Steve Witkoff og Jared Kushner reiste direkte fra forhandlingene i Abu Dhabi til Moskva for å møte Vladimir Putin. Hensikten var å få den russiske presidenten til å åpne for europeisk deltakelse i fredsforhandlingene og undersøke om det finnes rom for å bringe partene nærmere en våpenhvile. Men møtet i Kreml viste at Russland ikke har til hensikt å oppgi sine viktigste krav. Putin fastholder at en varig løsning i Ukraina forutsetter en ny sikkerhetsordning, at utenlandske styrker ikke kan utplasseres på ukrainsk territorium, og at de territorielle spørsmålene må avgjøres ut fra det Russland betrakter som sine statsgrenser.
Møtet fant sted bare ett døgn etter at de trilaterale samtalene i Abu Dhabi ble avsluttet uten gjennombrudd i de politiske spørsmålene. Partene oppnådde enighet om en omfattende fangeutveksling, men sto fortsatt langt fra hverandre i spørsmålene om territorier, våpenhvile og sikkerhetsgarantier.
Det uvanlige ved Moskva-møtet var at den russiske delegasjonen også omfattet Vladimir Medinskij, som nettopp hadde ledet forhandlingene i Abu Dhabi. Ved tidligere møter med Witkoff og Kushner hadde Putin vanligvis vært ledsaget av utenrikspolitisk rådgiver Jurij Usjakov og investeringsutsending Kirill Dmitrijev. Denne gangen satt også mannen som hadde fremført Russlands krav overfor amerikanerne og ukrainerne, ved Putins side.
Det signaliserte kontinuitet mellom forhandlingsposisjonen i Abu Dhabi og budskapet fra den russiske presidenten. Amerikanerne fikk ikke en ny og mer fleksibel motpart ved å gå direkte til Putin.
Fire regioner og én grense
Det territorielle spørsmålet er fortsatt blant de største hindringene for en avtale. Ukraina ønsker en våpenhvile langs den eksisterende frontlinjen, mens Russland krever anerkjennelse av sitt krav på Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson – fire ukrainske regioner som Russland erklærte annektert i 2022, uten å kontrollere dem fullstendig.
I sine innledende uttalelser til de amerikanske utsendingene avviste Putin tanken om å gjøre dagens frontlinje til grunnlag for en varig avtale.
Hans argument var at partene ikke engang er enige om hvor frontlinjen går. Ukraina og Russland gjør motstridende krav på kontroll over flere områder, og det finnes såkalte gråsoner der situasjonen på bakken er omstridt. Dersom en fremtidig avtale baseres på disse linjene, vil selve grensedragningen kunne bli gjenstand for endeløse diskusjoner.
Putin hevdet derfor at bare én demarkasjonslinje er tilstrekkelig entydig: statsgrensen. Med dette sikter Moskva til grensene Russland selv har innlemmet i sin lovgivning, inkludert de fire annekterte regionene.
Dette innebærer et langt mer omfattende krav enn å fryse krigen der styrkene står i dag. Russland krever i praksis at Ukraina skal oppgi også områder det fortsatt kontrollerer innenfor disse regionene.
Medinskij hadde allerede etter Abu Dhabi-samtalene understreket den samme posisjonen. Ifølge hans uttalelser skal territorier Russland betrakter som sine egne, tilbakeføres enten gjennom forhandlinger eller militære operasjoner. Han ga heller ingen indikasjoner på at russiske styrker skulle trekkes tilbake fra områder de holder i andre ukrainske regioner.
For Washington er dette et alvorlig problem. En avtale om våpenhvile langs frontlinjen er i seg selv vanskelig å oppnå. Et krav om full ukrainsk tilbaketrekning fra fire regioner gjør avstanden mellom partene enda større.
Kostiantynivka som diplomatisk test
Under møtet foreslo Putin også en humanitær operasjon i Kostiantynivka i Donetsk-regionen, etter mønster fra en tidligere operasjon i Olesjky.
Putin hevdet at mellom 400 og 500 sivile fortsatt befant seg i byen, og foreslo at representanter for begge lands menneskerettighetsombud, sammen med internasjonale journalister, skulle få adgang til å organisere en evakuering. Russland kunne ifølge presidenten rydde adkomstveiene for miner i løpet av fem dager.
Forslaget hadde imidlertid også en annen funksjon.
Putin utfordret Ukrainas påstander om fortsatt kontroll over Kostiantynivka. Dersom ukrainerne mener de kontrollerer byen, kunne de garantere sikkerheten på sin side. Dersom Russland kontrollerer byen, ville Russland gjøre det samme.
En slik operasjon ville dermed ikke bare kunne evakuere sivile, men også gi utenlandske observatører anledning til å undersøke hvem som faktisk kontrollerer området.
Forslaget er bekreftet gjennom offentlig omtale av Putins uttalelser. Det er foreløpig ikke avklart om Ukraina vil godta en slik ordning.
Kostiantynivka har vært et sentralt punkt i Ukrainas forsvarslinje i Donetsk. Spørsmålet om kontroll over byen har derfor betydning både militært og politisk. En internasjonalt observert operasjon ville kunne gjøre det vanskeligere for partene å opprettholde motstridende beskrivelser av situasjonen.
Putin avviser utenlandske styrker i Ukraina
Den kanskje mest grunnleggende uenigheten gjelder hvilken sikkerhetsordning som skal eksistere etter krigen.
Putin gjentok at Russland ikke vil godta utenlandske militære styrker på ukrainsk territorium, heller ikke etter en fredsavtale. Han fremholdt at en slik utplassering ville utgjøre en trussel mot russisk sikkerhet og kunne føre til at krigen fortsatte.
Dette rammer direkte de europeiske planene om en internasjonal stabiliseringsstyrke som skal bidra til å garantere Ukrainas sikkerhet etter en våpenhvile.
Putin stilte spørsmål ved selve rekkefølgen europeerne foreslår. De ønsker først en våpenhvile, deretter sikkerhetsgarantier og til slutt diskusjoner om en bredere europeisk sikkerhetsordning. Russland krever at sikkerhetsordningen avklares først, nettopp fordi Moskva mener at de europeiske garantiene kan innebære militær tilstedeværelse i Ukraina.
Den russiske presidenten viste samtidig til Trumps forslag om å etablere instrumenter for sikkerheten i Europa som helhet. Dette knytter Ukraina-forhandlingene til Russlands langvarige arbeid for en ny sikkerhetsarkitektur, som Moskva i et bredere perspektiv ønsker å utvikle for hele Eurasia.
Russland forsøkte allerede i desember 2021 å fremforhandle avtaler med USA og NATO om blant annet stans i videre NATO-utvidelse og begrensninger på alliansens militære utplasseringer i Øst-Europa. De forslagene ble ikke akseptert.
Nå er spørsmålet igjen blitt en del av forhandlingene om Ukraina. Etter møtet bekreftet Usjakov at Moskva er rede til å innlede diskusjoner med Washington om en ny sikkerhetsarkitektur, samtidig som Russland fastholder motstanden mot utenlandske styrker i Ukraina.
Europa frykter å bli trukket inn i en større forhandling
De europeiske regjeringene står dermed overfor et diplomatisk dilemma.
De ønsker en plass ved forhandlingsbordet, men Russland gjør en bredere diskusjon om sikkerhetsarkitekturen til en sentral del av prosessen. Flere europeiske ledere motsetter seg nettopp dette.
Estlands statsminister Kristen Michal beskrev situasjonen som en felle. Han advarte mot at europeisk deltakelse i Ukraina-forhandlingene skulle bli betinget av diskusjoner om NATO og Europas militære sikkerhetsordning.
Samtidig har europeerne ennå ikke utpekt en felles hovedforhandler. Det gjør det vanskeligere å etablere en samlet forhandlingsposisjon overfor Moskva.
Etter møtet i Kreml sa imidlertid Witkoff at europeiske representanter ville delta i neste forhandlingsrunde. Den russiske siden var mer tilbakeholden. Usjakov bekreftet viljen til å diskutere sikkerhetsordningen, men stilte fortsatt spørsmål ved europeernes politikk overfor Ukraina. Euronews+1
Dette viser at det fortsatt er forskjell mellom amerikansk optimisme om forhandlingsformatet og russisk vilje til å akseptere europeernes betingelser.
Amerikanerne reiste videre til Dublin for å orientere Zelenskyj og de europeiske lederne om samtalene. Trump og Putin ventes dessuten å fortsette diskusjonene under APEC-møtet i Kina senere i november.
Tiden arbeider ikke nødvendigvis for en våpenhvile
Den diplomatiske fastlåstheten kommer samtidig som Russland fortsetter angrepene mot ukrainsk infrastruktur og militære stillinger.
Det meldes om nye angrep mot Kyiv og Zaporizjzja, mens russiske styrker hevder å ha gjenopptatt fremrykningen flere steder langs fronten. Særlig i Zaporizjzja-regionen kan utviklingen få betydning dersom russiske styrker fortsetter vestover og presser ukrainske forsvarsstillinger nord for Orikhiv. Omfanget av de siste territorielle endringene er fortsatt uavklart.
Situasjonen gir forhandlingene en tidsdimensjon som partene vurderer forskjellig.
Washington ønsker å avslutte krigen gjennom en avtale. Ukraina og de europeiske støttespillerne ønsker en våpenhvile som kan stanse ytterligere territorielle tap. Russland ser derimot ut til å være innstilt på å fortsette de militære operasjonene inntil det enten oppnår sine mål på slagmarken eller får gjennomslag for sine sikkerhetspolitiske krav.
Dermed står forhandlingene overfor et grunnleggende problem: Den løsningen amerikanerne forsøker å oppnå raskt, forutsetter kompromisser Russland foreløpig ikke har vist vilje til å inngå.
Møtet i Moskva har ikke fjernet denne motsetningen. Det har gjort den tydeligere.
