//Russland trapper opp luftkrigen mens Zelenskij knytter raffinerifreden til Patriot-missiler
Fotorealistisk redaksjonell kollasj med russiske kampfly over Ukraina, brennende transformatorstasjon og raffineri, Patriot-luftvern som avfyrer missil, mørklagte boligområder og sivile som venter ved en togstasjon.
Russland øker presset mot Ukrainas energi- og transportinfrastruktur samtidig som Ukraina svarer mot russiske raffinerier og knytter en mulig pause i angrepene til nye Patriot-missiler. Illustrasjon: AI-generert.

Russland trapper opp luftkrigen mens Zelenskij knytter raffinerifreden til Patriot-missiler

Daglig oppdatering: 02.11.2026

Dronebølger over Ukraina og et missilangrep på vei

Russland har de siste døgnene holdt Ukraina under nærmest sammenhengende luftangrep. Ifølge det ukrainske luftvåpenet ble det sendt 433 droner i natten til 1. november, 64 av dem jetdrevne, deretter 326 i løpet av dagen og 193 natten etter, hvorav 75 jetdrevne. Samlet over flere døgn ligger tallet godt over tusen. Et totalt antall på 1 400, slik det har sirkulert, lar seg ikke bekrefte ut fra de offisielle ukrainske tallene. Rekorden for ett enkelt døgn står fortsatt fra mai, da 1 428 droner ble sendt. Det nye er andelen jetdrevne droner, som er raskere og vanskeligere å felle. Luftvåpenets talsmann Jurij Ihnat opplyste mandag at Russland i oktober sendte over 4 000 jetdrevne droner, i tillegg til rundt 150 ballistiske missiler og 80 kryssermissiler, mens han tidligere har advart om at bare rundt 60 prosent av slike droner skytes ned.

Angrepene ser først og fremst ut til å ha rammet sentrale og vestlige deler av landet, med lagerbygg, industrianlegg og ikke minst strømnettet som mål. Ukrainske medier melder om nødavstengninger av strøm i Kiev. Mønsteret er kjent: små transformatorstasjoner utgjorde 58 prosent av de verifiserte angrepene mot energisystemet fra oktober 2025 til april 2026. Hvert nytt treff gjør reparasjonene vanskeligere når vinteren nærmer seg og reservedeler blir knappe. Angrepene har ennå ikke nådd en intensitet som gjør vedlikehold umulig, men mye tyder på at problemene vil vokse for hver uke som går.

Samtidig sirkulerer rapporter om at et enda større angrep forberedes. Strategiske bombefly skal være samlet og lastet med Kh-101-kryssermissiler, og spekulasjonene går på 70 til 100 kryssermissiler, i tillegg til ballistiske missiler og hypersoniske Tsirkon. At de dyrere Tu-160M-flyene i økende grad brukes foran de billigere Tu-95, kan skyldes trening og større nyttelast, men trolig også at nye og kraftigere våpen er på vei. Det er mulig at broene over Dnepr igjen havner blant målene. Å jage spredte droner over store avstander sliter dessuten på de ukrainske F-16- og Mirage-flyene og deres besetninger, og slitasje på de vestlige jagerflyene er trolig et av formålene med de store dronebølgene.

Industri, mobilisering og spørsmålet om vannforsyningen

Den russiske militærkommentatoren Andrej Marotsjko hevder, uten uavhengig bekreftelse, at alle de store industribedriftene i Zaporozje er stengt, blant dem flymotorprodusenten Motor Sitsj og bilfabrikken ZAZ. Byen ligger nå nær frontlinjen og er under jevnlig angrep fra droner og missiler, så påstanden er ikke urimelig. Ifølge rapporter er det ukrainske parlamentet samtidig bedt om å oppheve fritakene for nøkkelarbeidere, blant dem ansatte i ammunisjonsproduksjon, slik at de også kan mobiliseres. Det peker i samme retning: mangelen på soldater er så alvorlig at Kyiv tapper en gruppe som tidligere var skjermet, og når fabrikkene uansett står mye stille, gir det mer mening å sende arbeiderne til fronten.

Ukrainas egne missilprogrammer sender blandede signaler. Fire Point har meldt at ballistiske FP-9, missilet som skal kunne nå Moskva, snart er klart, men datoen for innføring i tjeneste har flyttet seg gjentatte ganger. Trolig vil russisk luftvern kunne fange opp mange av dem, slik at effekten blir langt mindre enn forventningene tilsier.

Det har også pågått spekulasjoner om at Russland etter angrep på energisystemet, broer, havner og jernbane nå går løs på Ukrainas vannforsyning, etter meldinger om et angrep på et vannrenseanlegg. Mye tyder på at et systematisk angrep av den typen ligger utenfor russisk strategi. Det ville utløse en humanitær katastrofe i byene midt på vinteren og lett kunne beskrives som en krigsforbrytelse, noe som strider mot Moskvas uttalte linje om å unngå katastrofe for sivilbefolkningen. Elektrisitet kan alltid defineres som dobbeltbruk, vann er vanskeligere å forsvare.

Raffineriene og kravet om Patriot-missiler

Vladimir Zelenskij stilte søndag Washington en betingelse: vil USA at Ukraina skal slutte å angripe russiske raffinerier, må Russland slutte å angripe ukrainsk energiinfrastruktur, eller USA må levere Patriot-missiler, og Ukraina vil «finne pengene». Tidligere har han foreslått en pause på 30 dager mot leveranser av interceptorer i samme periode. Bakgrunnen er at Kiev ifølge Wall Street Journal satte raffineriangrepene på pause under amerikansk press, før Zelenskij 15. oktober erklærte at forbudet var opphevet. Han sa da at Ukraina ikke hadde fått amerikanske varsler om russiske ballistiske angrep, og at Starlink-bruken var begrenset.

Kravet kan i Washington oppfattes som press mot den amerikanske presidenten, og det har liten sjanse til å bli innfridd på kort sikt. PAC-3-missiler er en knapp ressurs som først og fremst trengs av det amerikanske forsvaret, og trolig også av Saudi-Arabia, Israel og landene i Asia og Stillehavsregionen, som har betalt for sine bestillinger. Zelenskij har selv erkjent at en større leveranse kan ta flere år. At Kyiv holder fast ved kravet, tyder på stor tro på politisk dekning i Washington, der striden om raffinerikampanjen trolig handler mindre om Ukraina enn om en kamp mellom fraksjoner i den amerikanske administrasjonen. Midtveisvalget i USA 3. november, som Zelenskij selv har omtalt som farlige dager, vil neppe endre grunnretningen.

Fronten: gjørme, frost og nye støt

Rasputitsa, den sesongen da bakken er bløt, bremser fortsatt bevegelsene langs fronten, og frosten ventes mot slutten av uken. Når bakken herder, vil sannsynligvis hærene sette seg i bevegelse igjen, trolig senest neste uke. Mye tyder på at kampene blir tyngst i Zaporozje-regionen, der Russland fortsetter å presse nordover, og rundt Druzjkovka og Liman, mens russiske styrker i Kharkov-regionen kan begynne å rykke sørover mot Velikij Burluk. Over tid kan striden om Zaporozje utvikle seg til en beleiring og storming av selve byen, og et eventuelt angrep på Dnepr-broene vil kunne strupe forsyningene til de ukrainske styrkene på østbredden.

Zelenskij hevder at Russland tapte 54 400 soldater i oktober, og at ukrainske styrker gjenerobret 96,2 kvadratkilometer, 10,4 mer enn Russland tok i samme periode. Dette er ukrainske partsopplysninger som ikke lar seg bekrefte uavhengig, og de må leses som del av Kievs informasjonsstrategi. Mye tyder på at tallene vil bli gjentatt i vestlige medier uten motforestillinger. Han avviser samtidig ethvert tilbaketrekking fra Donbas. Det russiske forsvarsdepartementet melder på sin side at rundt 200 ukrainske droner ble sendt mot Russland i natt, blant annet mot et oljelager ved Samara, og at flere utskytingsramper for Neptun-missilet er ødelagt. Begge påstandene er russiske militæropplysninger uten uavhengig bekreftelse.

Oleshky, Abu Dhabi og toppmøter uten innhold

I Oleshky, på den russisk-okkuperte siden av Dnepr, har en lokal våpenhvile, formidlet av Melania Trump, nå utløpt etter at nærmere 800 sivile skal ha blitt evakuert. Den ukrainske ombudsmannen Dmytro Lubinets og hans russiske motpart Jana Lantratova skal ha fungert godt sammen, og begge utforsker nå muligheten for flere humanitære tiltak. Ukrainas generalstab hevder at Russland brukte pausen til å forsterke og rotere styrker. Mye tyder på at Moskva ser avtalen som en seier, fordi den avvæpnet en ukrainsk kampanje som hadde begynt å gi vestlig oppmerksomhet om sivilbefolkningens lidelser.

Diplomatiet beveger seg raskt, men uten tegn til innhold. USA skal arrangere trilaterale samtaler mellom Ukraina, Russland og USA i Abu Dhabi 10. og 11. november. Forut for dem hadde Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre en samtale med Putin 27. oktober, der Putin ifølge sveitsiske medier opplyste at Abu Dhabi-samtalene skal handle om sikkerhet etter at kampene er opphørt. Samtalen vakte reaksjoner i flere europeiske hovedsteder, men uten at Moskva ga innrømmelser.

Tanken om å bruke et møte mellom Donald Trump, Vladimir Putin og Xi Jinping på APEC-møtet i Shenzhen til Ukraina-diplomati har fått en dusj fra Beijing. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier sier at Xi ikke vil ta opp Ukraina og understreket at konflikten er europeisk og må løses med europeerne ved bordet. Reaksjonen kommer neppe overraskende: i 2023 reiste den kinesiske spesialutsendingen Li Hui rundt for å megle og fikk en kjølig mottakelse i flere europeiske hovedsteder. Nå ber de samme hovedstedene Kina om å presse Moskva, og Xi ser ut til å svare at Europa selv ba Kina holde seg unna. Samtidig er et reelt gjennombrudd vanskelig uten at europeerne anerkjenner at Ukraina ikke blir NATO-medlem, noe som er en kjerne i russiske krav. Forhandlinger om Europas sikkerhetsarkitektur er dessuten det Kiev og mange europeiske hovedsteder helst vil unngå. Mye tyder på at toppmøter ikke kan erstatte forhandlinger mellom seriøse delegasjoner, som i praksis tar måneder og trolig år, og at samtalene i Abu Dhabi vil møte en russisk delegasjon som holder fast ved sine posisjoner, før forhandlingssporet igjen kan bryte sammen.

Europa: penger, valg og regjeringskriser

Støtten fra Storbritannia fortsetter å vokse. Regjeringen har lovet over 10 milliarder pund, med 7 milliarder i økonomisk støtte over tre år, 3 milliarder gjennom eksportfinansiering og 500 millioner pund i akutt luftvernstøtte til vinteren. Beløpet utbetales altså ikke samlet, og deler av det er lån og garantier.

Samtidig svekkes støtten andre steder i Europa. I Bulgaria vant sittende president Iliana Iotova presidentvalgets annen runde med 57,6 prosent mot 39,5 for den proeuropeiske utfordreren Andrej Gjurov. Hun avviser militær bistand til Ukraina og ønsker forhandlinger, og står dermed på linje med statsminister Rumen Radev, selv om presidentembetet i hovedsak er seremonielt. I Belgia har statsminister Bart De Wever tilbudt å gå av i en budsjettstrid, og kong Philippe skal møte ham igjen 6. november. Det kan åpne for nyvalg, og i teorien for at Belgias motstand mot å bruke de rundt 190 milliardene euro i frosne russiske eiendeler hos Euroclear mykner. Mye tyder likevel på det motsatte, fordi det er bred enighet i belgisk politikk om at eiendelene ikke kan røres, og regjeringskriser der kan trekke ut i månedsvis.

Vurdering: en vinter som skjerpes på alle fronter

Bildet som tegner seg, er en vinter der Russland øker presset fra luften mot energi, transport og industri, mens Ukrainas muligheter til å svare svekkes av mangelen på luftvern, soldater og penger. Kievs krav om Patriot-missiler som motytelse for raffinerifreden er neppe realistisk på kort sikt, og diplomatiet, fra Abu Dhabi til Shenzhen, har lite å vise til så langt. Mye tyder på at flere europeiske regjeringer, som nå er under økonomisk press hjemme, før eller siden må innse at en langvarig utmattelseskrig ikke lar seg opprettholde. Samtidig må det regnes med at forkjemperne for opptrapping i Washington, London og flere europeiske hovedsteder vil presse på for å gå lenger, og at forslag som en flyforbudssone over Ukraina, som europeiske flystyrker neppe kunne gjennomføre uten å havne i direkte konflikt med Russland, dukker opp igjen i debatten.

Les også

Flere perspektiver. Mer å forstå.

Artikler og samtaler