære løsninger i Europa og Norge. Illustrasjonen bruker politiske institusjoner, sikkerhetsstyrker, demonstranter og en sprukket Justitia som symboler på denne utviklingen. Illustrasjon: AI-generert.

EUROPA MARSJERER INN I ET NYTT FASCISTISK MØRKE OG NORGE FØLGER ETTER

Europa er i ferd med å gjennomgå en politisk forandring som burde bekymre langt flere enn den gjør. Under dekke av sikkerhet, demokrati og europeiske verdier vokser maktkonsentrasjonen, militariseringen og den politiske ensrettingen. Samtidig mister stadig flere mennesker tilliten til sine folkevalgte. Det skaper grobunn for autoritære ledere som lover å rydde opp i et politisk system mange opplever har sviktet dem.

Dan-Viggo Bergtun

Dan-Viggo Bergtun

Veteransaker og sikkerhetspolitikk

Dan-Viggo Bergtun (f. 1956) er en norsk veteran, skribent og internasjonal veteranleder.

Med lang fartstid i militær tjeneste — inkludert FN-operasjoner — har han siden 1978 viet seg til veteraners rettigheter, freds- og sikkerhetspolitikk, og arbeid med veteraners sosiale og humanitære situasjon. Som tidligere president og nå ærespresident for World Veterans Federation — med medlemsforeninger i mer enn 120 land og representasjon for omkring 60 millioner veteraner — har Bergtun vært en av få nordmenn med global innflytelse innen veteranfeltet.

Krig · Politikk

En taler står på podiet under en antifascistisk konferanse. Ved siden av ham står flagget til den kroatiske organisasjonen Savez antifašističkih boraca i antifašista.
Dan Viggo Bergtun; Her fra et antifascistisk møte i Zagreb hos FIR (International Federation of Resistance Fighters – Association of Anti-fascists Fédération Internationale des Résistants – Association antifasciste) som i år markerer 75 år siden FIRs kamp mot fascismen startet.

Fascismen forbindes gjerne med Hitler, Mussolini, uniformer og marsjerende soldater. Men autoritære samfunn oppstår ikke nødvendigvis gjennom dramatiske maktovertakelser. De kan utvikle seg gradvis, når demokratisk kontroll svekkes, politiske motstandere mistenkeliggjøres og stadig mer makt samles hos noen få.

Det mest alvorlige er den økende avstanden mellom folket og politikerne. Mange opplever at valgløfter brytes, at økonomiske byrder skyves over på vanlige mennesker, og at beslutningene tas langt unna dem som må leve med konsekvensene. Når tilliten forsvinner, begynner mennesker å søke alternativer til det etablerte politiske systemet.

Og da dukker de sterke lederne opp.

Donald Trump er et tydelig eksempel. Han har bygget mye av sin politiske oppslutning på mistillit til etablerte politikere, medier og institusjoner. Han fremstiller seg som mannen som alene kan rydde opp, gjenreise nasjonal storhet og bekjempe en korrupt elite. Samtidig har hans angrep på politiske motstandere, pressen og demokratiske kontrollmekanismer klare autoritære trekk og likhetstrekk med enkelte historiske fascistiske metoder.

Dette er ikke bare politisk retorikk. Demokratiforskningsinstituttet V-Dem dokumenterte i sin rapport for 2026 en dramatisk svekkelse av amerikanske demokratiske institusjoner under Trumps andre presidentperiode.

Vi ser beslektede tendenser hos Viktor Orbán i Ungarn og i andre nasjonalistiske bevegelser i Europa. Lederne presenterer seg som folkets beskyttere mot en maktelite som ikke lenger lytter. De lover orden, kontroll og nasjonal gjenreisning. Men når makten først er samlet, kan uavhengige medier, domstoler og politiske motstandere bli oppfattet som hindringer.

Dette betyr ikke at alle disse lederne er fascister. Men flere benytter politiske metoder som historisk har vært forbundet med autoritære og fascistiske bevegelser.

Historien fra 1920- og 1930-tallet burde være en advarsel. Hitler kom ikke til makten fordi hele det tyske folket plutselig ønsket diktatur. Økonomisk krise, arbeidsledighet, ydmykelse og mistillit til etablerte politikere bidro til at stadig flere søkte en sterk leder som lovet å gjenreise nasjonens storhet.

Når demokratiet ikke lenger oppleves å fungere for befolkningen, blir autoritære løsninger lettere å selge.

Samtidig har EU utviklet seg til et system hvor mange opplever at avstanden mellom velgerne og beslutningstakerne blir stadig større. Unionen legger til rette for opptil 800 milliarder euro i ytterligere forsvarsutgifter, mens europeiske befolkninger møter press på helsevesen, eldreomsorg og sosial trygghet.

Hvorfor skal vi som vanlige mennesker akseptere stadig større økonomiske ofre uten en langt grundigere debatt om alternativene?

Militær opprustning fremstilles som nødvendig for fred. Våpenindustrien får enorme økonomiske muligheter, mens diplomati og konfliktforebygging får langt mindre politisk oppmerksomhet.

Dette er en farlig utvikling.

Antifascismen skulle være et forsvar mot diktatur, undertrykkelse, rasisme og krig. I stedet risikerer begrepet å bli et politisk våpen som brukes til å stemple motstandere. Kritikk av NATO, EU eller vestlig sikkerhetspolitikk må ikke automatisk tolkes som støtte til autoritære regimer.

Et demokrati som ikke tåler kritiske spørsmål, har allerede begynt å svekke sitt eget fundament.

Norge er heller ikke immun. Også her opplever mange at politikerne fjerner seg fra befolkningens hverdag. Mens milliardene bevilges til militære formål og internasjonale forpliktelser, stiller innbyggerne spørsmål ved prioriteringene innen helse, eldreomsorg og velferd.

Når politikerne ikke lenger oppfattes som folkets representanter, men som representanter for et system som først og fremst beskytter seg selv, oppstår en alvorlig demokratisk tillitskrise.

Og det er nettopp i slike kriser autoritære ledere finner sin mulighet.

Den største trusselen mot demokratiet er derfor ikke bare ytterliggående bevegelser. Den er også etablerte politikeres manglende evne til å forstå hvorfor befolkningen mister tilliten til dem.

«Fascismen trenger ikke komme tilbake i uniform. Den kan komme gjennom valgurnene, båret frem av mennesker som har mistet troen på demokratiets egne representanter.»

Europa trenger politikere som gjenreiser tilliten gjennom åpenhet, ansvarlighet, sosial rettferdighet og respekt for folkets vilje.

For når demokratiet svikter befolkningen, risikerer befolkningen til slutt å vende demokratiet ryggen.

Les også

Flere perspektiver. Mer å forstå.

Artikler og samtaler