Russland gjennomførte det største dagslysangrepet mot Kiev noensinne – jernbaneinfrastrukturen ble rammet. Trump og Zelenskyj møttes i New York uten resultat. Dobropillja-kjelen strammes ytterligere, og Mearsheimer bekrefter: Russland er «ubøyelig» etter Anchorage.

Et historisk dagslysangrep – og hvorfor

Natt til og gjennom onsdagen ble Kiev rammet av et massivt russisk droneangrep som fortsatte langt inn i dagslyset – uvanlig for krigen, der de fleste store angrep har kommet om natten.

Minst to personer ble drept og 22–25 skadet, 16–17 av dem innlagt på sykehus.

Minst fem eksplosjoner ble registrert i området rundt Kievs sentralstasjon, selv om selve stasjonsbygningen ifølge jernbaneselskapet Ukrzaliznytsia ikke ble skadet.

Angrepet forstyrret internettforbindelsen til flere Kiev-beboere etter skader på datasentre, og forsinket togavganger med over ni timer på enkelte strekninger.

En jernbaneansatt ble skadet av splinter.

Den mest sannsynlige forklaringen på hvorfor angrepet fant sted i dagslys, er verken et forsøk på å eksponere mangelen på ukrainsk luftvern eller å demoralisere befolkningen – begge forklaringer som har versert i vestlig kommentarfelt.

Russlands Geran-4- og Geran-5-droner styres i den avsluttende fasen av angrepet av bakkeoperatører via elektrooptiske sensorer, og presisjon er ganske enkelt bedre i dagslys enn om natten.

Når man skal treffe spesifikke, avgrensede mål som bensinstasjoner uten unødig skade på boligblokker – noe som ville vært politisk ubeleilig for Russland – gir det militær mening å angripe når sikten er best.

At Ukrainas luftvern over Kiev i praksis er ikke-eksisterende, gjør det mulig for Russland å gjøre dette uten frykt for tap.

Jernbanestasjonen: Et gjentatt, målrettet signal

Det som fortjener langt mer oppmerksomhet enn selve dagslys-aspektet, er hvilke mål russerne faktisk valgte.

Ifølge tilgjengelig informasjon traff flere droner spesifikt jernbaneinfrastruktur i og rundt Kievs sentralstasjon – den tredje slike hendelsen på kort tid, etter et tidligere missilangrep i nærheten av stasjonen og angrepet mot lokomotivet ved den polske grensen for noen uker siden, der vestlige dignitærer som Boris Johnson og Carl Bildt nettopp hadde passert.

Eric Schmidt beskrev i Washington Post hvordan hele stasjonsbygningen ristet mens han søkte tilflukt der under et tidligere angrep.

Mønsteret er entydig: Russland arbeider metodisk mot å stenge jernbaneforbindelsen mellom Kiev og Polen – Ukrainas siste pålitelige landforbindelse til Vesten.

De har allerede vist evne og vilje til å stanse tog langs linjen, angripe selve stasjonen i Kiev, og angripe lokomotiver ved grensen.

Når Rassvet-satellittsystemet er i full drift, vil de trolig også kunne angripe tog i bevegelse langs hele strekningen.

Signalet, om det var tiltenkt et slikt, er enkelt: få folkene deres ut av Kiev nå, mens det fortsatt er mulig.

Russland advarte allerede i mai om at Kiev ble farlig. Advarslene er blitt stadig tydeligere siden – og likevel har svært få vestlige regjeringer signalisert at de vurderer å evakuere ambassadepersonell.

Trump og Zelenskyj: 40 minutter, ingenting oppnådd

Zelenskyj møtte Trump på sidelinjen av FNs generalforsamling i New York for en lukket samtale på rundt 40 minutter, sammen med Witkoff, Kushner, utenriksminister Rubio og finansminister Bessent.

Trump presset på for en energivåpenhvile og ba Zelenskyj stanse angrepene mot russiske raffinerier, mens Zelenskyj ba om en vinterpakke med militær bistand.

Ingen fremgang ble gjort på noen av punktene.

Zelenskyj hevdet at Raytheon var forberedt på å gi Ukraina lisens til å produsere PAC-3-interceptorer, men at en avtale fortsatt ligger 12 til 18 måneder unna – en påstand det er grunn til dyp skepsis til: Ukraina mangler evnen til å produsere selv rakettdrivstoffet som kreves, langt mindre resten av missilet.

Skulle Zelenskyj virkelig ønske slike tegninger, kan han for øvrig henvende seg direkte til Raytheon, eller til Japan og Tyskland, som begge har inngått langsiktige produksjonskontrakter – Japan produserer riktignok bare et fåtall enheter til tross for sin industrielle styrke, og Tyskland har ennå ikke produsert en eneste.

At Zelenskyj i det hele tatt ber om Patriot-tegninger, er for øvrig et påfallende mistillitsvotum til Ukrainas eget Freja-luftvernsystem, som etter planen skal settes i drift sommeren 2027.

Peskov bekreftet samme dag at «forutsetningene for vellykkede forhandlinger for å avslutte konflikten i Ukraina rett og slett ikke eksisterer for øyeblikket» – ingen planer om noe toppmøte foreligger.

Zelenskyj insisterer fortsatt på at han ikke vil gi opp én meter territorium, og sier han fortsatt ønsker å møte Putin – uten å ta innover seg at Putin ikke ønsker å møte ham.

Putin har sagt at Zelenskyj er velkommen til Moskva, vel vitende om at Zelenskyj, etter å ha blitt omtalt av russiske tjenestemenn i vendinger som nærmer seg «terrorist», aldri ville tørre å reise dit.

Fronten: Dobropillja-kjelen bekreftes fra flere hold, «Vivaldi»-offensiven avkles

Den russiske avisen Raovka rapporterer at de sørlige bydelene i Dobropillja nå er tatt, noe som forklarer hvorfor det russiske forsvarsdepartementet formelt kunngjorde omringningen.

Et ukrainsk forsøk på å bryte gjennom ringen og gjenerobre en nordøstlig landsby, som skulle ha åpnet en fluktkorridor, viste seg kortvarig – russisk forsvarsdepartement bekrefter at forsøket ble slått tilbake og at ringen strammes ytterligere.

Russiske styrker beveger seg nå mot neste landsby nord for Dobropillja.

I det nordøstlige Kharkov-området er den innringede kjelen nå trolig redusert til halvparten av arealet den hadde for en uke siden.

Og en detaljert, grundig gjennomgang fra den anerkjente ukrainskspråklige bloggeren «Events in Ukraine» dekonstruerer den mye omtalte «Operasjon Vivaldi» ved Lyman: ukrainske styrker har verken krysset eller rykket forbi Zherebets-elven, ingen russisk styrke er omringet, og det som faktisk pågår er en utmattende, gjensidig blodig kamp uten avgjørende gevinst for noen av sidene – ikke det gjennombruddet som er blitt hevdet i vestlige medier.

Det er den samme konklusjonen som er trukket her i flere dager: en Biletskyj-ledet privat offensiv med begrenset militær betydning.

Mearsheimer fra Moskva: Russland er «ubøyelig» etter Anchorage

Professor John Mearsheimer, nylig tilbake fra et besøk til Moskva sammen med blant andre Larry Johnson og dommer Andrew Napolitano, der de møtte flere høytstående russiske tjenestemenn inkludert utenriksminister Lavrov, bekreftet i en privat samtale at russerne fortsatt er dypt bitre over Anchorage-toppmøtet – de mener de ble lokket dit i god tro på et løfte fra Trump om at han kunne bringe europeerne og ukrainerne i tråd med avtalen, et løfte han ikke klarte å innfri.

Russerne har, ifølge Mearsheimer, gitt opp håpet om videre forhandlinger med amerikanerne, men behandler dem fortsatt med en viss respekt.

Europeerne, derimot, forakter de – nettopp fordi de oppfatter dem som de som svek et forhold Russland brukte tiår på å gjenoppbygge etter den kalde krigen.

Overfor det ukrainske folket selv bærer russerne påfallende lite fiendtlighet; de ser dem fortsatt som et beslektet folk, lurt inn i krigen av vestlig dobbeltspill.

Konklusjonen som trekker seg sammen: Russland fortsetter sin beleiring av Donbass mot en avslutning.

Når Orekhov faller, åpnes veien mot selve Zaporozhye by.

Og luftoffensiven vil fortsette å hamre Ukraina – med jernbaneforbindelsen til Polen som neste mål å stenge.

Alt tyder på at disse tre linjene vil utspille seg parallelt gjennom vinteren, mens ordene fra Trump og Macron om at Russland må stoppe, klinger stadig mer hult.