Presset mot Russland er intenst – og Russland gir ikke en centimeter
Zelenskyj erkjenner nå selv at Russland ikke viser noen interesse for våpenhvile eller forhandlinger på hans premisser.
Han sier nye forsøk vil komme i oktober.
Samtidig har han varslet en ny 40 dager lang dronekampanje mot Russland – mens han på den andre siden sier at Ukraina mangler penger til å opprettholde droneproduksjonen.
Kanskje håper Kiev fortsatt at USA skal ta i bruk Graham-Blumenthal-loven og innføre sekundærsanksjoner mot land som kjøper russisk olje.
Men dette kolliderer direkte med Trumps ønske om å holde forholdet til Kina stabilt.
Handelsvåpenhvilen med Beijing er nettopp blitt forlenget, og G20-toppmøtet i Miami nærmer seg.
Det gjør en dramatisk økonomisk konfrontasjon med Kina langt mindre sannsynlig akkurat nå.
Wadephul møtte Lavrov – og fikk lite tilbake
Lavrov har denne uken møtt flere vestlige representanter i New York.
Den sveitsiske utenriksministeren kom først.
Deretter FNs generalsekretær António Guterres.
Men det mest interessante møtet var med Tysklands utenriksminister Johann Wadephul.
Møtet fant sted på tysk initiativ.
Det russiske referatet var bemerkelsesverdig kort: Wadephul «bekreftet den tyske regjeringens posisjon, som gjentatte ganger er offentlig uttalt».
Oversatt fra diplomatisk språk betyr det i praksis: Tyskland kom med det samme budskapet som før, og Russland lot seg ikke imponere.
Lavrov omtalte selv møtet som unødvendig og antydet at Wadephul opptrådte som om han «nedlot seg» til å møte Russland.
Wadephul beskrev møtet som «intenst» og innrømmet at partene ikke ble enige om hovedpunktene.
Han advarte samtidig Russland om at Tyskland kan «forsvare seg og slå tilbake».
Fra russisk side blir dette sett på som særlig provoserende, fordi Moskva allerede mener Tyskland bidrar direkte til ukrainske angrep mot russisk territorium.
Det vesentlige er likevel ikke selve ordkrigen.
Det vesentlige er at Tyskland nå faktisk snakker direkte med Russland.
Etter flere år der slike møter nærmest har vært tabu i Europa, sier det noe om at presset på Berlin er i ferd med å bli stort nok til at gamle regler begynner å brytes.
September har vært én lang kampanje for å få Russland til å stoppe
Ratcliffe har reist til Moskva.
Witkoff og Kushner har reist til Moskva.
Trump har ringt Putin.
Zelenskyj har forsøkt å få India, Tyrkia og Egypt til å presse Russland.
Lavrov har møtt både Guterres, Sveits og nå Tyskland.
Resultatet er det samme hver gang:
Russland fortsetter.
Det er kanskje det mest interessante ved hele september.
Presset mot Moskva har vært intenst, men det har så langt ikke produsert noen synlig russisk konsesjon.
Nå rammes internett og mobilnett
Samtidig fortsetter den russiske luftkampanjen.
Natt til søndag ble nye datasentre i Kiev rammet.
Kyivstar – Ukrainas største mobilleverandør – bekreftet at hovedkontoret i hovedstaden ble truffet.
Russland hevder også å ha rammet et datasenter tilhørende Vodafone Ukraine.
Angrepene har allerede gitt betydelige problemer for internett og mobilkommunikasjon i Kiev.
Det passer inn i mønsteret vi har sett den siste tiden: jernbane, lagre, energiforsyning, bensinstasjoner, datasentre og kommunikasjon rammes parallelt.
Målet ser i økende grad ut til å være å gjøre Kiev vanskeligere å drive som administrativt, logistisk og militært sentrum.
Og så kommer Starlink-spørsmålet
En kilde med innsikt i det russiske Rassvet-systemet hevder at satellittsystemet ikke bare er ment som et russisk alternativ til Starlink.
Ifølge kilden har Rassvet også en egen funksjon utviklet for å motvirke Starlink.
Opplysningen kan ikke verifiseres uavhengig.
Men dersom den stemmer, er den svært viktig.
Starlink er en grunnpilar i ukrainsk militær kommunikasjon.
En kombinert kampanje mot datasentre, mobilnett, Starlink-terminaler og selve satellittforbindelsen ville derfor representere en helt ny fase i den russiske luft- og elektroniske krigen.
Det kan også forklare hvorfor angrepene mot Ukrainas kommunikasjonsinfrastruktur plutselig har fått så høy prioritet.
Fronten: Presset fortsetter
På bakken fortsetter Russland å presse rundt Dobropillja.
Den russiske forsvarsledelsen hevder at området som fortsatt holdes av ukrainske styrker krymper, og at forsøk på å forsterke området blir rammet av russiske FPV-droner.
Samtidig krymper den ukrainske lommen i det nordøstlige Kharkov-området.
Når den kampen er over, vil Russland kunne flytte mer kraft sørover.
Det mest interessante spørsmålet er ikke lenger hvilke små landsbyer som faller først.
Det er om Russland klarer å åpne en ny akse mot Izyum og dermed true forsyningssystemet til Slavyansk og Kramatorsk fra nord.
Dersom det skjer samtidig som Dobropillja faller i vest, blir det ukrainske forsvarssystemet i Donbass langt vanskeligere å opprettholde.
Lyman-offensiven ser ut til å miste kraft
Det har kommet lite nytt om den ukrainske offensiven ved Lyman.
Det i seg selv kan være talende.
Ukraina kan fortsatt gjennomføre lokale fremstøt og ta terreng.
Problemet er at slike angrep koster mannskap, og at Ukraina i økende grad mangler styrker til å holde områdene over tid.
Det samme mønsteret har gått igjen gjennom flere offensiver det siste året.
Det er derfor langt viktigere å følge hva Russland gjør rundt de store forsyningslinjene enn å telle hvilke små landsbyer som skifter farge på et kart fra dag til dag.
Diesel kan bli neste problem
Bak krigen ligger også et større energiproblem.
Europa har for lite raffinerikapasitet for diesel og er stadig mer avhengig av import.
Storbritannia er spesielt utsatt.
Landet har gått fra 18 raffinerier på 1970-tallet til bare fire i dag og er tungt avhengig av utenlandsk diesel.
Hvis det amerikanske markedet strammes ytterligere og eksporten reduseres, vil Europa merke det raskt.
Det er enda en påminnelse om at Ukraina-krigen ikke foregår i et økonomisk vakuum.
Konklusjon
September har vært fylt av diplomati, trusler, møter og forsøk på å få Russland til å endre kurs.
Så langt har ingenting av det virket.
Russland fortsetter luftkampanjen.
Kommunikasjonsinfrastrukturen blir nå en stadig større del av målbildet.
Og på bakken fortsetter presset mot de gjenværende ukrainske forsvarslinjene.
Det er den utviklingen som betyr noe.
Ikke hvilke små landsbyer som skifter hender fra dag til dag.
Comments
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.