Historisk møte mellom Putin, Trump og Xi Jinping i Kina
Presidentene Vladimir Putin, Donald Trump og Xi Jinping møttes torsdag 19. november i Shenzhen i Kina til et historisk trilateralt toppmøte. De tre lederne vedtok en felles erklæring om internasjonal sikkerhet, energiforsyning, reform av FN og begrensninger på Den internasjonale straffedomstolens myndighetsutøvelse. For Putin representerer erklæringen en betydelig diplomatisk seier. Han har fått USA og Kina til å slutte seg til formuleringer som styrker Russlands argumentasjon i spørsmål om energiforsyninger, sanksjoner og internasjonal strafferett, samtidig som Russland anerkjennes som en av de tre sentrale stormaktene. Samtidig gjorde Putin det klart at Russland ikke vil godta nye lokale våpenhviler etter Ukrainas angrep på Kertsjbroen, og varslet en kraftig russisk gjengjeldelse.
Møtet varte i omtrent halvannen time og fant sted i forbindelse med APEC-toppmøtet. Ifølge Putin var det Xi Jinping som tok initiativet til å samle de tre presidentene.
Den kinesiske presidenten fungerte som vert, og det ble offentliggjort bilder av de tre lederne samlet rundt forhandlingsbordet. Møtet demonstrerte at Kina, Russland og USA fortsatt kan samarbeide om enkelte internasjonale spørsmål til tross for deres omfattende politiske og økonomiske motsetninger.
Den viktigste nyheten var imidlertid ikke fotografiene eller den vennlige tonen mellom presidentene, men innholdet i den felles erklæringen som Det hvite hus offentliggjorde etter møtet.
Erklæringen inneholder fire punkter og slår innledningsvis fast at de tre landene vil arbeide for strategisk stabilitet og internasjonal sikkerhet.
Den inneholder ingen konkret avtale om Ukraina, men flere av formuleringene kan få betydning for Russlands forhold til USA og Europa.
Enighet om stabile energiforsyninger – en fordel for Moskva
Det andre punktet i erklæringen er særlig interessant i lys av krigen i Ukraina.
De tre landene uttrykker en felles intensjon om å øke produksjonen og leveransene av raffinerte petroleumsprodukter til det internasjonale markedet. De understreker samtidig betydningen av stabile energiforsyninger.
For USA og Kina handler dette blant annet om å sikre tilgangen på drivstoff og begrense forstyrrelser i verdens energimarkeder. For Russland, som er en av verdens største produsenter og eksportører av olje og petroleumsprodukter, har formuleringen en ytterligere betydning.
Ukraina har gjennomført en omfattende kampanje med drone- og missilangrep mot russiske oljeraffinerier og annen energiinfrastruktur. Angrepene har vært ment å redusere Russlands inntekter, forstyrre drivstoffproduksjonen og øke de økonomiske kostnadene ved krigen.
Nå har både USA og Kina sluttet seg til en erklæring som fremhever betydningen av økt produksjon og stabile leveranser av nettopp disse produktene.
Dette innebærer ikke at Washington har forpliktet seg til å stanse ukrainske angrep mot russiske raffinerier. Erklæringen inneholder heller ikke noe uttrykkelig forbud mot energisanksjoner.
Her har Putin oppnådd en viktig diplomatisk gevinst. USA og Kina har undertegnet en erklæring som fremhever økt produksjon av raffinerte petroleumsprodukter og stabile energiforsyninger. Dermed kan Moskva vise til en felles erklæring med Washington når det argumenterer mot ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier og vestlige tiltak som begrenser russisk energieksport. Putin har med andre ord fått et dokument han kan bruke i fremtidige forhandlinger med Trump, selv om erklæringen ikke juridisk forplikter USA til å endre sin politikk.
Spørsmålet blir om denne motsetningen etter hvert vil påvirke amerikansk politikk.
Trump og Xi slutter seg til kritikk av internasjonale domstoler
Et annet punkt i erklæringen gjelder internasjonal rett og statlige lederes immunitet.
De tre presidentene understreker betydningen av statlig samtykke og respekt for offentlige tjenestemenns immunitet. De fremholder også at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og lignende institusjoner ikke må misbruke sin myndighet.
Formuleringen er særlig interessant fordi ICC i mars 2023 utstedte en arrestordre på Vladimir Putin, knyttet til anklager om ulovlig deportasjon og overføring av ukrainske barn.
USA har på sin side vært sterkt kritisk til domstolens behandling av israelske ledere. Verken Russland, Kina eller USA er parter i Roma-vedtektene som etablerte domstolen.
Ved å slutte seg til denne formuleringen har Trump og Xi akseptert en prinsipperklæring som samsvarer med deler av Russlands langvarige kritikk av ICC.
Det betyr likevel ikke at arrestordren mot Putin er opphevet, eller at domstolens medlemsland er fritatt fra sine forpliktelser.
For Putin er dette en ytterligere diplomatisk gevinst. Han er selv etterlyst av ICC, og har nå fått både USAs og Kinas presidenter til å undertegne en erklæring som understreker statlig immunitet og advarer mot misbruk av internasjonale domstolers myndighet. Erklæringen opphever ikke arrestordren, men gir Moskva politisk støtte til argumentasjonen mot domstolens myndighetsutøvelse.
FN-reform og atomvåpen på dagsordenen
Erklæringen inneholder også en forpliktelse til å arbeide for reform av FN, slik at organisasjonen bedre kan håndtere globale utfordringer.
Dette er et spørsmål både Russland og Kina lenge har reist. Dagens sammensetning av FNs sikkerhetsråd gjenspeiler fortsatt maktforholdene etter andre verdenskrig, med USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike som permanente medlemmer.
Flere store land, særlig India og Brasil, har i mange år arbeidet for en mer representativ sammensetning av Sikkerhetsrådet.
Erklæringen spesifiserer imidlertid ikke hvordan reformen skal gjennomføres, eller hvilke land som eventuelt skal få nye permanente plasser.
Det siste punktet gjelder atomvåpen.
De tre presidentene bekrefter at en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes. De lover også å føre samtaler om å redusere atomvåpenrisikoen og motvirke videre spredning.
Dette er en videreføring av et prinsipp som har vært sentralt i rustningskontrollarbeidet siden den kalde krigen.
Men det ble ikke kunngjort noen ny konkret avtale om begrensninger i atomvåpenarsenalene.
Putin: Europa må avklare hva det vil forhandle om
Etter toppmøtet holdt Putin en pressekonferanse der han igjen kommenterte fredsforhandlingene om Ukraina.
Han bekreftet at USA arbeider for å få europeiske representanter inn i forhandlingsprosessen, men understreket at Moskva ennå ikke har akseptert dette.
Putin sa samtidig at det ville være unaturlig å diskutere Europas fremtidige sikkerhetsordning uten europeisk deltakelse. Problemet, slik han fremstilte det, er at de europeiske regjeringene fortsatt ikke har avklart hvilken posisjon de ønsker å fremme.
Russland har derfor invitert europeiske representanter til Moskva for å diskutere deres standpunkter før det tas stilling til en eventuell utvidelse av forhandlingsformatet.
Putin gjentok at Ukrainas fremtidige sikkerhet må inngå i en bredere europeisk sikkerhetsordning, som også ivaretar russiske sikkerhetsinteresser.
Dette samsvarer med Moskvas tidligere uttalelser om at en fredsavtale ikke bare kan dreie seg om territorier og våpenhvile, men også må omfatte grunnleggende sikkerhetspolitiske spørsmål.
Den russiske presidenten fastholdt dessuten at en avtale krever kompromisser, men at Russland ikke vil oppgi det landet betrakter som sine vitale interesser.
Han viste igjen til kravene som ble presentert 14. juni 2024, blant annet ukrainsk nøytralitet og tilbaketrekning av ukrainske styrker fra områdene Russland har erklært annektert.
Kertsjbroen: Putin avviser lokale våpenhviler og varsler gjengjeldelse
Den mest direkte advarselen fra Putin kom da han ble spurt om Ukrainas angrep mot Kertsjbroen.
Russland hadde ifølge presidenten vurdert muligheten for begrensede våpenhviler, blant annet knyttet til angrep mot energiinfrastruktur og skipsfart i Svartehavet.
Men etter de ukrainske angrepene på broen har Moskva lagt disse planene til side.
Putin opplyste at veibroen hadde fått alvorlige skader, mens jernbaneforbindelsen var gjenopprettet. Russland vil reparere broen, men han gjorde samtidig klart at landet kommer til å svare militært.
Han varslet at det russiske svaret ville bli langt mer smertefullt enn angrepet på Kertsjbroen.
Uttalelsen innebærer en tydelig skjerping av den russiske linjen etter angrepene 16.–19. november.
Russland har allerede gjennomført gjentatte angrep mot ukrainske transportforbindelser over Dnipro, blant annet i Kiev og Zaporozje. De har ført til betydelige skader og trafikkbegrensninger, med mulige konsekvenser for de ukrainske styrkenes forsyningslinjer.
Det er foreløpig ikke kjent hvilke mål Russland vil velge som svar på de siste angrepene mot Kertsjbroen, eller når en eventuell ny angrepsbølge vil komme.
Putins uttalelser viser imidlertid at Moskva nå bruker angrepene som begrunnelse for å avvise selv begrensede avtaler om stans i bestemte typer militære operasjoner.
Russisk press ved Oskol og i Donbass
Samtidig fortsetter kampene på bakken.
Russiske militærkilder hevder at styrkene nærmer seg full kontroll over Borova i Kharkov-regionen, sør for Kupjansk. Det rapporteres også om fremrykninger ved Liman og om russiske forsøk på å etablere nye brohoder vest for Oskol-elven.
Lenger sør meldes det om fortsatt russisk press mot ukrainske stillinger omkring Slovjansk og Kramatorsk.
Disse opplysningene er ikke tilstrekkelig uavhengig bekreftet til at de kan behandles som fastslåtte territorielle endringer.
Dersom Russland klarer å styrke sine stillinger ved Oskol og samtidig opprettholde presset fra sør, kan det øke belastningen på Ukrainas forsvar i den nordlige delen av Donbass.
Utviklingen vil også ha betydning for forhandlingene. Moskva har gjentatte ganger gjort det klart at den militære situasjonen på bakken inngår i vurderingen av hvilke betingelser landet vil akseptere.
En diplomatisk gevinst uten fredsavtale
Toppmøtet i Shenzhen har ikke avsluttet krigen i Ukraina og heller ikke ført til noen konkret ny avtale om Europas sikkerhetsordning.
Men Russland har oppnådd noe annet.
Putin har ikke bare deltatt i et historisk toppmøte med USAs og Kinas presidenter. Han har også fått dem til å undertegne en erklæring med formuleringer som på flere områder samsvarer med russiske prioriteringer. Den diplomatiske seieren ligger ikke i at USA har endret sin politikk overfor Russland, men i at Moskva har oppnådd et nytt utgangspunkt for å utfordre denne politikken i kommende forhandlinger.
Samtidig står de europeiske regjeringene fortsatt uten en avklart rolle i forhandlingene med Moskva.
Erklæringen fra Shenzhen endrer ikke i seg selv styrkeforholdet i Ukraina. Den kan imidlertid gi Russland større diplomatisk handlingsrom i de videre samtalene med Washington.
Og mens presidentene diskuterer internasjonal stabilitet, fortsetter krigen. Putins varslede gjengjeldelse etter angrepene på Kertsjbroen viser hvor stor avstanden fortsatt er mellom de diplomatiske erklæringene og utviklingen på slagmarken.


























































































