Dobropillja stormes av Azov-brigadene – og de taper. Russland varsler gjengjeldelse mot Tyrkia. Den vestlige illusjonen om russisk svakhet kollapser

Azov-brigadene møter sin overmann i Dobropillja

Russiske styrker har brutt inn i Dobropillja fra tre retninger – øst, sør og nord – og trenger nå dypt inn i bykjernen. Det bemerkelsesverdige er hvem det er som forsvarer byen: Ukrainas to Azov-brigader, som presenteres i ukrainsk media som landets best utrustede og mest motiverte avdelinger. Azov-soldatene er sterkt ideologisk motiverte, de har bedre tilgang på rekrutter enn gjennomsnittet av ukrainske brigader, og de har gjort seg bemerket gjennom imponerende droneoperasjoner i øvelser med vestlige styrker.

Likevel taper de i Dobropillja. Russiske styrker har krysset T-0515-forsyningsveien inn til byen og delt dens sørlige del i to. Novomykolajivka, en landsby umiddelbart sørvest for Dobropillja, er offisielt tatt. Ifølge russiske militæranalytikere er målet å ha kontroll over rundt 80 prosent av Dobropillja innen de russiske valget finner sted i september.

En del av forklaringen er den russiske kommandostrukturen. General Ivan – en svært erfaren kampkommandant med bakgrunn fra gruppe øst, som ledet styrkene som tok Kurakovo, Ugledar og fremrykningene mot Zaporizjzja – har nå fått overordnet kommando over gruppene senter og sør. Han er mannen som koordinerer kampen om Dobropillja, Dujivka og Aleksijivka simultant. Det er antakelig denne kombinasjonen – erfaren, aggressiv kommandant mot ideologisk motiverte men taktisk underlegen motstandere – som forklarer at Azov ikke klarer å holde.

Azovs høyeste kommandanter er ikke offiserer som har kommet gjennom konvensjonell militær utdanning. De har lært krigen fra bunnen og på egenhånd. Det har sine fordeler i droneoperasjoner og asymmetrisk krig. Det er sannsynligvis en strukturell ulempe mot erfarne russiske profesjonelle militæroffiserer i klassisk byoperasjon og manøverkrig.

Zelenskyjs «store offensiv» er avslørt som delvis fiksjon

Zelenskyj kunngjorde for noen dager siden en betydelig ukrainsk offensiv i nord-Zaporizjzja-regionen – og ledsaget den med videoer av ukrainske soldater som heiser flagg i en rekke landsbyer de angivelig hadde gjenerobret. Noen som analyserte disse videoene har konkludert med at flere av opptakene er gamle – minst ett daterer seg angivelig fra november 2025. Den ukrainske frontbloggeren Muchnoj Jugand, som vi har omtalt i tidligere oppdateringer, avviste historien om en stor ukrainsk seier og beskrev de aktuelle landsbyene som «omstridt» – altså fortsatt under russisk kontroll.

Russerne produserte deretter sin egen lange videoserie fra nøyaktig det samme området, der russiske soldater heiser flagg i en rekke av de samme landsbyene. Russernes videoer ser ut til å vise samtidige opptak. Summen er at det ukrainske narrativet om en vellykket motoffensiv i dette området langt på vei ser ut til å være konstruert – på samme måte som vi gjentatte ganger har sett gjennom krigen.

Financial Times, som har vært en av krigens ivrigste vestlige forkjempere, publiserte denne uken en lang artikkel om Ukrainas akutte luftforsvarsunderskudd – og innrømmet at dette «setter i fare det ukrainske momentumet fra de siste månedene». Det er en eiendommelig formulering, siden det ikke har eksistert noe ukrainsk momentum de siste månedene: Kostiantynivka er tapt, Lyman er tapt, Orehiv er omringet, Kharkiv er truet fra tre retninger og Dobropillja er under storming. Financial Times lever fremdeles i en parallellrealitet, men begynner å ane konturen av den faktiske.

Russland advarer Tyrkia – og noe mer enn ord

Russlands utenriksdepartement sendte fredag en skarp note til de amerikanske og tyrkiske regjeringene etter at det ble kjent via det amerikanske Kongresset at Tyrkia vil overføre til Ukraina: 12 HIMARS-rakettartillerisystemer, 47.000 klaseammunisjonskrevere av 203 mm kaliber og 70 Atacms-taktisk ballistiske missiler. Det russiske utenriksdepartementet karakteriserte leveransen som en eskalering som «ikke vil endre krigens kurs, men som vil skade bilaterale relasjoner alvorlig».

Meldingen er mer enn diplomatisk prosa. Russland peker spesifikt på det Moskva anser som Tyrkias systematiske løgn: Erdogan har gjentatte ganger forsikret Putin om at Tyrkia ikke leverer dødelig militærutstyr til Ukraina – og har gjort det surreptitivt via Svartehavet under dekke av kornhandelen. Nå er skjulet blåst. Russland signaliserer at det er beredt til å gjengjelde på alle fronter – inkludert ved å ramme den tyrkiske turistnæringen og matvareagreer, slik det gjorde etter nedskytingen av det russiske flyet i 2015.

Det faktum at Putin og Erdogan ikke har snakket med hverandre på usedvanlig lang tid – mens de tidligere var i nær ukentlig kontakt – er i seg selv et talende tegn. Forholdet mellom de to landene er under alvorlig press, og den tyrkiske meklerambisjonens troverdighet i Moskva er i ferd med å smelte bort.

Arena-systemet: Russisk panserstyrke kommer tilbake

En viktig militærindustriell nyhet fra den siste uken fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått: den russiske hæren er i ferd med å sette Arena-aktivt forsvarssystem på sine stridsvogner i større skala, etter at systemet ifølge rapporter ble vellykket testet i kamp av general Ivans styrker i Dobropillja-sektoren. Arena er designet for å detektere og ødelegge innkommende antistridsvognsmissiler og FPV-droner med eksplosive projektiler. Dersom russisk panserstyrke kan gjenvinne sin relative immunitet mot droner ved hjelp av Arena – slik de i 2022 var delvis immune inntil ukrainsk dronekrig skalerte opp – vil det bety at russiske stridsvogner og pansrede kjøretøyer igjen kan brukes i rask mekanisert bevegelse. Det er den typen bevegelse som vil bli avgjørende når de befestede byene i Donbass faller og åpent steppeland åpner seg vestover.

Det vestlige misforståelsen av Russlands økonomi

Programmet fra 15. august vier betydelig tid til å dekonstruere det som er blitt en langvarig vestlig misforståelse: at Russland driver en «krigsøkonomi» som er overstrukket og på randen av kollaps. Russlands BNP på kjøpekraftjustert basis er verdens fjerde største – klart foran Tyskland, Frankrike, Japan og Storbritannia. Forsvuts- og sikkerhetsutgifter ligger på rundt 6–7 prosent av BNP – vesentlig lavere enn USAs forsvarsutgifter under Vietnam-krigen. Budsjettunderskuddet er rundt 2,5 prosent av BNP – uproblematisk for en stat med Russlands energiinntekter.

Russlands driftsbalanseoverskudd i andre kvartal 2026 var 21 milliarder dollar – ti ganger høyere enn i samme kvartal 2025, drevet av høyere oljepriser. BNP-veksten er 1,3 prosent og akselererer. Det er ikke bildet av en økonomi som bryter sammen. Det er bildet av en økonomi som vokser mens den fører krig.

Den vestlige troen på at Russland er en «bensinstasjon som later som om det er et land» – med et BNP sammenlignbart med Spania eller Nederland – er blitt tilbakevist av virkeligheten gjentatte ganger siden 2022. Det forstyrende er at denne erkjennelsen ikke har ført til en grunnleggende revurdering av den vestlige strategien. I stedet er hvert bevis på russisk suksess blitt bortforklart med «krigsøkonomi-argumentet» – ideen om at Russland er et annenrangs land som er i ferd med å kjøre seg selv i senk. Det er en forestilling som gjør det mulig å opprettholde alle de politiske premissene man la til grunn i 2022, uansett hva virkeligheten viser.

Artikkelen fra Jerusalem Post om at Israel er «forbauset over hastigheten» der Iran gjenoppbygger sitt ballistiske missilarsenal – de produserer mer enn de avfyrer – er et tilleggseksempel på det samme mønsteret: undervurdering av motstanderens industrielle kapasitet, som er resultatet av en arroganse som krever at verden tilpasser seg den vestlige verdensbildet snarere enn omvendt.

Artilleriskandalen: 500 millioner dollar – og ikke ett eneste skall

I forbifarten av et sentralt industripolitisk poeng: det halvmilliard dollar dyre fabrikkanlegget som General Dynamics bygde for å produsere 155 mm artilleriammunisjon ved hjelp av importerte roboter og maskiner fra Tyrkia, har to år etter sin opprinnelige åpningsdato ennå ikke produsert ett eneste funksjonelt artillerikrevere. Problemer med maskinstål, eksplosivfyllere og produksjonsprosess. Dette er bredt rapportert i amerikansk presse. Den vestlige forsvarsindustrielle kapasiteten er ikke bare utilstrekkelig dimensjonert for en langvarig utmattelseskrig – den er i mange tilfeller ikke engang i stand til å levere det den lover.

Det totale bildet per 15. august 2026

Azov-brigadene, Ukrainas beste styrker, taper i Dobropillja. Tyrkia er i ferd med å tape sin rolle som nøytral megler mellom Russland og Ukraina. Den vestlige luftvernkapasiteten er uttømt. Den vestlige artillerikapasiteten er langt under det som er nødvendig. Russlands økonomi vokser. Russlands forsvarsindustrielle kapasitet øker. Og alle diplomatiske kanaler er i praksis stengt.

Det er lørdag 15. august 2026. Krigen er inne i sin avgjørelsesfase. Og Vesten har ikke noe svar.