Zelenskyj innrømmer: Kyiv er forsvarsløst. Orehiv er omringet. Washington-besøket ble en fiasko

Fire luftkampanjer – simultant, koordinert, uavbrutt

Russland fører nå fire separate, men koordinerte luftkampanjer mot Ukraina – alle parallelt og alle integrerte deler av en overordnet strategi. Den første er de gjentatte, systematisk eskalerende slagene mot Kyiv med ballistiske missiler og Zirkon-hypersoniske missiler. Den andre er kampanjen mot Svartehavshavnene – Odessa, Mykolajiv, Juzhny og tilgrensende anlegg – der rundt 80 fartøyer er bekreftet truffet de siste ukene, inkludert to tørrlastskip som ble angrepet på åpent hav sør for Odessa natt til 1. august. Den tredje er den taktiske og logistiske kampanjen mot bensinstasjoner, jernbane, lagre og ukrainsk postsystem over store deler av landet med Geran-4-droner. Den fjerde er de periodiske store bredde-angrepene med KH-101-kryssermissiler mot militærindustrielle anlegg over hele Ukraina – fra Lviv til Dnipropetrovsk.

Hva som er bemerkelsesverdig er selve koordineringsevnen. Ulike missil- og dronetyper, avfyrt fra ulike plattformer – bakkebaserte systemer, sjøbaserte plattformer, Su-34-bombefly – angriper simultant på tvers av geografiske akser og operasjonelle mål. Det er en evne som normalt forbindes med USAs luftmakt i kampanjer mot svake motstandere. Det er nå russerne som behersker den. Su-34-bombeflyene med FAB-bomber brukes nå regelmessig mot byene Zaporizjzja, Kharkiv og Sumy – og er ifølge alle tilgjengelige indikasjoner i ferd med å bli deployert mot Kyiv etter hvert som luftforsvaret der kollapser.

Kyiv uten luftforsvar: Zelenskyj sier det selv

Natt til 31. juli til 1. august gjennomførte russiske styrker et massivt angrep mot Ukraina med 35 missiler – 27 av dem ballistiske – samt 185 angrepsdronene av ulike typer, med Kyiv som primærmål. Det som skiller dette angrepet er ikke størrelsen – det er Zelenskyjs eget svar. For første gang i krigen innrømmet han åpent: «Vi klarte bare å skyte ned ett ballistisk missil i natt, fordi vi mangler missiler til Patriot-luftvernssystemet». «Kyiv ble det primære målet, men slag traff også Dnipro, Sumy, Kharkiv og Poltava-regionene. Atten bygninger, en skole, den litauiske ambassaden og infrastrukturanlegg ble skadet», la han til.

Ukraina avfyrte totalt to Patriot-interceptorer under angrepet. Bare én traff. Det betyr at det resterende lageret av PAC-3-interceptorer er så kritisk lavt at Ukraina nå rasjonerer dem til ett eller to avfyringer per angrepsrunde. Russland sendte mange ganger dette antallet missiler.

Bomben som traff droneutstillingen utenfor Kyiv for rundt en uke siden – den som drepte ukjent antall ukrainske forsvars- og teknologioffiserer – er ifølge nyere informasjon ikke en Banderol eller Iskander, men en Kinzhal-hypersonisk missil avfyrt fra et MiG-31-jagerfly. Zelenskyj oppga innledningsvis at bare ti ble drept. Siden har nekrologer begynt å dukke opp over hele Kyiv fra familier til offiserer og teknologer som var til stede. Det reelle dødstallet er ukjent, men langt høyere enn de offisielle tallene.

Kyiv-angrepets mål: Droner, missiler og et amerikansk selskap

Russisk forsvarsdepartement oppga følgende mål i angrepet: Radio-Mirel-fabrikken som produserer elektronikk til Neptun-styrte bomber og FP7-, FP9- og Grom 2-taktiske missiler; Burvestnik elektronikkfabrikk som produserer komponenter til lang- og mellomdistansedroner og radarutstyr; Firepoint-fabrikken som produserer komponenter til Flamingo-kryssermissiler; PV Group Ukraine som produserer programvare og maskinvare til Lemur elektronisk krigføringssystem; samt et dronesamlings- og lagringsanlegg der amerikanske Deadfly-, Hornet- og Link-droner er blitt satt sammen. The Guardian bekreftet for noen dager siden at et produksjonsanlegg eid av et amerikansk selskap ble truffet i et av angrepene mot Kyiv. Russland begynte systematisk å angripe amerikanske økonomiske og industrielle interesser i Ukraina allerede i november 2024 – etter at USA assisterte Ukraina med langtrekkende angrep mot russisk territorium.

Washington-besøket: Et diplomatisk debacle

Bildet av Zelenskyjs Washington-besøk er nå klarere enn det var i dagene umiddelbart etter. Han reiste dit med en stor delegasjon og en klar liste over ønsker: 300 Patriot-interceptorer, videre støtte til droneoffensiven mot Russland, finansielle forpliktelser og et møte med Elon Musk. Han fikk ingen av delene.

Trump nektet å gi Patriot-interceptorer – det totale amerikanske lageret er nede i 750–850 enheter, og å gi 40 prosent av det til Ukraina mens Iran angriper amerikanske baser i Jordan er militært uforsvarlig. USA ber Ukraina om å dempe – ikke trappe opp – sine angrep mot russisk territorium, særlig etter Chevron-konflikten over Kaspisk-rørledningen. Trump nektet ifølge meldinger å legge press på Elon Musk for å møte Zelenskyj. Ingen finansielle forpliktelser ble fremlagt. Graham-Blumenthal-sanksjonsloven ser ut til å rakne innenfra – demokrater i Representantenes hus vegrer seg mot å gi Trump utvidede tariffullmakter, og Trump forsøker å bruke loven til å styrke sin Iran-politikk, noe som splitter alliansen ytterligere.

New York Times melder at Trump nektet å overføre produksjonsrettighetene til Patriot til Ukraina av frykt for at disse våpnene kunne brukes mot Amerika – en formulering som avslører at det ikke er Boeing alene som blokkerer, men Trump-administrasjonen selv. Løftet fra Ankara var aldri reelt.

Trump snakker nå igjen om mineralrettighetsdelen av USA–Ukraina-samarbeidsavtalen og dens implikasjoner for amerikanske krav på ukrainske naturressurser. Det er et mønster: når Trump begynner å snakke om mineraler, er det et tegn på at han er i ferd med å rekalkulere sitt syn på krigens forløp.

Chasiv Jar bekreftet – Steni fjerner siste forpost

Russiske styrker har inntatt landsbyen Steni, som lå mellom Kostiantynivka og Chasiv Jar. Med Stenis fall er det ukrainskbefestede territoriet mellom disse to byene – et område rikt på forsvarsstillinger bygget opp over mange år – nå fullstendig ryddet. Chasiv Jar er nå fast i russisk kontroll, og mulighetene for ukrainske raids og motangrep fra dette territoriet er over. Det innebærer at russiske operasjoner rettet mot Dujivka og Kramatorsk forenkles vesentlig – flanken som tidligere krevde ressurser for å beskyttes, er nå sikret.

Orehiv: Beleiringen er begynt

Den viktigste enkeltbegivenheten på slagmarken lørdag 1. august er ikke fra Donbass, men fra Zaporizjzja. Russiske styrker inntok landsbyen Lubimivka, som kontrollerer den nordlige forsyningsveien inn til Orehiv. Russlands forsvarsminister Belousov gratulerte personlig troppene som tok Lubimivka. «De viktigste forsyningslinjene til Orehiv fra nord er nå kuttet». Russiske styrker presser allerede fra øst, sør og vest. Med nordflanken nå lukket, er Orehiv i praksis omringet.

Orehiv er den siste større ukrainske befestede posisjonen i Zaporizjzja-regionen. Etter dens fall vil veien mot selve Zaporizjzja by ligge åpen. Zaporizjzja jernbaneforbindelsen er dessuten avskåret for tredje dag på rad etter russiske angrep mot jernbaneinfrastruktur. En omtrentlig tidslinje for Orehivs fall: tidlig høst, kanskje oktober, etter rasputitsa-sesongen.

Hormuz er fullstendig stengt – Europa i energikrise

USA forsøker å lede tankskip gjennom den nordlige ruten langs den iranske kysten i Hormuzstredet. Iran har minelagt den sørlige ruten nær Omans kyst og angriper tankere som forsøker å passere den nordlige ruten. Hormuzstredet er effektivt fullstendig stengt for kommersiell oljeskipsfart. Europeiske gasspriser steg 1,5 ganger i juli alene og nådde 637 dollar per 1.000 kubikkmeter – drevet av den nye eskaleringen i Midtøsten. Europas gasslagre er dramatisk under normalt nivå for årstiden.

De menneskene i europeiske hovedsteder som måned etter måned har blokkert enhver bevegelse mot et forhandlet utfall i Ukraina og krevd stadig strammere sanksjoner mot Russland, vil møte en regning til høsten. Det er ikke en prognose. Det er et regnestykke.