Det store angrepet
Det massive missilangrepet som har vært varslet i flere dager, kom i løpet av natten, og det kan være blant de største enkeltangrepene med missiler Russland har gjennomført i hele krigen. Det var et av de største angrepene på det ukrainske energisystemet, som led store skader med virkninger som vil tilta fram mot vinteren. Mens angrepet pågikk, var Vladimir Zelenskij i Berlin hos kansler Friedrich Merz, etter å ha møtt Erdoğan i Istanbul. Døgnene før hadde gitt flere svært store dronebølger, og et samlet tall på rundt 1 400 droner har sirkulert, men lar seg ikke bekrefte ut fra de offisielle ukrainske tallene.
Det russiske forsvarsdepartementet har oppgitt en ufullstendig målliste, uten antall eller typer missiler. Det sirkulerer påstander om at opptil 70 tunge missiler ble brukt, altså Iskander, Tsirkon og Kh-101, og noen mener 100 eller mer. I tillegg kommer lettere Banderol- og Dan-T-missiler, som sjelden telles, og rapporter om Onyx. Det reelle tallet er uklart. Jagerbombefly brukte glidebomber mot enkelte mål, og droner, kryssermissiler fra strategiske bombefly, ballistiske og hypersoniske missiler ble koordinert over et enormt område. Ukrainsk luftvern ble satt under svært stort press.
Kraftverk, broer og politihovedkvarter
Ifølge det russiske forsvarsdepartementet var blant målene Ladyzjin kraftverk i Vinnitsa-regionen (1 800 megawatt), Krivoj Rog (2 800 megawatt) og Pridneprovskaja (1 765 megawatt) i Dnepropetrovsk-regionen, Kharkov-kraftverket og flere understasjoner. Listen er ikke komplett: den gigantiske understasjonen vest for Kiev, som er beskyttet av betongskall, skal også være rammet. Pridneprovskaja ser ut til å ha fått massive skader etter gjentatte treff fra Iskander-M og Kh-101. De ukrainske myndighetene bruker mye krefter på å hindre at bilder av skadene spres.
Broen ved Zatoka sørvest for Odessa ble rammet på nytt, etter gjentatte angrep i september som skapte enorme køer på veien mot Romania og EU. Ifølge SouthFront ble 18 missiler og bomber brukt mot den på en halvtime, og dersom de fleste traff, kan broen være satt ut av drift. Ingen meldinger tyder på at Dnepr-broene ble rammet, men byen Dnepr ble hardt angrepet, og politihovedkvarteret ble hardt skadet, og russiske kilder hevder at det ble truffet av en Kh-101.
Våpen i stadig utvikling
Ukrainske eksperter har registrert Geran-5 i hastigheter på opptil 1 000 kilometer i timen under enkelte manøvre. Da har den krysset grensen mellom drone og kryssermissil, trolig styrt via Rasvet-satellittsystemet eller fra Russland, og den kan nå hele Ukraina. Ifølge ingeniøren er den forbi alt Ukraina utvikler, siden de nye jetdrevne avskjæringsdronene er laget for mål på 500 kilometer i timen. Samtidig har det luftoppskutte hypersoniske missilet og Oresjnik vært fraværende i flere måneder. Det går rykter om at 12 til 20 Oresjnik bygges i måneden, og trolig er det bare et spørsmål om tid før begge er i bruk igjen. Det sirkulerer også spekulasjoner om et nytt stort angrep mot Kiev. Hvis Dnepr-broene settes ut av spill, endres logistikken til de ukrainske hærene i øst dramatisk.
Fronten: stillhet som kan skjule store endringer
Rasputitsa er brukt som forklaring på de få meldingene fra fronten, men ifølge Stanislav Krapivnik har det ikke vært noen rasputitsa i år, og oktober var uvanlig tørr. Trolig handler det om en militær beslutning: det russiske forsvarsdepartementet vil ikke kommentere sensitive operasjoner. Rybar melder om fremrykk nord for Dobropillia og kamper ved Druzjkovka, men det viktigste skjer trolig i Zaporozje-regionen ved Orekhov, i Liman-området og ved Velikij Burluk. Ukrainske forsterkninger skal være sendt til Orekhov etter at Omelnyk falt, og et motangrep for å ta byen tilbake kan allerede pågå. Selv om det lykkes, vil russerne svare, Omelnyk faller igjen, og fellen rundt de ukrainske styrkene i nordlige Orikhiv lukkes for godt.
Ved Liman er Biletskijs 3. Azov-korps trukket ut, og russerne er på offensiven igjen, også øst for Slavjansk. I Kharkov-regionen presser de trolig mot Velikij Burluk, og det meldes om gjenopptatte kamper om høydelandsbyen Lypsi nord for Kharkov. Faller den, kan russiske droneoperatører og artilleri få langt bedre dekning over Kharkov. Offentlige opplysninger oppgir bare 50 000 mann i Gruppe Nord, et tall som er umulig lavt for så mange samtidige operasjoner. Mye tyder på at store endringer i Kharkov-regionen og nordlige Donbas kommer fram neste uke.
Azov, interneringssteder og en maktkamp
Ben Aris mener at Russland har gått forbi USA i våpenproduksjon, fordi pengene brukes på våpen som passer moderne krigføring: Geran-5 koster en brøkdel av en amerikansk Reaper, hypersoniske missiler masseproduseres, og høyeksplosiver produseres i mye større mengder. Aris mener at når en side når en slik industriell overlegenhet, er krigen i sin sluttfase, og sammenligningen er de alliertes luftoffensiv mot Tyskland høsten 1944. Det finnes rapporter om at deler av Azov-styrkene er trukket bort fra enkelte avsnitt på østfronten. Ifølge Krapivnik var den ukrainske offensiven fra Slavjansk en katastrofal feil, og Biletskij, som er politiker og mangler kommandoerfaring, har trukket seg og 3. korps unna så et kollaps ikke kan knyttes til ham. Også 12. Azov-brigade, tidligere under Prokopenko, ser ut til å ha forsvunnet. Trolig er de i Kyiv, for de vil ikke bli sittende fast på østbredden når broene stenges.
I en vestlig forstad til Kyiv ble innbyggere mistenksomme på hva som skjedde i kjelleren i et hus og møtte Azov-vakter fra Nasjonalgarden. Politiet kom for å hindre sammenstøt med en stadig større og sint folkemengde. Stabssjef Kyrylo Budanov kom til stedet, og kjelleren var et interneringssted. Han begynte å snakke russisk og innrømmet at det trolig finnes flere slike steder. Dermed har han kjent til dem uten å gjøre noe. De internerte forklares som desertører eller mobiliseringsunndragere, men de er borgere med grunnlovsfestede rettigheter, og interneringen ser åpenbart ulovlig ut. Russiske medier melder at Biletskij bygger en Azov-veteranorganisasjon som en lojal kader over hele landet. Skulle påstandene stemme, vil Azov dermed se ut som en stat i staten med hemmelige fengsler. Tipset som utløste protesten kom neppe utenfra de politiske strukturene, så en maktkamp pågår trolig. Budanov forsvarer Azov og kaller kritikere russiske tjenere. Siden regjeringen og parlamentet ligger på vestbredden, kan Azov beholde politisk innflytelse i Kyiv selv om broene stenges.
Hackere, samtalene i Abu Dhabi og Iran
Mandag sirkulerte falske varsler om massive angrep og atomvåpen i begge land, og begge nødetatsdepartementer sa de var hacket. Ukraina har innrømmet at det hacket det russiske departementet. Hvem som sto bak varslene i Ukraina, er uklart, og presset i Kyiv øker trolig.
Russland sender en delegasjon til USAs samtaler i Abu Dhabi 10. og 11. november, og Vladimir Medinskij leder den. Møtet varer to dager, og Vladimir Medinskij leder den russiske delegasjonen. I tidligere forhandlinger har Medinskij sagt at Ukraina kan miste flere regioner dersom krigen fortsetter, og vist til den 21 år lange store nordiske krig som eksempel på Russlands evne til å føre en langvarig krig. Han har vært sentral i de russisk-ukrainske forhandlingene siden 2022 og har inngående kjennskap til tidligere forhandlingsspor. Sergej Lavrov har sagt at Vestens plan om et strategisk nederlag for Russland har mislyktes, at USA gradvis flytter styrker østover uten å forlate NATO, og at en løsning i Ukraina på «rettferdig grunnlag» er en forutsetning for ny sikkerhetsarkitektur, noe som ikke kommer i Abu Dhabi. Han omtalte også tipset fra amerikansk etterretning om en terroraksjon ved Tsaritsyno-museumsreservatet i Moskva, der en tenåring ble pågrepet.
Det er heller ikke sikkert at møtet blir noe av. Tucker Carlson hevder at Donald Trump vurderer atomvåpen mot Irans Pickaxe Mountain. Påstanden er ikke bekreftet, og Carlson hevder samtidig at Witkoff og Vance argumenterer for diplomati. Blusser kampene opp i Midtøsten de neste ti dagene, kan møtet bli flyttet, kanskje til Øst-Asia eller Tyrkia, selv om russerne ikke satte pris på at Erdoğan stilte seg på Zelenskijs side i Svartehavet. Forhandlingene ser uansett ikke ut til å gi noe, mens de russiske angrepene intensiveres kraftig.
