Europa vil til forhandlingsbordet – men Russland stiller spørsmål ved hva de har å tilby
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har kommet med en skarp avvisning av de europeiske regjeringenes forsøk på å få plass i fredsforhandlingene om Ukraina. I et intervju på russisk fjernsyn 15. november stilte han spørsmål ved hvorfor europeiske ledere nå ønsker å delta i samtaler de i flere år har motsatt seg. Ifølge Lavrov har de verken en samlet forhandlingsposisjon eller konkrete forslag som Russland kan akseptere. Samtidig fastholder Moskva at krigen vil fortsette inntil Russlands erklærte mål er oppnådd, enten militært eller gjennom en forhandlet avtale.
Lavrov sammenlignet Europas situasjon med passasjerer som oppdager at toget er i ferd med å forlate stasjonen, og nå forsøker å komme seg om bord i siste øyeblikk.
Han viste særlig til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EUs utenrikssjef Kaja Kallas. Begge har fremholdt at Russland først må akseptere en våpenhvile før forhandlinger om Europas fremtidige sikkerhetsordning kan komme på tale.
Lavrov avviste denne rekkefølgen. Russland mener at sikkerhetsspørsmålene er en del av konfliktens grunnleggende årsaker, og derfor må behandles som en del av selve fredsavtalen.
Han fremholdt at samtalene med amerikanerne, i motsetning til de europeiske utspillene, i det minste bygger på en diskusjon om situasjonen på bakken og de spørsmålene Russland ønsker løst.
Derfor betrakter Moskva fortsatt det trilaterale formatet mellom Russland, Ukraina og USA som det mest hensiktsmessige.
Kreml: Ingen europeisk deltakelse uten konkrete forslag
Lavrovs uttalelser ble fulgt opp av Kremls talsperson Dmitrij Peskov mandag 16. november.
Peskov bekreftet at spørsmålet om europeisk deltakelse har vært diskutert, men understreket at Russland først må forstå hvordan europeiske representanter faktisk kan bidra til en løsning.
Han viste til at europeiske regjeringer samtidig lover fortsatt militær støtte til Ukraina og ytterligere press mot Russland.
Ifølge Peskov gir slike uttalelser Moskva liten grunn til å tro at europeerne ønsker å forhandle på grunnlag av Russlands sikkerhetskrav.
Det betyr ikke at Russland formelt har utelukket enhver europeisk deltakelse. Moskva har imidlertid ikke godkjent en utvidelse av forhandlingsformatet, og neste runde ventes derfor å fortsette mellom de tre opprinnelige partene.
Situasjonen understreker problemet etter toppmøtet i Dublin. Der ble det besluttet at Tyskland, Frankrike, Italia, Polen, Storbritannia og representanter for EU-institusjonene skal samarbeide om Europas videre forhandlingsarbeid, fremfor å utnevne én hovedforhandler.
Men selv om Europa skulle bli enig om hvem som skal representere landene, gjenstår spørsmålet om hva representanten skal forhandle om.
Russlands krav fra juni 2024 står fast
Lavrov gjorde det klart at Russlands mål fortsatt er de samme som Putin presenterte i sin tale til det russiske utenriksdepartementet 14. juni 2024.
Kravene omfatter ukrainsk nøytralitet, avståelse fra NATO-medlemskap og tilbaketrekning av ukrainske styrker fra de fire regionene Russland erklærte annektert i 2022: Donetsk, Luhansk, Zaporozje og Kherson.
I tillegg krever Moskva garantier for russisk språk, kultur og den russisk-ortodokse kirkens stilling i Ukraina, samt opphevelse av sanksjonene mot Russland.
Disse betingelsene går betydelig lenger enn en våpenhvile langs dagens frontlinjer.
Ukraina har avvist Russlands krav om å avstå territorier landet fortsatt kontrollerer. De europeiske regjeringene har heller ikke akseptert at NATO-medlemskap og alliansens militære disposisjoner skal avgjøres gjennom forhandlinger med Moskva.
Det er derfor en grunnleggende motsetning mellom partenes utgangspunkter.
Lavrov bekreftet samtidig at de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner har uttrykt ønske om å besøke Moskva igjen.
Dersom besøket finner sted, kan det gi en ny anledning til å undersøke om Washington er villig til å diskutere Russlands sikkerhetskrav.
Ingen våpenhvile som lar Ukraina gjenoppbygge styrkene
Peskov gjentok mandag at Russland ikke ønsker en midlertidig våpenhvile.
Han sa at Moskva søker en varig fred, og at Russland ikke vil akseptere en pause i kampene som gjør det mulig for Ukraina å gjenoppbygge sin militære kapasitet.
Dette er en direkte avvisning av den europeiske linjen om en umiddelbar våpenhvile før videre forhandlinger.
Moskva betrakter fortsatt militært press som en del av forhandlingssituasjonen. Så lenge Russland mener at fremrykninger og angrep mot ukrainsk infrastruktur styrker landets posisjon, har det begrenset interesse av å stanse operasjonene uten en bredere avtale.
Spørsmålet er derfor ikke bare om partene kan enes om hvor frontlinjen skal gå, men om de er villige til å forhandle om de sikkerhetspolitiske spørsmålene Russland knytter til krigens avslutning.
Tidligere vestlige toppolitikere etterlyser dialog med Moskva
Samtidig har flere tidligere europeiske tjenestemenn tatt til orde for å gjenopprette mer direkte kontakt med Russland.
Tysklands tidligere forbundskansler Olaf Scholz har argumentert for at Europa må kunne snakke med Moskva, til tross for motsetningene mellom partene.
I Storbritannia har den tidligere diplomaten og lederen for Joint Intelligence Committee, Simon Gass, skrevet en artikkel i Financial Times med tittelen «Europe needs to talk to Russia».
Gass peker på at flere av rustningskontrollavtalene som tidligere begrenset faren for direkte konflikt mellom atommaktene, er blitt svekket eller har opphørt. Samtidig er kontakten mellom Russland og vestlige regjeringer betydelig redusert.
Hans argument er ikke at Europa skal oppgi støtten til Ukraina, men at avskrekking og militær beredskap må kombineres med diplomatiske forbindelser som kan redusere risikoen for misforståelser og utilsiktet eskalering.
Uttalelsene viser at det finnes europeiske stemmer som ønsker en annen tilnærming til Moskva. Foreløpig har dette likevel ikke resultert i en samlet forhandlingslinje.
Kertsjbroen rammet av omfattende ukrainsk droneangrep
Mens den diplomatiske uenigheten fortsetter, gjennomførte Ukraina natt til 16. november et av krigens største droneangrep mot russisk territorium.
Russlands forsvarsdepartement hevder å ha skutt ned 1336 ukrainske droner over russiske regioner, Krim og havområdene rundt halvøya. Tallet er ikke uavhengig bekreftet.
Et av målene var Kertsjbroen, som forbinder Russland med Krim.
Russiske myndigheter bekreftet at broen ble truffet og at veitrafikken måtte stanses. Kreml beskrev skadene som mindre, men uavhengige bilder og satellittopptak viste skader på en av broens buer og veibanen.
Broen var stengt for biltrafikk i omkring 17 timer før ett kjørefelt ble åpnet for vekselvis trafikk. Jernbaneforbindelsen var ifølge russiske myndigheter i drift igjen.
Angrepet viser at Ukraina fortsatt har kapasitet til å ramme sentrale russiske transportforbindelser, selv om Russland har styrket luftforsvaret rundt broen.
Kertsjbroen har stor symbolsk betydning for Moskva. Den er også en viktig transportforbindelse, selv om Russland i løpet av krigen har utviklet alternative veier og jernbanelinjer gjennom områdene landet kontrollerer nord for Azovhavet.
Russiske angrep stenger bro i Zaporozje
Samtidig fortsetter Russland angrepene mot Ukrainas transportinfrastruktur.
Mandag 16. november bekreftet ukrainske myndigheter at Preobrazjenskij-broen i Zaporozje var fullstendig stengt etter et russisk droneangrep mot byen.
Ifølge den regionale militæradministrasjonen kan trafikken omdirigeres via demningen ved vannkraftverket og den sørlige skråkabelbroen, men kjøretøy over 3,5 tonn har ikke adgang til disse alternative forbindelsene.
Den regionale påtalemyndigheten opplyste at en 64 år gammel kvinne ble drept og to andre personer såret i angrepet.
Brostengningen kan få betydning for både sivil transport og militære forsyninger. Det er imidlertid ikke bekreftet at broen er ødelagt eller ikke kan repareres.
Russlands angrep mot ukrainske jernbaneforbindelser har også påført betydelige skader.
Ukrainas infrastrukturminister Mykola Kalasjnyk opplyste 13. november at rundt 630 lokomotiver er blitt skadet eller ødelagt siden den militære spesial-operasjonen begynte i 2022. Nesten 400 av disse ble rammet i løpet av 2026.
Tallene dokumenterer et omfattende press mot jernbanenettet, som er avgjørende for både sivil transport og militær logistikk.
Krigen fortsetter mens avstanden mellom partene består
Russland fastholder at landets sikkerhetskrav må inngå i en samlet avtale. Ukraina avviser territorielle avståelser, mens de europeiske regjeringene fortsatt krever våpenhvile før en bredere sikkerhetspolitisk diskusjon.
Samtidig viser angrepene på Kertsjbroen og transportforbindelsene i Zaporozje at begge parter fortsetter å bruke militære operasjoner for å påvirke krigens utvikling.
Lavrovs uttalelser etterlater liten tvil om Moskvas offentlige posisjon: Russland vil fortsette krigen dersom det ikke oppnås en avtale som oppfyller landets erklærte mål.
Det avgjørende spørsmålet er dermed om USA og Europa er villige til å diskutere kravene Russland har gjort til en forutsetning for fred, eller om de grunnleggende motsetningene vil føre til at krigen fortsetter.





















































































