Nordbroen rammet – nøyaktig som ventet
Russiske styrker angrep lørdag Kievs nordlige bro over Dnepr, skadet veibanen og trolleybusskablene og stanset trafikken i retning høyre bredd. Det kom etter flere angrep mot Sørbroen de foregående dagene, som allerede hadde skapt omfattende trafikkproblemer i en by der mer enn en tredjedel av de rundt tre millioner innbyggerne bor på venstre bredd, mens store deler av arbeidslivet ligger på den andre siden av elven.
Bildene som sirkulerte var talende: folk forlot bilene og gikk til fots over broene for å komme seg videre mens trafikken sto fast.
Russland har unngått systematiske angrep på disse broene gjennom hele krigen, til tross for at de er selve livsnerven som binder sammen øst- og vestbredden av byen. Nå er den tilbakeholdenheten over.
Sørbroen er blitt truffet gjentatte ganger, blant annet i selve bærekonstruksjonen. Ukrainske myndigheter meldte etter det første angrepet at det ikke var funnet kritiske strukturelle skader, men nye angrep fulgte, og trafikken ble igjen begrenset.
Det er foreløpig ikke dokumentert at de spesialiserte Geran-stridshodene faktisk har kuttet bærekablene på Sørbroen. Men Russland har allerede demonstrert en ny stridshodetype konstruert for nettopp å skjære gjennom høyspentmaster og stålkonstruksjoner, og broene er nå åpenbart blitt en del av mållisten.
Nordbroen ble først stengt etter lørdagens angrep. Senere samme dag oppga bymyndighetene at trafikken igjen gikk normalt over Nordbroen, mens særlige restriksjoner fortsatt gjaldt enkelte andre kryssinger under flyalarm.
Det avgjørende er derfor ikke om to broer akkurat nå er fysisk stengt. Det er at Russland har vist at det kan ramme dem gjentatte ganger.
Dersom angrepene fortsetter mot de viktigste kryssingene, kan byen i praksis deles i to i stadig lengre perioder – uten at en eneste bro trenger å kollapse fullstendig.
Guardian: «Fienden river byen vår i stykker»
«Vi kan ikke lenger late som vi lever i fredstid», sa Klitsjko til Guardian, etter flere dager med angrep mot byen. Ordføreren frykter at Russland vil fortsette mot de øvrige broene og dermed lamme bevegelsen over Dnepr.
Artikkelen, med den talende tittelen «Fienden river byen vår i stykker», avsluttes med et sitat fra en anonym vestlig diplomat: Russlands plan er å fryse Kiev ut og kaste byen tilbake til steinalderen.
Vestlige diplomater sier offentlig at de har til hensikt å bli værende – å forlate ville gi Moskva en propagandaseier og signalisere at Ukraina blir forlatt.
Privat forteller to seniordiplomater at beredskapsplaner nå utarbeides for å flytte ambassadene til Lvov eller Øst-Polen.
Russland sier det rett ut
«Russlands væpnede styrker vil fortsette å gjennomføre massive gjengjeldelsesangrep. Ansvaret for eventuelle negative konsekvenser hviler fullt og helt på dem som ignorerer denne advarselen.»
Dette er ikke en ny trussel. Det er en gjentakelse av noe Russland har sagt flere ganger siden mai – og som landet nå faktisk følger opp med en langt mer omfattende luftkampanje mot Kiev.
Den første advarselen kom allerede tidlig i mai fra det russiske forsvarsdepartementet, som varslet diplomatiske representasjoner om å evakuere dersom Ukraina forsøkte å forstyrre markeringene rundt 9. mai.
Den 25. mai kom en ny og langt mer omfattende advarsel om systematiske angrep mot forsvarsindustri og såkalte «beslutningssentre» i Kiev. Russland ba samtidig igjen diplomater og andre utlendinger om å forlate byen.
De som avfeide dette som ren bløff har i hvert fall tatt feil om én ting: luftkampanjen kom.
Hvorfor dette henger sammen med fronten – ikke adskilt fra den
Det finnes en utbredt oppfatning i vestlige medier om at angrepene mot Kiev og kampene på bakken er to atskilte historier – at Russland bomber hovedstaden fordi offensiven i øst har stoppet opp.
Det er en misforståelse.
Kiev er hengselet som binder det vestlige og østlige Ukraina sammen. Faller jernbanen, broene, energisystemet og internett samtidig, mister hæren selve ryggraden den trenger for forsterkninger, ammunisjon, drivstoff og mat.
Det er nettopp derfor luftoffensiver føres i utgangspunktet.
Fronten: Dobropolje ryddes, Orekhov presses stadig hardere
Departementet oppga samtidig rundt 20 ukrainske soldater «nøytralisert». Det lave tallet kan tyde på at garnisonen allerede var relativt tynn før det russiske gjennombruddet, og at deler av kampene nå dreier seg om å sikre områder russiske styrker allerede har trengt inn i.
Det er likevel en slutning, ikke noe det russiske forsvarsdepartementets tall alene kan bevise.
I Zaporozje-regionen nærmer russiske styrker seg Omelnik. Russiske frontmeldinger 3. oktober plasserte russiske styrker ved veien Orekhov–Omelnik og i utkanten av selve Omelnik, mens harde kamper fortsatte i den nordlige delen av Orekhov og ved Preobrazjenka.
Readovka går lenger og beskriver operasjonen som sluttfasen i nedkjempelsen av Orekhovs befestede område. Avisen skriver imidlertid selv at ukrainske styrker fortsatt holder nordlige Orekhov, Preobrazjenka og Omelnik.
Det er derfor for tidlig å slå fast at kjelen er fullstendig lukket eller at slaget allerede er avgjort.
Lenger sør, ved Dneprs østbredd, har russiske styrker samtidig gjenvunnet deler av terrenget de tidligere mistet. Dersom fremrykkingen fortsetter nordover gjennom vinteren, vil retningen etter hvert føre mot selve Zaporozje.
Om Andrej Biletskijs mye omtalte offensiv ved Liman kommer det stadig mindre informasjon – et stillhetens mønster som i seg selv er talende.
Russiske kilder hevder at Liman fortsatt er under russisk kontroll, og beskriver mye av den ukrainske aktiviteten lenger nord som mindre raid snarere enn en sammenhengende offensiv. Ukraina hevder på sin side fortsatt fremgang i Operasjon Vivaldi.
Med regnsesongen rett rundt hjørnet er tidsvinduet for større operasjoner over åpent terreng uansett i ferd med å krympe.
Den stille offensiven i Kharkov
Den russiske militæranalytikeren Sergej Poletajev har pekt på noe som fortjener mer oppmerksomhet enn det får: den russiske fremrykningen øst i Kharkov-regionen har vært uvanlig lite omtalt, overskygget av de mer dramatiske hendelsene i Donbass og luften over Kiev.
Dersom Velikij Burluk faller og russiske styrker klarer å knytte denne aksen tettere sammen med styrkegruppe Vest ved Kupjansk, åpner det muligheten for et videre press sørover mot Izjum.
Det vil i så fall ha direkte betydning for de ukrainske stillingene nord for Slavjansk.
Det er, med andre ord, en front som kan vise seg avgjørende for utfallet i selve Donbass, selv om den knapt nevnes i vestlige medier.
Hva skjer dersom Kiev faktisk tømmes
Forestill deg scenariet noen uker eller måneder frem: ambassadene flytter til Lvov eller over grensen til Polen, den ukrainske sivile administrasjonen følger etter, og Zelenskij selv blir sittende igjen i en by som i praksis ikke lenger fungerer som hovedstad.
Det ville ikke lenger være et inntrykk av at Kiev er forlatt – det ville være en kjensgjerning.
Den ukrainske regjeringens evne til å opprettholde kontroll over hele landet ville svekkes, og en følelse av at krigen er i ferd med å tapes ville kunne spre seg. Noen vil flykte vestover. Andre vil forsøke å tilpasse seg den situasjonen som oppstår der de bor.
At enkelte også kan velge å reise østover til Russland er mulig, men det er på dette tidspunktet spekulasjon.
For Vesten reiser dette et ubehagelig spørsmål: dersom det ikke lenger er mulig å opprettholde direkte personlig kontakt med Zelenskij og den ukrainske ledelsen fordi transportforbindelsene er sterkt svekket – eller fordi ledelsen selv har flyttet vestover – vil europeiske skattebetalere og regjeringer fortsatt være villige til å sende stadig større summer østover dersom den militære situasjonen samtidig forverres?
Ukraina har allerede fått et EU-lån på 90 milliarder euro for 2026 og 2027.
Og reaksjonen i Brussel er ikke lenger udelt positiv.
«Det føles som om vi vanner ørkenen», sa en anonym europeisk diplomat til Le Monde.
Det minner om John F. Kennedys gamle bilde av bistanden til Sør-Vietnam: et glass vann som gir lindring en kort stund, før tørsten kommer tilbake.
Forskjellen er at hvert glass i Ukrainas tilfelle ser ut til å måtte være større enn det forrige.
Comments
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.