//Toppmøte uten Zelenskij: Putin vil avgjøre Ukrainas fremtid med Trump og Xi, mens Europa brenner
Redaksjonell kollasj med Putin, Trump og Xi samlet rundt et forhandlingsbord i Shenzhen, Zelenskij stående utenfor, krigsscener og frontkart fra Ukraina samt protester og uro i Europa.
Putin foreslår et toppmøte med Trump og Xi om Ukrainas fremtid, mens Zelenskij og Europa risikerer å bli stående utenfor de avgjørende forhandlingene. Illustrasjon: AI-generert.

Toppmøte uten Zelenskij: Putin vil avgjøre Ukrainas fremtid med Trump og Xi, mens Europa brenner

Daglig nyhets-oppdatering: 19.10.2026

Putins tilbud: Shenzhen i november

Putin har foreslått et toppmøte med Trump og Xi om å avslutte krigen i Ukraina, rapporterer Wall Street Journal. Møtet kan holdes i marginen av APEC-toppmøtet i Shenzhen 18.–19. november, og Zelenskij er ikke invitert. Forslaget skal ha kommet under telefonsamtalen mellom Trump og Putin 9. oktober, den samme som ga dieselavtalen. Det er altså fremmet før striden om etterretning, Starlink og sanksjoner brøt ut, og har ingenting med den å gjøre. Peskov bekrefter at saken diskuteres, men sier at det ennå ikke finnes «noen klar forståelse» av møtet eller agendaen. Peskov sier at et møte hypotetisk er mulig. Ifølge en høytstående amerikansk tjenestemann har Trump ikke sagt ja, men kan være mottakelig. Rubio sier at presidenten er åpen for alt som kan bidra til å få slutt på krigen, mens Sybiha kaller et slikt møte uakseptabelt.

Det er vanskelig å se hvorfor Trump skulle avslå. Tre ledere som kontrollerer krigens utfall i samme by, er en sjanse ingen kan la gå fra seg. Fra Moskvas side er logikken at krigen først og fremst er en konflikt mellom Russland og USA, og at Kiev derfor ikke har noe å gjøre ved bordet. At Europa heller ikke er invitert, sier mer om hvor Europa står. Spørsmålet er om Trump får lov til å ta imot det Putin legger fram, med et Washington som er splittet i synet på Russland. Det er ikke offentliggjort hva Putin vil foreslå. Et rimelig anslag er en videreutvikling av Istanbul-forslaget, der Donbas ikke lenger er et forhandlingspunkt fordi det trolig faller uansett, og der Kherson og Zaporozje går til Russland uten frysing. Krav om nytt lederskap i Kiev og valg kan følge med.

Trump bruker nye ord om Zelenskij

Søndag publiserte Trump et langt innlegg på Truth Social der han forsvarer fritaket fra Graham-loven. Han skriver at han forhandler om fred og ikke vil drive Russland «tåpelig» bort fra forhandlingsbordet, at det gjøres store fremskritt, også i pågående forhandlinger om gisler, og at han kan undertegne dokumentet senere når han vil. Han la til at Russland gjør «svært lite» for å hjelpe Iran sammenlignet med hva det kunne gjort, og at han vil beholde det slik. Rubio omtaler fritaket som en 60 dagers pause for å vurdere virkningen på verdensøkonomien.

Siste avsnitt er det som skiller seg ut. Trump sier at Zelenskij ikke bryr seg og trolig aldri har villet avslutte krigen, at han kunne fått en bedre avtale for to år siden, og at landet hans er «i ruiner», en stor del av jorden er tapt, havene er borte og den mannlige befolkningen er liten, såret eller død. Tidligere har Trump brukt å si at begge sider lider. Denne gangen går han løs på Zelenskij alene. Beskrivelsen av situasjonen stemmer i hovedtrekk med utviklingen på fronten, der russiske styrker rykker mot Slavjansk og Kramatorsk og Dobropolje er meldt tatt. Samtidig snakket Zelenskij søndag med Witkoff og Kushner, og sier at et møte med Trumps team kan komme denne uka. Innholdet i samtalen er ikke kjent. Er beskjeden at en avtale kan komme om en måned og at Kiev må ta imot den, ville det forklart tonen.

Zelenskij: «historisk feil»

Samme dag sa Zelenskij til NBC at det vil være en «historisk feil» hvis USA offisielt tar Russlands side, og at Ukraina da ikke kan stå imot. Han sa også at USA hadde blokkert etterretningsdelingen om ballistiske missiler i tre dager, og at den nå er gjenopprettet. Natt til mandag skrev han likevel at et nytt ballistisk angrep mot Kiev kom i flere bølger, igjen uten tidlig varsel fra partnerne. Rubio svarer at han ikke vet hvor Zelenskij får det fra.

Forklaringen er trolig mer prosaisk. Ukraina har ikke luftvern som kan stanse slike missiler, og CNN meldte forrige uke at Patriot-lageret er brukt opp. Luftforsvarets tall for nedskutte hypersoniske missiler har lenge blitt møtt med skepsis, og slike tall er det ikke lenger grunnlag for å oppgi. Russland har trolig også flyttet utskytere nærmere fronten, i takt med at det styrer luftrommet der, slik at missilene treffer raskere og gir kortere tid til å oppdage dem. Er det varslene som svikter, er det mest sannsynlig at missilene ikke oppdages i tide, og et varsel ville uansett ikke hjulpet uten noe å skyte dem ned med. Striden gir samtidig Kiev en mulig forklaring å vise til dersom fronten svikter: at Ukraina ikke tapte, men ble forlatt av USA. Zelenskij sier selv at delingen er gjenopprettet, og Washington benekter at den noen gang ble stanset.

Vest-Ukraina i mørket

Russland har de siste dagene brukt jetdroner mot Vest-Ukraina i uvanlig omfang, med langvarige strømbrudd i Rivne og Volyn som resultat. Mye tyder på at Rassvet bidrar til styringen. ISW pekte 6. oktober på at selskapet bak har vist fram bakketerminaler som kan øke rekkevidden for slike angrep. Polsk side melder om ventetider på opptil 40 timer ved Dorohusk, som polske myndigheter knytter til luftalarmer som stanser tollklareringen. Ukrainas grensevakt avviser at det finnes store køer for personbiler, og sier at ventetidene gjelder lastebiler.

Dronene mot St. Petersburg og Litauen

Det er ikke offentliggjort hvilken rute dronene mot St. Petersburg søndag fulgte. Samme morgen eksploderte en drone over det nordlige Litauen, der president Nausėda skrev at krigen sprer seg til østflanken av NATO og EU, uten å nevne at dronen var ukrainsk. Litauens forsvarsminister sier at den kom inn fra Polen, og statsministeren at det ikke er tvil om at den kom fra polsk side. Polens forsvarsdepartement avviser meldinger om at den tok av i Litauen. Reuters påpeker at ukrainske droner gjentatte ganger har krysset NATO-luftrom i Baltikum de siste månedene. Det er ikke dokumentert at akkurat denne dronen hørte til St. Petersburg-angrepet, men innflyvningen fra Polen peker mot Ukraina og ikke mot Russland.

Macron reiser til Gulfen

I Frankrike holdt Macron en tale til nasjonen søndag kveld, etter en lørdag med 550 000 demonstranter og over 2 300 arrestasjoner i helgen. Han sa at han følte «sinne og skam», og at de som ville velte republikken skal stilles til ansvar. Lokale myndigheter kan forby enkelte demonstrasjoner, men unntakstilstand og portforbud ble ikke varslet. Han ba regjeringen innkalle studenter, lærere og fagforeninger denne uka, og knyttet de økende drivstoffprisene til konflikten i Persiabukta, som Frankrike ikke deltar i. Trump hadde skrevet at Frankrike brenner og skyldt på innvandring, uten at Macron svarte direkte.

Bare timer etter talen la Macron ut på en tur til Kuwait, De forente arabiske emirater, Bahrain og Qatar for å sikre olje- og dieselforsyninger. Turen var planlagt, men tidspunktet er dårlig. Fredag kveld, kvelden før demonstrasjonene, hadde han og Brigitte vært på Céline Dion-konsert i Nanterre. Forfatningseksperten Benjamin Morel mener at turen kan gi inntrykk av normalitet, men også virke uten kontakt med virkeligheten og tyde på et maktvakuum. Le Pen kaller regjeringen «utbrent og desorientert», og Mélenchon at statsministeren «leker med ilden». Macron kan ikke stille til gjenvalg, og krisen ser ut til å komme Le Pen til gode i valget neste år.

Europeiske ledere peker på Iran-krigen, men sanksjonene mot Russland nevnes sjelden som en del av forklaringen på prisene. Etter flere år med sanksjonspakker mot en av verdens største energieksportører ser bumerangeffekten ut til å bli synlig, slik Moskva har advart om. Den italienske forsvarsministeren Crosetto sa til BBC at de fleste italienere er imot hjelp til Ukraina, men at regjeringen ikke kan gi etter for en opinion han mener tar feil og ikke kan gi Russland noen «gave». Over helgen var det sammenstøt i Milano, Torino og Bologna, der demonstrantene ropte at familier trenger mer penger og krig mindre. Regjeringene viser liten vilje til å endre kurs.

Trump og Netanyahu

Trump gav søndag Netanyahu sin «fullstendige og totale støtte» ni dager før valget i Israel 27. oktober. Det er første gang en amerikansk president offentlig støtter en kandidat i et israelsk valg, ifølge Axios. Trump sier han alltid hadde planlagt støtten, men ventet på riktig tidspunkt, og skriver at USA og Netanyahu «snart gjør ferdig jobben» mot Iran, og at USA uten Netanyahu kan måtte fullføre jobben selv. Amerikansk oppmerksomhet er slik bundet opp i Midtøsten, drivstoffpriser og mellomvalget 3. november, mens Ukraina havner nederst på lista.

Les også

Flere perspektiver. Mer å forstå.

Artikler og samtaler