Et forhandlingslag bygget for å stå imot
To dager før de trilaterale samtalene i Abu Dhabi tegner Moskvas delegasjon seg som den mest omfattende hittil. Bloomberg leser sammensetningen som et tegn på at Russland kan være innstilt på mer substansielle drøftelser av både politiske og militære spørsmål. Delegasjonen ledes igjen av presidentrådgiver Vladimir Medinskij og omfatter viseutenriksminister Sergej Rjabkov, som deltar for første gang, viseutenriksminister Mikhail Galuzin, etterretningssjef Igor Kostjukov og generalstabsoffiseren Jurij Zjigarlovskij. Alle møtte Putin i sikkerhetsrådet fredag.
Spørsmålet er hva «konstruktiv» betyr. I vestlig tolkning innebærer det gjerne at Russland gir innrømmelser. Mye tyder på at tolkningen er en annen: et sterkt lag sendes når en hard linje skal holdes, ikke når den skal oppgis. Medinskij har ledet russiske delegasjoner siden samtalene i Istanbul i fjor og har gjentatte ganger advart ukrainerne mot å tro at de kan vente Russland ut. Kostjukov, som selv ledet Moskvas delegasjon i Abu Dhabi i januar, og Zjigarlovskij er plassert for å fremstille militærsituasjonen som uopprettelig i Russlands favør. Rjabkov ledet de russiske samtalene med USA om utkastene til sikkerhetsavtaler i desember 2021 og januar 2022, og hans tilstedeværelse peker mot at Moskva ser Abu Dhabi som en videreføring av dét sporet. Russiske delegasjoner er også kjent for å møte grundig forberedt, mens motparten, med Rustem Umerov i spissen for Ukraina og trolig Steve Witkoff og Jared Kushner for USA, neppe er forberedt i samme grad.
Kravene: hele Donbas og en ny sikkerhetsordning
Russland har gjort det klart hva som står på dagsordenen. Kreml-rådgiver Jurij Usjakov uttalte i oktober at samtalene skal omfatte sikkerhetsgarantier for både Russland og Ukraina, og talsmann Dmitrij Peskov har gjentatt at slike garantier bare kan være gjensidige. På territoriet er Moskva ifølge Kyiv Independent fortsatt ubøyelig i kravet om at Ukraina avstår Donbas. Uverifiserte rapporter sier at Russland har gått fra å love tilbaketrekning fra deler av Kharkiv-, Sumy- og Dnipropetrovsk-regionen, slik det ble antydet etter toppmøtet i Anchorage, til nå å ville beholde disse områdene. Det er i så fall en skjerping.
Dermed er samtalene i Moskvas øyne i større grad en forhandling om europeisk sikkerhet enn om grenser. Her går skillelinjen også mot Europa. Peskov sier at ingen europeiske forslag har nådd Moskva om europeisk sikkerhetsarkitektur, og utenriksdepartementets talskvinne Marija Zakharova mener at det er symbolsk at øvelsen «Coalition 26.2» til de villiges koalisjon starter 9. november, rett før samtalene, og at dette bekrefter at europeerne ikke har noen plass ved bordet. Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot svarer at Europa vil være representert i Abu Dhabi, og at ingen avtale med konsekvenser for europeisk sikkerhet kan drøftes uten europeerne. Det er uklart hva denne representasjonen konkret innebærer, og Moskva har så langt avvist en firepartsordning. Europeiske hovedsteder har dessuten ifølge Financial Times reagert med alarm på tanken om en amerikansk-russisk avtale om kontinentets sikkerhet. Gapet mellom Moskvas og vestlige hovedsteders utgangspunkt er dermed større enn noen gang, og et gjennombrudd fremstår som lite sannsynlig.
Iran og Washington kan sprenge rammen
Selve gjennomføringen er heller ikke sikker. I USAs administrasjon pågår en strid om Iran. Visepresident JD Vance brøt etter valget med presidentens linje og skrev at republikanernes nederlag skyldtes Iran-krigen, mens Donald Trump holder fast ved at han tok riktig beslutning og ville gjort det igjen. Reuters’ kilder sier at sjefen for Central Command, admiral Brad Cooper, nylig har briefet Trump om alternativer for å gjenoppta stridighetene, og at sannsynligheten for nye angrep kan ha økt nå som midtveisvalget er over. USA gjennomførte allerede fredag det Trump kalte «mindre angrep» mot et iransk luftvernsystem på Qeshm-øya, samtidig som han hevder å ha gjort «mye fremgang» i samtaler med Iran.
Hvis krigen i Persiabukta blusser opp igjen i løpet av de nærmeste dagene, vil Abu Dhabi-samtalene trolig utsettes, kanskje i flere uker eller helt til nyttår, og Russlands omfattende forberedelser vil være til liten nytte. Men selv om møtet finner sted, er det lite som tyder på at USA, Europa og Ukraina vil slutte seg til den russiske forståelsen av hva «sikkerhetsarkitektur» skal bety. Det er et utfall Moskva trolig regner med.
Kyiv: broene skadet, kraftnettet under press og luftvernet tomt
Under dette ligger krigen i luften. Natt til lørdag traff ifølge Zelenskyj fire av seks ballistiske missiler som var rettet mot Nordbroen, og broen ble stengt i begge retninger, men ble delvis gjenåpnet søndag ettermiddag. Sørbroen, som ble truffet i slutten av oktober med Iskander-M-missiler, skal ifølge uverifiserte opplysninger fortsatt være stengt. Dermed er trafikken over to av de viktigste broene over Dnipro i hovedstaden sterkt begrenset, både for trafikken mellom byens to halvdeler og for forsyningene østover. Zelenskyj har bedt innenriksdepartementet og byen forberede alternative transportløsninger, siden slike ikke finnes på bynivå. Byen har siden slutten av oktober forberedt midlertidige elvekryssinger. Pontongbroer og fergeløsninger kan imidlertid ikke bære samme trafikkmengde som permanente broer, og de er sårbare for droneangrep. For forsyningene til styrkene på østbredden er de derfor ingen tilstrekkelig erstatning.
Natt til søndag fortsatte angrepene, denne gangen mot energianlegg. Ifølge det ukrainske luftforsvaret ble tre Kh-59/69-missiler og 164 droner brukt, og utkoblinger ble meldt blant annet i Kyiv oblast og Dnipro. I Dnipropetrovsk oblast mistet over 600 000 abonnenter strømmen, ifølge guvernøren. Atomkraftverket i Zaporizjzja, som er under russisk kontroll, mistet natt til søndag sin siste eksterne strømlinje og måtte gå over på dieselgeneratorer, opplyser Energoatom. Strømforsyningen ble senere gjenopprettet, ifølge IAEA. Dette er den 16. fullstendige strømsvikten der i år.
Ukrainas største svakhet er luftvernet. Zelenskyj sier at bare fire av 36 ballistiske missiler ble skutt ned natt til lørdag, og at årsaken er mangel på Patriot-missiler. Tyskland kan ifølge forsvarsminister Boris Pistorius ikke levere flere Patriot-systemer for øyeblikket. Tidligere har Berlin ved lignende uttalelser likevel levert mer, men denne gangen er det trolig nær bunnen. Knappheten er reell, og interceptorer kan ikke produseres frem over natten, uavhengig av hvor mye penger Kongressen bevilger.
Hva er målet med presset mot Kyiv?
Kampanjen mot broer, kraftverk, vannforsyning og jernbane går lenger enn det som trengs for å kutte forsyningene til fronten. Hvis målet bare var å isolere de ukrainske styrkene øst for Dnipro, ville broene vært nok. At også energi- og transportsystemet i hovedstaden systematisk slås ut, tyder på mer. Noen militære analytikere mener at utviklingen likner en forberedelse til et eventuelt angrep på selve Kyiv, og at byen på sikt kan bli nærmest ubeboelig i vinter, med strømbrudd, ustabilt vann og mulige kutt i jernbaneforbindelsene. Det finnes ingen russisk bekreftelse på en slik plan, og alt dette er en tolkning av mønsteret og ikke en dokumentert hensikt.
Resonnementet er likevel konsistent med russiske krav. Dersom Moskva konkluderer med at Abu Dhabi ikke gir noen ny europeisk sikkerhetsordning, og målet er et Ukraina i et forhold til Russland som minner om Belarus’, ville kontroll over hovedstaden være det mest logiske steget. Rykter om at Putin har gitt militæret klarsignal til å ta hele Ukraina øst for Dnipro, er ubekreftet, men de passer inn i bildet. Vest i landet har strømforsyningen, ifølge uverifiserte opplysninger, så langt vært mer stabil enn i sentrale Ukraina og langs elven. Hvis Dnipro-broene settes ut av spill, mener analytikere at et elvekryss nær Kyiv, hvor russiske styrker allerede står i Belarus, kan være et alternativ til å tvinge elven lenger sør. Dette er hypoteser, og de er ikke omtalt i noen offisiell russisk uttalelse.
Fronten: russiske fremstøt og uenighet om status
Fra fronten kommer det få sikre opplysninger. Russiske militærkilder, blant dem gruppen Sever, melder om fremrykk mot to sammenhengende landsbyer nord for Velykyj Burluk i Kharkiv-regionen, og om fortsatt press fra Kozatsja Lopan for å omgå Kharkiv fra vest, samt planer om å ta landsbyen Lypy nordøst for byen. I Zaporizjzja-regionen skal gruppen Vostok fortsette vestover fra Omelnyk mens gruppen Dnepr rykker mot Konka-elven på bred front. Det ville bringe Zaporizjzja by innenfor russisk artilleriavstand. Russiske kilder avviser samtidig rapporter om en vellykket ukrainsk offensiv ved Orikhiv, og peker på at Vivaldi-operasjonen i Lyman-området mislyktes med de fleste målene uoppnådd. Ingen av disse opplysningene er bekreftet uavhengig, og russiske kilder melder også om et nytt angrep med flybomber mot en bro over Dnipro i Zaporizjzja, en by der en bro ble rammet allerede 6. oktober.
Institute for the Study of War tegner et annet bilde. Instituttet vurderer at russiske styrker tapte terreng i oktober for andre måned på rad, og at ukrainske motangrep sør for Orikhiv og øst for Sloviansk har stanset russiske forsøk på å rykke frem. Begge fremstillinger er enige om at Zaporizjzja er det neste store målet.
Vestlig støtte: store forhåpninger og snevre rammer
Demokratenes valgseier har skapt nye forhåpninger i Kyiv, og Zelenskyj ber Kongressen om mer. Demokratene utarbeider en pakke i størrelsesorden 15 milliarder dollar, ifølge Financial Times, men mangler to tredjedels flertall til å overstyre et presidentveto. Mye tyder på at en slik bevilgning vil kreve langvarige forhandlinger og neppe passerer før våren. Selv da vil pengene ikke løse luftvernmangelen på kort sikt. Zelenskyj ser ut til å regne med at bistanden kan snu situasjonen i luften, men produksjonskapasiteten for Patriot-interceptorer setter en klar grense. Illusjonene er store, både i Kyiv og blant demokratene, om at man kan skru tiden tilbake til før november 2024. Virkeligheten på bakken er en annen enn under Joe Bidens presidentperiode.
Russland og Iran: samarbeid i bakgrunnen
Et siste element er forholdet mellom Moskva og Teheran. Putin møtte torsdag sekretæren i Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd, Mohsen Rezaei, i Kreml, med Usjakov og Kostjukov til stede. Rezaei overleverte et budskap fra Irans øverste leder Mojtaba Khamenei, og Putin skal ha tilbudt hjelp til å få slutt på krigen. Iransk side oppgir at møtet varte i tre timer, noe som er uvanlig langt for en president med et fullt program. Ifølge Telegraph diskuterte partene også leveranser av S-400 luftvern og en gassrørledning, og Al Jazeera har pekt på at forholdet er i fordypning.
Detaljene er ikke kjent. At Kostjukov, sjefen for den militære etterretningen, satt med ved bordet, taler for at etterretningssamarbeid, trolig også satellittdata, stod høyt på agendaen, snarere enn rørledninger. Rene S-400-leveranser rekker neppe å gjøre noen forskjell før en eventuell amerikansk aksjon. Russland skal etter uverifiserte meldinger ha skutt opp en Sojuz-rakett fra Pleseck i helgen, ifølge forsvarsdepartementet i forsvarets interesse, og noen antar at den bar flere Rassvet-satellitter, slik tidligere oppskytinger fra samme sted trolig gjorde. Systemet har både sivile og militære formål, og det er ikke klart om dette utvider dekningen over Ukraina. Det er heller ikke dokumentert at slike satellitter har bidratt til treffsikkerheten mot Nordbroen.
Samlet vurdering
Bildet henger sammen. Russland går til Abu Dhabi med et lag som er satt sammen for å forsvare krav om hele Donbas og en ny europeisk sikkerhetsordning, ikke for å gi innrømmelser. Samtidig presser luftkrigen Kyiv hardere for hver uke: broene er skadet, kraftnettet er i ferd med å bryte sammen, og luftvernet har ikke interceptorer nok. Motparten er splittet. Washington er delt mellom en visepresident som vil ut av Iran-krigen og en president som ikke har gitt opp den, Europa avviser at kontinentets sikkerhet kan avgjøres uten det, og Kyiv er avhengig av en kongress som ikke rekker å levere før vinteren. Hvis samtalene stuper, enten fordi Iran-krigen gjenopptas eller fordi Moskva ikke får gehør for sitt syn på sikkerhetsarkitekturen, gir Russlands egen logikk liten grunn til å dempe presset. Dette er en vurdering av hvordan situasjonen ser ut fra russisk side og ikke en bekreftet hensikt, men mønsteret i luften peker i samme retning frem mot tirsdagens møte.
