«Ukraina må betale prisen»: Russland avviser våpenhvile og intensiverer angrepene mot Kiev, mens tre avgjørende slag; Orekhov, Dobropillja og Veliky Burluk går inn i avgjørende fase

Kreml legger kortene på bordet

Kiev ble igjen rammet hardt mandag.

Et russisk jetdrevet drone traff Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi midt i sentrum og satte bygningen i brann.

Også data- og telekommunikasjonssentre, drivstoffinfrastruktur og havneanlegg ble rammet i de nye russiske angrepene.

Det passer inn i mønsteret vi har sett de siste ukene: jernbane, internett, mobilnett, drivstofflagre og annen infrastruktur angripes parallelt.

Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa mandag at «Ukraina må betale en pris for det som har skjedd de siste månedene. Det skjer nå».

Putin hadde allerede fredag listet opp handlingene han mener utløste den russiske reaksjonen: droneangrepet under det russiske parlamentsvalget, da russiske myndigheter meldte om mer enn 1.600 nedskutte droner, rundt 450 av dem på vei mot Moskva, angrep mot valglokaler, angrepet mot St. Petersburg under det økonomiske forumet og den langvarige ukrainske dronekampanjen mot russiske raffinerier.

Det avgjørende er ikke bare ordet «gjengjeldelse».

Det avgjørende er hva Russland sier må til før kampanjen stopper.

I den russiske fremstillingen gir en midlertidig våpenhvile bare Ukraina tid til å bygge opp nye angrepskapasiteter.

Peskovs formulering innebærer derfor at Russland ikke ser noen grunn til å stanse før Moskva mener risikoen for en ny tilsvarende dronekampanje er fjernet.

Hvor langt Russland mener dette må gå, sa Peskov ikke.

Men budskapet er klart: en kort pause i luftkrigen er ikke det Moskva er ute etter.

Fra «spesialoperasjon» til full krigføring

Peskov har tidligere sagt at konflikten har beveget seg utover rammene av en «spesiell militæroperasjon» og utviklet seg til en faktisk krig på grunn av Vestens omfattende involvering.

Det stemmer med endringen i russisk krigføring som nå er synlig.

Tidligere kom de store luftangrepene mer periodisk.

Nå angripes Ukraina nesten kontinuerlig, og bruken av de nye jetdrevne russiske dronene har økt kraftig og lagt stadig større press på Ukrainas luftforsvar.

De jetdrevne variantene flyr betydelig raskere og høyere enn de eldre propellvariantene, og Ukraina har langt færre egnede våpen til å bekjempe dem.

Det finnes samtidig spekulasjoner om at Russland formelt kan ha endret operasjonens juridiske status gjennom ikke-offentliggjorte presidentdekreter.

Det finnes imidlertid ingen offentlig dokumentasjon som bekrefter dette.

Det viktige er derfor ikke hvilket juridisk navn Moskva bruker.

Det viktige er at selve krigføringen allerede har endret karakter.

Tre slag kan endre fronten

På bakken konsentreres mye av oppmerksomheten nå rundt tre områder.

I sør presses den befestede byen Orekhov stadig hardere.

Russiske styrker forsøker å kutte de gjenværende forsyningsrutene inn til byen.

Dersom Orekhov faller, åpnes en langt mer direkte vei mot Zaporozhye, en av Ukrainas viktigste industribyer.

Det gjør slaget langt viktigere enn selve byen Orekhov skulle tilsi.

I Donbass fortsetter presset rundt Dobropillja.

Det russiske forsvarsdepartementet hevder at viktige forsyningslinjer inn mot området er blitt kuttet, og at den ukrainske stillingen gradvis blir vanskeligere å opprettholde.

Det strategiske spørsmålet er større enn nøyaktig hvor en frontlinje tegnes fra dag til dag.

Dersom Russland lykkes med å kutte forsyningsrutene rundt Dobropillja, øker presset mot Ukrainas gjenværende forsvarssystem rundt Slavyansk og Kramatorsk.

I nordøst er den ukrainske lommen i Kharkov-regionen samtidig i ferd med å krympe, ifølge russiske kilder.

Når kampene der er over, kan Russland flytte mer kraft mot Veliky Burluk og derfra sørover.

Det er de tre utviklingene som er viktige.

Ikke hvilke små landsbyer som skifter hender fra dag til dag.

Lyman-offensiven blir stadig mindre viktig

Azov-lederen Andrij Biletskyj hevder fortsatt fremgang i området ved Lyman.

Noen landsbyer skal være gjenerobret, men det er begrenset offentlig dokumentasjon for flere av påstandene.

Selv dersom de stemmer, er problemet større enn selve Lyman-operasjonen.

Ukraina kan fortsatt ta lokalt terreng.

Spørsmålet er om landet har nok mannskap til å holde det samtidig som presset øker andre steder.

Og mens oppmerksomheten bindes der, utvikler de strategisk viktigere kampene seg rundt Orekhov, Dobropillja og nordøstlige Kharkov.

Kiev under stadig sterkere press

Russlands angrep mot hovedstaden handler ikke lenger bare om energisystemet.

Datasentre, mobilnett, jernbane, drivstoffinfrastruktur og andre deler av byens logistiske system rammes nå gjentatte ganger.

Det skjer samtidig som Russland har trappet opp bruken av jetdrevne droner mot strategisk infrastruktur over hele Ukraina.

Det gjør den daglige administrasjonen vanskeligere og øker presset på både myndigheter og befolkning.

Det er mulig at enkelte sivile statlige funksjoner etter hvert flyttes ut av Kiev dersom angrepene fortsetter gjennom vinteren.

Det samme kan gjelde utenlandske organisasjoner og diplomatiske representasjoner dersom infrastrukturen blir mindre pålitelig.

Men det er et scenario – ikke noe som har skjedd ennå.

Det sikre er at Russland nå systematisk øker presset mot infrastrukturen som holder hovedstaden i gang.

Pengene blir et stadig større problem

Ukraina har samtidig et forsvarsfinansieringsgap på rundt 27 milliarder dollar.

Zelenskyj har advart om at finansieringsproblemet kan ramme produksjonen av droner og andre våpen gjennom vinteren.

Dette betyr imidlertid ikke at EUs støttepakke på 90 milliarder euro allerede er brukt opp.

Den vedtatte ordningen gjelder 2026 og 2027 og består av rundt 30 milliarder euro i budsjettstøtte og 60 milliarder euro til forsvarsanskaffelser.

EU begynte utbetalingene i sommer, og 18. september opplyste Kommisjonen at nær 15 milliarder euro så langt var utbetalt under ordningen.

Problemet er et annet:

Ukrainas behov vokser raskere enn den allerede vedtatte finansieringen.

Russiske angrep rammer samtidig produksjon, eksport og økonomisk aktivitet, og dermed blir stadig mer av regningen skjøvet over på Ukrainas utenlandske støttespillere.

Diskusjonen om de fryste russiske midlene fortsetter derfor også.

EU-kommisjonen har uttrykkelig holdt muligheten åpen for at de immobiliserte russiske statlige midlene senere kan brukes til å tilbakebetale Ukraine Support Loan.

Men dette er fortsatt juridisk og politisk omstridt.

Finansieringen er derfor ikke et sideproblem lenger.

Den er blitt en del av selve krigens strategiske regnestykke.

Konklusjon

Det er verdt å se på forskjellen mellom de to sidene akkurat nå.

Ukraina har de siste ukene presset på for en våpenhvile i luft- og energikrigen.

Russland har derimot ikke signalisert at det ønsker å stanse luftkampanjen.

Det forteller i det minste mye om hvordan de to sidene selv vurderer situasjonen.

Moskva opptrer som om tiden arbeider i russisk favør.

Kiev opptrer som om det haster å få redusert presset.

Og dersom Orekhov, Dobropillja og den ukrainske stillingen i nordøst alle forverres samtidig som luftkampanjen fortsetter gjennom vinteren, vil presset bare øke.