Europeisk uenighet kompliserer fredsforhandlingene
Europeiske ledere har avsluttet møtene i Dublin uten å bli enige om én hovedforhandler som kan representere Europa i samtalene med Russland. I stedet skal fem land – Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Polen – sammen med representanter for EU-institusjonene føre arbeidet videre. Ordningen innebærer at Europa fortsatt mangler én person med mandat til å forhandle på vegne av de europeiske landene, samtidig som Russland gjør en ny sikkerhetsarkitektur til et sentralt spørsmål i forhandlingene om Ukraina.
Beslutningen ble kunngjort av presidenten for Det europeiske råd, António Costa, 13. november. Den såkalte E5-gruppen skal samarbeide med EU-kommisjonen, Det europeiske råd og NATO, men det er foreløpig uklart hvem som skal lede forhandlingene, og hvilket mandat gruppen skal ha.
Dette er et problem fordi Russland, USA og Ukraina alle har etterlyst en tydelig europeisk representasjon. Amerikanerne ønsker europeisk deltakelse i neste forhandlingsrunde, mens Moskva har stilt betingelser: Europeerne må utpeke noen som kan forhandle, og de må presentere konkrete forslag som Russland mener kan bidra til en fredsavtale.
Dublin-møtet løste det første spørsmålet bare delvis. Det andre står fortsatt åpent.
Fem land skal representere Europa – men hva skal de forhandle om?
Ifølge Politicos omtale av forhandlingene skyldes vanskelighetene blant annet at europeiske land har forskjellige interesser, og at spørsmål om Europas sikkerhetsarkitektur ikke kan avgjøres av EU alene. NATO og medlemslandenes regjeringer har selvstendig myndighet på vesentlige deler av sikkerhets- og forsvarspolitikken.
Det forklarer noe av utfordringen, men ikke hele problemet.
De europeiske landene er heller ikke enige om hva en forhandling med Russland skal innebære. Enkelte ønsker direkte kontakt med Moskva, mens andre motsetter seg å diskutere endringer i den eksisterende sikkerhetsordningen.
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz fastholder at Russland først må godta en våpenhvile langs dagens frontlinjer. Spørsmålene om Europas sikkerhet skal ikke brukes til å sette NATO-medlemslandenes selvstendighet eller alliansens eksisterende ordninger til forhandling.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas har på sin side advart mot at Russland forsøker å trekke europeerne inn i en diskusjon om sikkerhetsarkitekturen som kan flytte oppmerksomheten bort fra Ukraina.
Russlands utgangspunkt er det motsatte.
Moskva har gjort det klart at en løsning på Ukraina-krigen må knyttes til en ny sikkerhetsordning som også ivaretar Russlands interesser. Som Jurij Usjakov bekreftet etter møtet mellom Vladimir Putin, Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml, tar Russland igjen utgangspunkt i sikkerhetskravene fra desember 2021, blant annet stans i NATOs østutvidelse og tilbakeføring av alliansens militære disposisjoner til situasjonen da NATO–Russland-grunnakten ble undertegnet i 1997.
Her ligger den grunnleggende motsetningen: Europa ønsker en løsning på krigen uten å reforhandle sikkerhetsordningen, mens Russland vil gjøre denne reforhandlingen til en forutsetning for en varig avtale.
Så lenge partene ikke er enige om hva samtalene skal omfatte, vil spørsmålet om hvem som representerer Europa være vanskelig å løse.
Lekkasjer om nye russiske krav
Samtidig har det dukket opp opplysninger i europeiske og amerikanske medier om langt mer omfattende russiske krav enn dem som hittil er offentlig bekreftet.
Den tyske avisen Bild hevder at Russland har fremmet forslag som blant annet innebærer at Finland skal forlate NATO, at alliansen ikke skal ha militærbaser i de baltiske statene, og at Ukraina skal forbli utenfor militære allianser.
Forslaget skal også innebære russisk kontroll over hele Donbass og en demilitarisering av havnene i Odesa og Mykolajiv. Til gjengjeld skal Russland være villig til å trekke atomvåpen ut av Belarus.
En annen fremstilling, omtalt i forbindelse med The New York Times, beskriver en mulig ordning der Ukraina kan bli EU-medlem, men holdes utenfor unionens felles forsvarspolitiske ordninger.
Opplysningene er basert på anonyme kilder og uoffisielle forslag. Det foreligger ingen offentlig russisk bekreftelse på at disse betingelsene er formelt fremsatt.
Det som derimot er bekreftet, er at Russland har gjenopptatt kravene fra 2021 og varslet ytterligere betingelser. Usjakov har ennå ikke spesifisert hva disse skal omfatte.
Lekkasjene kan derfor ikke uten videre behandles som Russlands endelige forhandlingsposisjon.
De illustrerer imidlertid hvor omfattende en diskusjon om Europas sikkerhetsarkitektur kan bli. Dersom spørsmål om Finlands NATO-medlemskap, militærbaser i Baltikum og atomvåpen i Belarus bringes inn i forhandlingene, vil langt flere land bli direkte berørt enn Russland og Ukraina.
Et nytt forsøk på å skille territorier fra sikkerhet
Mens Europa forsøker å finne en felles representasjon, har Volodymyr Zelenskyj igjen tatt opp et forslag som skal ha vært diskutert med amerikanerne tidligere i høst.
Forslaget innebærer at Ukraina trekker seg ut av de gjenværende områdene landet kontrollerer i Donbass, mot at Russland aksepterer ukrainsk NATO-medlemskap.
Et annet alternativ som tidligere har vært omtalt, er en demilitarisert buffersone langs frontlinjen, kombinert med at Ukraina forblir utenfor NATO, men mottar vestlige sikkerhetsgarantier.
Begge alternativene innebærer at forhandlingene igjen konsentreres om territorier, våpenhvile og Ukrainas forhold til NATO.
Men Russland har allerede avvist å godta ukrainsk NATO-medlemskap og krever full kontroll over de fire ukrainske regionene landet erklærte annektert i 2022. Putin har dessuten avvist at en våpenhvile skal baseres på eksisterende frontlinjer, blant annet fordi partene ikke er enige om hvor disse går.
En mulig forklaring på at de tidligere forslagene nå bringes tilbake, er derfor at Ukraina og europeiske regjeringer ønsker å flytte forhandlingene bort fra diskusjonen om NATOs militære tilstedeværelse i Europa.
For Moskva vil dette innebære at det viktigste spørsmålet igjen skyves til side.
Dersom USA og Europa forsøker å skille Ukraina-forhandlingene fra forhandlingene om sikkerhetsarkitekturen, kan Russland miste et sentralt pressmiddel. Omvendt risikerer de vestlige landene at krigen fortsetter dersom de nekter å diskutere kravene Moskva stiller.
Den militære utviklingen øker presset
Den diplomatiske uenigheten kommer samtidig som russiske angrep mot ukrainsk energi- og transportinfrastruktur fortsetter.
De siste ukene har angrepene rammet elektrisitetsforsyning, jernbane og viktige transportforbindelser. Det rapporteres også om gjentatte russiske angrep mot broforbindelser over Dnipro, blant annet i Kyiv og Zaporizjzja.
Betydningen av disse angrepene ligger ikke nødvendigvis i at broene ødelegges fullstendig. Gjentatte skader og stengninger kan være tilstrekkelig til å begrense transportkapasiteten og vanskeliggjøre forsyningene til ukrainske styrker øst for elven.
På bakken hevder Russland at styrkene fortsetter fremrykningen i Zaporizjzja-regionen, mens kontrollen over Kostjantynivka og Dobropillja fortsatt er omstridt.
Moskva har foreslått en humanitær operasjon i Kostjantynivka, der internasjonale journalister og representanter for menneskerettighetsombud skal kunne observere evakueringen av gjenværende sivile. Forslaget har også en politisk funksjon: Russland ønsker å bruke operasjonen til å dokumentere hvem som faktisk kontrollerer byen.
Dersom situasjonen på slagmarken utvikler seg i Russlands favør, vil Moskva ha mindre grunn til å godta en våpenhvile som ikke samtidig avklarer de overordnede sikkerhetskravene.
Det er denne forbindelsen mellom militær utvikling og diplomati som gjør uenigheten om forhandlingsformatet så viktig.
Starlink-problemer og Russlands eget satellittsystem
Ukraina rapporterer samtidig om nye problemer med satellittkommunikasjonen.
Zelenskyj har opplyst at begrensninger på Starshield, den militære versjonen av SpaceXs Starlink-teknologi, har påvirket ukrainske droneoperasjoner og evnen til å avskjære russiske angrep.
Det er foreløpig uklart hvor omfattende problemene er, og hva som forårsaker dem.
En mulig forklaring er russisk elektronisk krigføring. Russland har utviklet systemer som skal kunne forstyrre satellittkommunikasjon, og økende bruk av slike systemer kan bidra til å svekke ukrainske droners operative kapasitet. Det er imidlertid ikke dokumentert at russisk jamming forklarer de aktuelle Starshield-begrensningene.
Samtidig bygger Russland ut sitt eget satellittnettverk, Rassvet. Ifølge opplysninger fra ukrainsk militæretterretning gjengitt av Reuters benyttes systemet allerede til militær kommunikasjon over Ukraina.
Russland skal ha skutt opp 32 satellitter i løpet av 2026. Nettverket er fortsatt langt mindre enn Starlink, men kan gi russiske droner mulighet til å motta oppdateringer underveis i oppdragene, også over områder der tradisjonelle kommunikasjonsforbindelser er vanskelige å opprettholde.
Utviklingen viser at satellittkommunikasjon og elektronisk krigføring er blitt stadig viktigere for begge parters militære operasjoner.
Europa står fortsatt uten en samlet strategi
EU har nå utpekt en gruppe som skal representere europeiske interesser i forhandlingene. Men selve beslutningen løser ikke uenigheten om hva Europa skal tilby eller kreve.
Russland ønsker å videreføre samtalene om sikkerhetsarkitekturen. USA forsøker å holde forhandlingsprosessen i gang og samtidig finne en løsning som kan avslutte krigen. Ukraina fastholder sine territorielle krav og ønsket om vestlige sikkerhetsgarantier.
Europeerne ønsker deltakelse, men har foreløpig ikke samlet seg om et forslag som kan bygge bro mellom disse posisjonene.
Dersom forhandlingene bryter sammen, forsvinner heller ikke problemet som fikk partene tilbake til forhandlingsbordet: krigen fortsetter, samtidig som den militære og økonomiske belastningen på Ukraina øker.
Moskva har gjort det klart at sikkerhetskravene ikke lenger kan behandles som et spørsmål som skal avgjøres etter en våpenhvile. For de europeiske regjeringene blir utfordringen dermed ikke bare å få en plass ved bordet, men å avgjøre om de er villige til å forhandle om selve sikkerhetsordningen de hittil har ønsket å bevare.


























































































