Russland slipper presisjonsbomber mot Dnepr-broen i Zaporozje – og antyder at samme våpen kan bli brukt mot Kiev

Putins bursdagsangrep: Det mest intense hittil

Natt til 7. oktober, på Putins 74-årsdag, gjennomførte Russland et av krigens mest omfattende kombinerte angrep – strategiske bombefly av typen Tu-95 og Tu-160 deltok for første gang på lenge, i tillegg til ballistiske missiler, Zirkon-hypersoniske missiler og jetdrevne droner. Minst 28 mennesker omkom og over 138 ble skadet over hele Ukraina, med redningsarbeid som fortsatt pågikk timer senere i byen Priluki. Ukraina hevder å ha skutt ned store mengder droner og subsoniske kryssermissiler – en påstand det er all grunn til å møte med skepsis, ettersom ukrainerne selv har innrømmet at de mangler tilstrekkelig kapasitet til å stanse ballistiske missiler.

Zaporozje-broen: Russland tar i bruk presisjonsbomber mot en bro

Det mest betydningsfulle enkeltangrepet denne natten var mot Dnepr-broen i Zaporozje by – angrepet med flere FAB-presisjonsbomber, trolig med sprengladninger på mellom 250 og 1.500 kilo. Bildene som er publisert viser en langt mer ødeleggende eksplosjon enn noe de tidligere dronestrikene mot broer i Kiev har forårsaket. Broen er nå stengt for veitrafikk, og reparasjon kan ta uker, kanskje måneder – forutsatt at Russland i det hele tatt tillater reparasjonsarbeidet å pågå uforstyrret.

Dette er den klart viktigste broen i Zaporozje by, og dens fall markerer i praksis begynnelsen på en beleiring: den østlige delen av byen – der størstedelen av byen ligger på østbredden – er nå i stor grad avskåret fra vest-Ukraina. Det er neppe tilfeldig. Russiske styrker nærmer seg byen fra sør og fra øst, og ukrainerne har selv flyttet hovedkvarteret til sitt 7. korps dit for å organisere forsvaret – samme korps som tidligere overvåket grensen mot Hviterussland, mens troppene det korpset kommanderte, fortsatt blir stående ubrukt langs den nordlige grensen.

Skulle Zaporozje falle, og skulle russiske styrker etablere et brohode på vestbredden slik enkelte ukrainske kilder frykter, åpner det for en fremtidig fremrykning nordover mot industribyene Nikopol og Kryvyj Rih, og videre mot Kherson, som allerede i dag fremstår uholdbar dersom vestbredden lenger nord faller. I ytterste konsekvens – et scenario som vil utspille seg over måneder, kanskje år, ikke dager – ville det true selv Mykolajiv og Odessa. Det er ikke et umiddelbart forestående utfall. Men det er retningen alle brikkene nå peker mot.

Hvorfor FAB-bomber mot broen, men ikke ennå mot Kiev eller understasjonen

Det er et åpenbart spørsmål hvorfor Russland bruker dette våpenet her, men fortsatt bare benytter de svakere Geran-dronene mot Kievs broer og mot den store elektriske understasjonen vest for hovedstaden – en understasjon som viser seg å være beskyttet av massive betongkonstruksjoner, trolig fra sovjettiden eller bygget med vestlig bistand etter 2022, og som Geran-dronenes relativt små stridshoder rett og slett ikke er kraftige nok til å trenge gjennom. Den mest sannsynlige forklaringen er at de svakere angrepene mot akkurat denne understasjonen ikke er reelle ødeleggelsesforsøk, men rekognosering: Russland ønsker å se hvor ukrainerne henter strøm fra når anlegget er nede, hvordan de omdirigerer nettet, og hvor reparasjonsressursene kommer fra – nøyaktig samme logikk som trolig lå bak de tidlige, tilsynelatende svake angrepene mot broene i Kiev.

Russiske bombefly trenger ikke nødvendigvis å fly helt frem til målet for å bruke langtrekkende varianter av denne typen glidebomber – de kan slippes på avstand og gli mot målet, og enkelte varianter har egne jetmotorer som gjør dem til nesten luftbårne missiler. Det finnes dessuten rapporter om at Russland tester en stor, jetdrevet stealth-drone, Okhotnik, konstruert nettopp for å bære og slippe bomber i miljøer med tett luftvern. Ingenting tyder på at Russland mangler verken vilje eller midler til å gjenta Zaporozje-angrepet mot Kievs broer og understasjon når de finner det riktig.

Et dobbeltmoralsk spørsmål vestlige ledere unngår

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og forbundskansler Merz har begge omtalt den russiske luftkampanjen som en terrorkampanje mot sivilbefolkningen. Det sivile dødstallet fra selve dette angrepet er foreløpig lavt sammenlignet med andre kriger – også de Vesten selv har ført. Det er påfallende at de samme stemmene som fordømmer dette, aldri har kritisert den ukrainske droneoffensiven mot russisk territorium – en offensiv som i stor grad er muliggjort av vestlig etterretning, Starlink-tilgang og finansiering, og som har rammet rent sivile mål som netthandelslagre uten at noe vestlig regjering har løftet en finger i protest.

Tysk etterretningssjef arrestert for landsforræderi

Den tidligere lederen for den tyske utenlandsetterretningen BND, August Hanning, ble tirsdag arrestert, mistenkt for å ha videreformidlet klassifisert informasjon til utenlandske etterretningstjenester – en av de alvorligste sikkerhetsskandalene i tysk etterretning siden den kalde krigens slutt. Hans tidligere stabssjef er også pågrepet, mistenkt for medvirkning. Tysk presse har vært tydelig på at den aktuelle utenlandske tjenesten ikke er russisk. Saken forsterker likevel en følelse i Tyskland om at svært mye er i ferd med å gå i oppløsning samtidig – midt i Merz’ politiske krise og et sikkerhetsapparat nå under intern gransking.

Fronten: Prokopenkos offensiv beordret tilbake for å redde Dobropolje

Den russiske avisen Redovka ga en detaljert redegjørelse som trekker den tidligere optimistiske historien om et ukrainsk gjennombrudd ved Dobropolje i tvil: ringen rundt byen var trolig aldri reelt brutt. I stedet skal Azov-kommandanten Denys Prokopenko – partner og rival til Andrej Biletskij i ledelsen av Azov-bevegelsen – ha forsøkt å slå hull i omringningen, men ble tvunget til å omdirigere sin 12. Azov-brigade for å redde forsyningsbasen Bilozerske fra et russisk fremstøt. Det er nøyaktig samme manøver Russland brukte i august i fjor for å avlede ukrainske reserver fra Pokrovsk og Myrnohrad – og nøyaktig samme type beslutning som nå ser ut til å ha kostet Prokopenko muligheten til å redde den innesperrede garnisonen i Dobropolje. Russisk forsvarsdepartement melder om fortsatt fremgang inne i selve byen.

Ved Liman bekrefter ferske rapporter det Marat Khajrullin hevdet for en uke siden: byen er solid under russisk kontroll, og minst to av landsbyene Biletskij nylig hevdet å ha gjenerobret, er ifølge nye russiske rapporter tilbake under russisk kontroll. Biletskij hadde tidligere oppgitt at Karpivka og Novomykhailivka var brakt tilbake under ukrainsk kontroll som del av Operasjon Vivaldi. I nordøstlige Kharkov-region melder russisk forsvarsdepartement at samtlige ukrainske forsøk på å bryte omringningen nord for Velikij Burluk er slått tilbake, og at lommen nå trolig er fullstendig ryddet.

Et dødfødt forsøk på fred fra ukrainsk parlament

En gruppe ukrainske parlamentarikere skal ifølge rapporter ha fremmet et lovforslag om å endre grunnloven, fjerne målet om NATO-medlemskap og gjeninnføre nøytralitetsstatus – nøyaktig det Russland lenge har krevd som forutsetning for fred. Forslaget er, med Zelenskij fortsatt ubøyelig imot og ingen vestlig støtte i sikte, trolig dødfødt. Det er likevel talende at slike stemmer nå finnes i det hele tatt – og enda mer talende at ingen vestlige medier later til å omtale det.