Det største droneangrepet mot Moskva noensinne – 450 droner mot hovedstaden på Dumavalgets siste dag. Kina svarer Trumps sanksjonslov med varsel om «alle nødvendige tiltak». Nordøst-Kharkov smuldrer

Ukraina gjennomførte natt til søndag sitt hittil største droneangrep mot Moskva, midt i den tredje og siste dagen av det russiske parlamentsvalget. Kilden anslår at rundt 2.000 droner kan ha vært involvert i det samlede angrepet, mens russiske myndigheter oppga at mer enn 1.600 droner var blitt avverget siden lørdag – deriblant rundt 450 på vei mot selve Moskva.

Moskvas ordfører Sergej Sobjanin beskrev det som det største droneangrepet mot hovedstaden noensinne.

Enkelte droner nådde likevel frem til Kapotnja-oljeraffineriet, rundt 15 kilometer fra Kreml, der deler av anlegget ble truffet. Tre personer omkom i Moskva-regionen, rundt 20 ble skadet og omkring 400 beboere ble evakuert fra en boligblokk etter angrepene.

Det er nødvendig å se forbi de umiddelbare overskriftene og spørre hva som reelt sett ble oppnådd.

Med en oppgitt pris på minst 50.000 dollar for selv de billigste ukrainske langtrekkende dronene representerer et angrep med over tusen droner et forbruk på minst 50 millioner dollar – og potensielt langt mer dersom det samlede antallet faktisk nærmet seg 2.000 og Flamingo-missiler også ble brukt.

En ukrainsk analyse for noen uker siden konkluderte med at Moskvas flerlags forsvarssystem er så tett at det kan kreves rundt 1.500 droner for at svært få skal trenge gjennom. Det kan forklare hvorfor et så enormt antall ble brukt denne gangen.

Ingen bilder viser skader nær selve Kreml eller andre sentrale regjeringsbygninger. De dokumenterte treffene kom i hovedsak i Moskva-regionen og ved raffineriet.

Ukraina fortsetter dessuten sin kampanje mot russiske lager- og e-handelsanlegg, til tross for at måneder med slike angrep, ifølge tilgjengelig informasjon, ikke har hatt noen målbar effekt på russisk økonomi eller netthandel – et faktum som i seg selv er overraskende.

En grov vurdering er derfor at kostnaden for å reparere skadene fra dette angrepet, dersom raffineriet holdes utenfor, trolig er betydelig lavere enn kostnaden ved selve angrepet.

Inkluderer man raffineriet, blir regnestykket vanskeligere. Moskva kan oppleve nye forstyrrelser i drivstofforsyningen, men røyksøyler og branner er i seg selv en dårlig målestokk for hvor omfattende den faktiske industrielle skaden er.

Det finnes lite som tyder på at angrepet påvirket selve valghandlingen i noen målbar grad.

Valgdeltakelsen passerte 50 prosent på den siste valgdagen, og myndighetene rapporterte at stemmegivningen fortsatte til tross for både droneangrep og omfattende cyberangrep mot valgsystemene.

To amerikanske kommentatorer kilden viser til, Larry Johnson og John Mearsheimer, har begge nylig besøkt Moskva og beskriver økonomisk stabilitet og en generell følelse av normalitet – ikke ulik situasjonen før den store ukrainske droneoffensiven startet i juni.

Ukraina og dets vestlige støttespillere har brukt enorme ressurser på å rokke ved denne normaliteten. Så langt er det vanskelig å se at de har lykkes.

En detaljert amerikansk analyse av kostnadsforholdet mellom russiske og vestlige våpensystemer, som foreløpig ikke ser ut til å være offentlig tilgjengelig, gir ifølge kilden et oppsiktsvekkende bilde.

En Geran-2-drone – med rekkevidde til mål over hele Ukraina og nå, gjennom reléstasjoner i Hviterussland, også med bedre kommunikasjon langt vest i landet – skal koste bare en brøkdel av selv de billigste dronene Ukraina bruker mot mål dypt inne i Russland.

De mer avanserte, jetdrevne Geran-4- og Geran-5-dronene koster ifølge samme analyse mangedobbelt mer enn Geran-2, men fortsatt vesentlig mindre enn ukrainske langtrekkende angrepsdroner.

Det mest oppsiktsvekkende er påstanden om kostnaden ved å skyte dem ned.

Ifølge analysen kan den akkumulerte prisen på 50-kalibers maskingeværammunisjon og 30-millimeter kanonammunisjon som må brukes for å felle én Geran, overstige produksjonskostnaden for selve dronen.

For de jetdrevne variantene kreves enda større mengder ammunisjon.

Det er fortsatt bedre å skyte ned en drone enn å la den treffe målet sitt. Men dersom forsvareren konsekvent må bruke dyrere våpen eller ammunisjon enn angriperen bruker på selve angrepssystemet, oppstår et grunnleggende logistisk problem.

Ifølge analysen er kostnadsforholdet gunstigere på russisk side, blant annet fordi Russland bruker enklere og billigere materialer i deler av ammunisjonsproduksjonen, med en viss reduksjon i ytelse som motytelse.

Trump hevdet nylig at Ukraina hadde gått med på å stanse angrep mot russisk energiinfrastruktur.

Angrepet på Kapotnja-raffineriet viser at slike angrep likevel fortsetter.

Det er derfor svært sannsynlig at Russland vil svare med et omfattende drone- og missilangrep.

Da Moskva-raffineriet tidligere ble rammet i juni, ble dette kort tid etter fulgt av russisk bruk av Oreshnik-missiler mot Ukraina. Kilden mener det derfor er en reell mulighet for at Oreshnik igjen kan bli brukt.

Rapporter tyder samtidig på at russiske strategiske bombefly er blitt klargjort med Kh-101-kryssermissiler.

Financial Times har nå erkjent det som lenge har vært tydelig: den russiske drone- og missiloffensiven har i økende grad som mål å ramme selve funksjonsdyktigheten i Ukrainas økonomi.

Transport, lagre, industri, energisystemer og eksportkapasitet rammes samtidig.

Med Svartehavshavnene hardt rammet og eksportkapasiteten kraftig redusert er landbrukssektoren kommet under stadig sterkere press.

Nye rapporter beskriver samtidig alvorlige problemer i Ukrainas jern-, stål- og metallurgiindustri – en av landets viktigste gjenværende eksportsektorer.

Kontrasten til Russland er slående: den russiske sentralbanken og Putin selv fastholder at økonomien fortsatt vokser og at reallønningene stiger.

Blant hovedmålene for de russiske angrepene er, ved siden av energisystemet, industrielle anlegg og lagre, også jernbanen.

Et tall som gjentatte ganger har sirkulert, og som kilden mener kan ha ukrainsk opphav, er at rundt 500 lokomotiver skal være satt ut av drift. Tallet er ikke uavhengig bekreftet.

Ukraina søker nå vestlig hjelp til erstatningslokomotiver og reservedeler – noe som kompliseres av forskjeller i sporvidde, konstruksjon og tilgjengelig materiell.

Frankrike og Italia planlegger ytterligere leveranser av det europeiske SAMP/T-luftvernsystemet med Aster-missiler til Ukraina.

Problemet er produksjonsvolumet.

Systemene og missilene produseres i svært begrensede mengder sammenlignet med forbruket i en høyintensiv luftkrig, og Ukraina risikerer derfor å bruke opp nye leveranser raskt.

Enkelte rapporter har dessuten reist spørsmål om systemets resultater i ukrainsk tjeneste – enten som følge av selve systemets begrensninger eller fordi ukrainske operatører fortsatt mangler erfaring med den mest effektive bruken.

I det nordøstlige Kharkov-området fortsetter russiske styrker å dele opp og rydde den innringede lommen der russiske myndigheter hevder at rundt 1.700 ukrainske soldater ble fanget.

Det russiske forsvarsdepartementet oppgir at rundt 700 av dem allerede er drept, såret eller tatt til fange, noe som etter russisk regning etterlater omkring tusen soldater i fortsatt motstand.

Lenger sør, ved Dobropolye, Druzhkovka, Alekseyevo-Druzhkovka og Orekhov, ser situasjonen ut til å forverres raskt, selv om ingen av byene ennå er formelt kunngjort erobret.

Det bør heller ikke nødvendigvis overraske.

Kilden mener det ikke er russisk praksis å tidsbestemme kunngjøringer om erobringer til politiske hendelser som valg, og argumenterer for at det dessuten kan finnes innenrikspolitiske grunner til at Moskva ville unngå store krigskunngjøringer akkurat under valgdagene.

To andre kamper fortjener oppmerksomhet.

Den ene gjelder Sertsjeka i Dnepropetrovsk-regionen, der russiske styrker ifølge russiske rapporter kontrollerer størstedelen av byen mens ukrainsk motstand fortsetter.

Den andre gjelder Novopavlovka i samme region – en tungt befestet by og viktig logistikkbase.

Russiske styrker angrep byen allerede i fjor, og Readovka hevdet på et tidspunkt at de kontrollerte rundt 80 prosent før de senere trakk seg tilbake eller flyttet tyngdepunktet til andre sektorer.

Nå er kampen gjenopptatt fra flere retninger, og russiske kilder hevder igjen at byen nærmer seg fall.

Til tross for at søndag var selve valgdagen i Russland – et opplagt tidspunkt for Ukraina å publisere overbevisende materiale fra en vellykket motoffensiv – har det fortsatt kommet lite videomateriale som dokumenterer de mest omfattende påstandene om Operasjon Vivaldi ved Lyman.

Ukraina har avvist de russiske påstandene, og tidligere materiale dokumenterer enkelte ukrainske fremganger.

Men det mangler fortsatt videodokumentasjon som bekrefter den langt større territorielle fremgangen enkelte meldinger har beskrevet.

Kildens vurdering er derfor at dersom slik dokumentasjon fortsatt uteblir, vil tvilen om offensivens omfang øke – og de russiske dementiene få større troverdighet.

Etter at Trump fredag signerte Lindsey O. Graham-sanksjonsloven, svarte Kinas handelsdepartement med en skarp advarsel.

Kina erklærte at landet konsekvent motsetter seg sekundærsanksjoner mot tredjeland og «forbeholder seg retten til å treffe alle nødvendige tiltak» for å beskytte kinesisk suverenitet, utviklingsinteresser og kinesiske virksomheters legitime rettigheter.

Departementet oppfordret samtidig USA til å bevare stabiliteten i handelsforbindelsene gjennom dialog.

Nøkkelordene er «alle nødvendige tiltak».

I analysen åpner denne formuleringen for muligheten for langt mer omfattende kinesiske mottiltak dersom Washington faktisk forsøker å ramme kinesisk handel med Russland – ikke bare innen sjeldne jordarter, men potensielt også andre strategiske metaller, materialer og industrivarer.

Det følger en tilsvarende hard reaksjon fra India noen dager tidligere.

For andre gang på kort tid signaliserer dermed en av verdens største økonomier at amerikanske sekundærsanksjoner ikke nødvendigvis vil bli møtt med ettergivenhet.

Rapporter tyder på at amerikanske bombefly har tatt av fra baser i Storbritannia som ledd i forberedelser til et mulig større amerikansk angrep i Midtøsten – med houthiene i Jemen som det mest sannsynlige målet, og Iran som en annen mulighet.

Dette skjer mens Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman står under stadig større press fra den regionale eskaleringen.

I stedet for å kontakte Putin – som har et godt personlig forhold til den saudiske kronprinsen og betydelig innflytelse i Teheran – henvendte Saudi-Arabia seg til Kina.

Ifølge rapportene ba Riyadh Beijing bruke sin innflytelse over Iran for å få kontroll på houthienes angrep.

Kilden beskriver det kinesiske svaret som kjølig: Beijing var villig til å videreformidle budskapet, men ønsket ikke å påta seg ansvaret for å tvinge Iran til å levere det resultatet Saudi-Arabia ønsket.

Andre rapporter har samtidig beskrevet kinesiske henvendelser til Teheran om å bruke iransk innflytelse på houthiene. Hvor hardt Beijing faktisk presser Iran, er derfor uklart.

En mulig bakgrunn ligger i Financial Times’ rapportering om at den saudiske sentralbanken i fjor trakk seg fra en kinesisk plattform for valutabytteavtaler mellom sentralbanker.

Det skjedde i samme periode som Mohammed bin Salman valgte å ikke gå videre med fullt saudisk BRICS-medlemskap.

I analysen tolkes dette som del av en saudisk tilbakevending mot Washington etter Trumps politiske comeback – og som noe Beijing neppe har glemt.

Vestlig presse fylles nå av artikler og kommentarer om at europeerne må godta større forsvarsbudsjetter, høyere skatter og kutt i andre offentlige utgifter for å forberede seg på en mulig fremtidig konflikt med Russland.

En alternativ forklaring på den stadig skarpere retorikken er den voksende erkjennelsen av at Ukrainas droneoffensiv ikke har levert det strategiske gjennombruddet som ble håpet på, samtidig som mangelen på luftvern blir stadig vanskeligere å løse.

Europeiske land er allerede tungt forgjeldet.

De kan ikke finansiere stadig større forsvarsutgifter utelukkende gjennom ny låneopptak over lang tid.

Ytterligere skatteøkninger vil svekke økonomisk aktivitet, mens velferdskutt i det omfanget som kan bli nødvendig for å nærme seg NATOs mål om fem prosent av BNP til forsvarsrelaterte utgifter, kan bli svært vanskelige å gjennomføre politisk.

Store kutt i offentlige utgifter vil dessuten redusere samlet etterspørsel og kunne forsterke den økonomiske stagnasjonen i Europa.

John Mearsheimer fortalte etter sitt nylige besøk i Moskva at han opplevde den russiske siden som svært lite kompromissvillig.

Mulighetsrommet for forhandlinger krymper.

Kostnaden ved krigen vokser.

Og vurderingen som nå ligger til grunn for stadig mer av denne analysen, er at den militære utviklingen beveger seg stadig tydeligere i Russlands favør.