Ukraina er i ferd med å bli fullstendig blokkert til lands, til sjøs og i luften. A-50-overvåkingsfly og Rassvet-systemet gjør droneoffensiven til noe fortid. Aleksijivka er i ferd med å falle

Ismajil og Reni: Donau-portene er angrepet

Natt til 13. august gjennomførte russiske styrker angrep mot de ukrainske Donau-havnene Ismajil og Reni – Ukrainas siste operative korneksportterminaler etter at Svartehavshavnene ble stengt i juli. Russisk forsvarsdepartement bekreftet angrep mot den ukrainske marinens kommandopost i Reni og et midlertidig deployeringspunkt for ukrainske styrker i Ismajil, samt havneinfrastruktur brukt til lossing og lagring av militært gods. Angrepene ble utført av Geran-4 Seeker-droner. Ismajil kommunes militæradministrasjon bekreftet angrepet og at det hadde brutt ut brann i havneinfrastrukturen, og at deler av byen var uten strøm, vann og kloakk. Romania skramlet to F-16-jagerfly fra Borcea-basen etter at radarsystemer registrerte en gruppe droner over Ismajil nær den rumenske grensen.

Det strategiske innholdet i disse angrepene er ikke vanskelig å lese. Reni huser marinens kommandopost for den gjenværende ukrainske Donau-flotillen – det som er igjen av den ukrainske marinen etter at den ble presset ut av Svartehavet. Ismajil er et fremskutt oppsettingspunkt for ukrainske tropper, med nøkkeldokker og militære lagre. Etter at Svartehavshavnene ble blokkert i juli, ble Donau-havnene den siste funksjonelle maritime forsyningskorridoren for militærgods fra Romania og andre NATO-land. Disse angrepene er ikke bare en taktisk suksess – de er et strategisk steg mot å kutte Ukrainas siste maritime forsyningskanal.

Det totale bildet: En blokkade av hele Ukraina

Det som nå tegner seg er et bilde av en planmessig, koordinert og gradvis fullstendig blokkade av Ukraina fra alle retninger. Til sjøs er Svartehavshavnene stengt – ifølge Ukrainas egne myndigheter har ingen kommersiell skipsfart funnet sted fra ukrainske havner siden 22. juli. Til lands kuttes veiene vestover fra Odessa ved hjelp av Geran-droner som angriper kjøretøyer og bensinstasjoner langs veiene nord og vest for byen. Til lufts er sivilflytrafikk over Ukraina i praksis umulig – ingen transportfly forsøker å lande på ukrainske flyplasser. Og nå – Donau-portene.

Russiske Geran-4-droner gjennomfører angrep mot kjøretøyer langs veiene nord og vest for Odessa – noe russerne aldri har gjort tidligere. Den eneste logiske forklaringen er at disse dronene nå kommuniserer via Rassvet-satellittsystemet og styres av bakkeoperatører på russisk territorium. Det betyr at dronenes geografiske rekkevidde utvides i takt med at flere Rassvet-satellitter skytes opp og manøvreres på plass. Ukrainsk nettmedia og Telegram-kanaler er i ferd med å ta inn over seg hva dette betyr: Rassvet er i ferd med å gjøre Geran-4-droner operativt tilgjengelige over hele Ukrainas territorium, inkludert vest – og at dette skjer raskere enn ukrainsk etterretning hadde forutsett.

Dnipr-broene forblir intakte – ikke fordi russerne ikke er i stand til å ødelegge dem, men fordi de ser ut til å ha en langsiktig plan for dem. Interdiksjonen av vestlig militærgods skal ikke skje ved broene – den skal skje lenger vest, etter hvert som Geran-dronenes rekkevidde og presisjon øker. Russerne gjør, som de pleier, alt klart for maksimal simultanvirkning: Rassvet-systemet operativt, sjøblokaden innført, og deretter en gradvis innstramming av vestlandforbindelsene. Det er den russiske militære stilen – ikke å kaste alt inn i kampen med en gang, men å bygge opp kapasitetene slik at alt slår inn simultant.

Aleksijivka og Dobropillja: Det sørlige Donbass kollapser

Fra slagmarken: russisk forsvarsdepartement rapporterte onsdag om intense kamper inne i Aleksijivka – satellittbyen umiddelbart sør for Dujivka og nord for Kramatorsk. Russiske militærkilder melder at ukrainsk motstand i Aleksijivka er «svakere enn forventet» og at ukrainerne i stigende grad trekker seg tilbake. I tillegg ble landsbyen Petrivka, vest for Dujivka, inntatt av russiske styrker og bekreftet av russisk forsvarsdepartement samme morgen.

Kombinert med russiske fremrykninger i Toretsk og Vasutynske – begge bekreftet i foregående dagers oppdateringer – fremstår det sørlige og sørøstlige forsvaret av Slavjansk-Kramatorsk-konurbasjonen i ferd med å smuldre. En russisk militærkommandant i området gjengitt av forsvarsdepartementet uttalte at han og hans menn befinner seg i Lyman og at «oppryddingen fortsetter». En ukrainsk styrke er ifølge russiske rapporter fanget øst for Siverskij Donets-elven nær Barova og er i ferd med å bli omringet. Fallet av Lyman – bekreftet militært, om enn ikke formelt kunngjort – ser ut til å vente på eliminering av de gjenværende ukrainske enhetene.

I Dobropillja er de siste russiske rapportene om aktive kamper inne i byens gater. Den ukrainske militærbloggeren Stanislav Kapivnik og den russiske analytikeren Marat Khajrulin er enige: Deepstates kart gjenspeiler ikke det faktiske situasjonsbildet. Vestlige medier og trolig det ukrainske militærlederskapet selv opererer på grunnlag av kart som ikke lengre tilsvarer virkeligheten.

A-50 AWACS-flyene er tilbake i drift – og ukrainsk droneoffensiv er i ferd med å bli gammel nyhet

Det finnes nå rapporter – og det er publisert bilder fra russiske baser i vest – om at minst ett nyoppdatert Beriev A-50 overvåkingsfly har gjenopptatt tjeneste etter at Russland brukte de siste to til tre årene på å bringe sine A-50-reserver tilbake fra lagre. Russland disponerer til sammen 25 A-50 i varierende driftstilstand, og russerne ser nå ut til å ha gjort seks til åtte av dem operative igjen. Disse flyene – Russlands svar på det amerikanske E-3 Sentry AWACS-systemet – er designet for nettopp den oppgaven Russland nå trenger å løse: å detektere, spore og koordinere nedskytingen av lavtflygende langsomme fartøyer som ukrainske droner.

Dersom A-50-flyene opererer inne i russisk luftrom – utenfor rekkevidden av ukrainsk luftvern – og sender sanntidsdata til russiske luftvernsystemer langs hele frontlinjen og dypt inn i russisk territorium, vil det drastisk forbedre Russlands evne til å skyte ned ukrainske droner og Flamingo-kryssermissiler allerede under deres tilnærming til russisk territorium. Kombinert med Rassvet-systemet og den stadig mer effektive Pantsir-kanon-luftvernen nær viktige russiske mål, er det overveiende sannsynlig at den ukrainske droneoffensiven etter hvert vil flate ut og bli stadig mindre effektiv.

Ukrainas svar er å sende stadig større mengder droner – natt til 13. august ble det rapportert om over 360 ukrainske droner skutt ned over russiske regioner og over Svartehavet og Asovhavet. Russland skjøt ned de aller fleste ved hjelp av kanoner og maskingevær – langt billigere enn interceptorraketter, og uuttømmelige. Kostnadsforholdet er dermed ikke bare ufordelaktig for Ukraina – det er strukturelt umulig å bære over tid.

Donau-havnene og Romania: Et nytt friskilt grenseproblem

Angrep mot Ismajil og Reni skjer like ved grensen til Romania, og de rumenske F-16-ene som ble skramlet var i posisjon til å observere droneaktiviteten direkte. Det er tredje gang i løpet av en måned at et NATO-land scrambler jagerfly i tilknytning til russiske droneoperasjoner nær grensen til Ukraina. Politisk er dette smertefritt for Russland – Romania er ikke mål, og Russland treffer nøyaktig de militære og logistiske anleggene det har annonsert at det vil treffe. Men det understreker det geopolitiske ubehaget langs NATOs østflanke.

NATO-rådet har holdt ambassadørmøte og skyldt på Russland for de siste droneincidentene i Romania og Polen. Uttalelsen har ingen konkret konsekvens utover den diplomatiske notisen.

Det rette svaret – og rådet ingen ber om

Krigen er nå, ifølge helheten av de militære, diplomatiske og energimessige trendene som er analysert over de siste ukene, inne i en avgjørelsesfase som vil spille seg ut over de kommende månedene. Det britiske militæret har forsøkt å nå russiske generalstaber i Moskva og St. Petersburg – og blitt avvist. Witkoff og Kushner er tilsynelatende ikke velkomne i Moskva med mindre de har noe nytt å si. Europas diplomatiske kanaler til Russland er nærmest fullstendig ikke-operative etter tre og et halvt år med konsekvent avvisning.

Rådet som ingen ber om, men som situasjonen krever: den britiske utenriksministeren Ed Miliband bør ringe Lavrov – ikke med en fredsplan, ikke med betingelser, men med et enkelt budskap: Storbritannia ønsker å forstå Russlands syn og høre hva de har å si. En slik henvendelse bør gjøres diskret, uten garantier for utfall, og uten å stille Ukraina foran en ferdig forhandlet løsning. Men den bør gjøres. Hver dag uten diplomatisk kontakt er en dag der regningen vokser – og der det som var mulig å forhandle frem forrige uke, er litt vanskeligere å forhandle frem denne uken. Det er den enkle aritmetikken i en krig Vesten ikke er i ferd med å vinne.