En natt med ballistiske missiler mot hovedstaden
Natt til lørdag ble Kyiv og området rundt rammet av en av krigens tyngste missilsalver. Ifølge president Volodymyr Zelenskyj avfyrte Russland 36 ballistiske missiler og 172 droner, og samtlige missiler var rettet mot hovedstaden og regionen rundt. Det ukrainske luftforsvaret opplyser at 149 av dronene, blant dem 117 av de 137 jetdrevne, og fire missiler ble skutt ned. Begge sett med tall er partsopplysninger som ikke lar seg etterprøve uavhengig, men gapet mellom 36 avfyrte og fire nedskutte missiler tyder på at luftvernet har små muligheter mot ballistiske våpen i dette omfanget. Mønsteret er også nytt: i tidligere faser av krigen ble kryssermissiler spredt utover hele landet, mens dusinvis av ballistiske og hypersoniske missiler nå konsentreres mot enkeltmål i Kyiv, byen som lenge var Ukrainas best beskyttede.
Ifølge Reuters’ gjengivelse av ukrainske myndigheter ble minst én person drept og åtte skadd, blant dem et barn, mens temperaturen i Kyiv lå nær null. Det russiske forsvarsdepartementet oppgir at angrepet rammet Nordbroen, som Moskva hevder brukes til transport av våpen og militært utstyr, og Meridian-anlegget i Kyiv, som ifølge russisk side produserer Flamingo-kryssermissiler. Videre ble kraftverk, understasjoner og et ammunisjonsanlegg i Kyiv oblast, en understasjon i Zjytomyr-regionen og et lasteskip i Svartehavet nevnt som mål. Dermed var angrepet rettet mot tre ting på én gang: strømforsyningen, broene over Dnipro og forsyningsveiene inn mot Ukrainas militære og industrielle kjerne.
Kraftnettet: strøm, vann og varme under press
Den ukrainske hovedstaden var allerede svekket. 3. november gjennomførte Russland årets største angrep på energianlegg, og vannforsyningen i Kyiv ble avbrutt i over et døgn. Nå beskriver Zelenskyj store vansker med strøm, vann og varme i hovedstaden, og borgermester Vitalij Klitsjko omtaler situasjonen som ekstremt vanskelig. Vanntrykket falt i løpet av natten, men Klitsjko meldte ved middagstid at vannsystemet var tilbake i normal drift.
Det mest alvorlige treffet gjelder understasjonene. Zelenskyj bekreftet at Russland rammet en understasjon i Kyiv oblast som kobler atomkraftverkene i Rivne og Khmelnytskyj til Kyiv og de sentrale delene av landet, og at understasjoner i Vinnytsia, Zjytomyr, Rivne, Kharkiv og Dnipropetrovsk også ble skadet. Guvernør Tymur Tkatsjenko sier at energianlegg i minst tre distrikter i Kyiv oblast ble truffet. Det russiske forsvarsdepartementet hevder å ha nøytralisert både et stort kraftverk og en 750 kV-understasjon i regionen, uten at dette er bekreftet av ukrainsk side.
Hvis russiske opplysninger om understasjonens betydning stemmer, rammer angrepet kjernen i Kyivs strømforsyning, siden en slik node tar imot kraft fra atomkraftverkene og fordeler den videre. Understasjonen har vært angrepet gjentatte ganger, hovedsakelig med Geran-droner, som ikke har stridshoder store nok til å trenge gjennom betongskallet ukrainerne har bygget rundt de viktigste installasjonene. Uverifiserte rapporter om at satellittbilder viser store branner på stedet, sammen med bruken av Iskander-missiler med langt kraftigere sprengladning, tyder på at Russland nå har gått fra å svekke anlegget til å forsøke et avgjørende slag. Trolig vil resultatet være lengre og hyppigere strømbrudd i hovedstaden, nå som vinteren er i ferd med å sette inn.
Dnipro-broene: kampanjen går inn i sjette uke
Angrepet på Nordbroen er det siste leddet i en kampanje som begynte i begynnelsen av oktober. Da begynte Russland for første gang å slå mot Kyivs broer over Dnipro: Sørbroen ble truffet 1. og 2. oktober, Nordbroen 3. oktober. For rundt ti dager siden fulgte et nytt angrep på Sørbroen med Iskander-M-missiler, som stengte både kjørebane og metrolinje. Natt til lørdag traff flere ballistiske missiler Nordbroen, og Klitsjko opplyste at trafikken er stanset i begge retninger. Skadene på kjørebanen er synlige på bilder fra stedet. Uverifiserte opplysninger sier at eksplosjonene også kan ha skadet bærekablene, noe som i så fall svekker konstruksjonen ytterligere.
Poenget med denne kampanjen er det kumulative. Hvert enkelt hull i veibanen kan lappes, men en bro som gjentatte ganger utsettes for slag av denne størrelsen, mister gradvis stabilitet. Erfaringene fra Kherson i 2022, da HIMARS-angrep over flere uker svekket Antonivskyj-broen uten å gjøre den ubrukelig, brukes av militæranalytikere som sammenligning. En Iskander-missil bærer en betydelig større ladning enn HIMARS-missilene, og dersom mønsteret fortsetter, trolig også med Zircon-missiler, vil svekkelsen gå langt raskere. Dersom de gjentatte missilangrepene fortsetter, kan de store broene i Kyiv innen nyttår bli ubrukelige for tung trafikk. Fotgjengere kan fortsatt komme over, men lastebiler, tog og pansrede kjøretøy trolig ikke.
Forsyningslinjene og den kommende vinteren
Broene er ikke et isolert mål. De inngår i en bredere nedbygging av Ukrainas evne til å forsyne seg selv og fronten. Jernbanen angripes daglig, strømnettet er under konstant press, og Svartehavet er i praksis blitt en krigssone. Det russiske forsvarsdepartementet opplyste i natt at et lasteskip på vei mot ukrainske havner ble truffet. Ifølge Financial Times er Svartehavet nå verdens farligste farvann for sivil skipsfart, farligere enn Persiabukta og Hormuzstredet. Avisen skriver at over 570 fartøy er rammet i år, og at minst 40 sjøfolk er drept. Russland sto for omtrent 90 prosent av angrepene den siste halvannen måneden, mens Ukrainas angrep på russiske skip også har bidratt til eskaleringen. At skip fortsatt forsøker å bryte blokaden, tyder på et akutt militært behov for forsyninger.
I det større bildet er det broene over Dnipro som kan bli avgjørende. Dersom de slås ut, blir tilførselen til de ukrainske styrkene på østbredden, i Zaporizjzja, Donbas, Sumy og Kharkiv, alvorlig svekket, samtidig som viktige reserveveier stenges. Det er ifølge russiske militærkilder det punktet hvor krigen går over i en sluttfase. Dertil kommer været: skydekket øker utover høsten og vinteren, og jetdrevne Geran-4 og Geran-5, som utstyres med kraftigere motorer, flyr høyere. Med skyer blir det vanskeligere for ukrainsk luftvern å skyte dem ned, noe som kan svekke de ukrainske nedskytingstallene ytterligere.
Fronten: russiske fremstøt mot Zaporizjzja, men ISW melder om lite fremgang
Russiske militærkilder hevder at offensiven i vestlige Zaporizjzja utvides. Gruppen Dnepr skal rykke frem mot Konka-elven på bred front, med nye posisjoner rundt Malokaterynivka sør for Zaporizjzja by, mens gruppen Vostok, som nylig skal ha tatt landsbyen Omelnyk nord for Orikhiv, nå trekker mot byen fra øst. Ifølge disse kildene holdes ukrainske styrker pinnet i Orikhiv, mens de to gruppene rykker frem mot Zaporizjzja fra sør og øst. Det nasjonalistiske mediet Readovka, som støtter krigen og regnes for å ha gode forbindelser til forsvarsdepartementet, melder at kampene om Mykolajivka rett øst for Sloviansk har tatt seg opp igjen, og at russiske styrker kjemper inne i byen. Fra Mykolajivka kan russiske droneoperatører angripe Sloviansk og veiene inn mot byen fra nord og vest. Ingen av disse opplysningene er bekreftet uavhengig.
Bildet fra amerikanske analytikere er mer nøkternt. Institute for the Study of War vurderer at russiske styrker tapte terreng i oktober for andre måned på rad, og at kampene 3. og 4. november ga ingen bekreftede fremskritt i de fleste retninger, med unntak av Kostiantynivka. Samtidig er målet sør for Orikhiv ifølge samme vurdering å komme så nær Zaporizjzja at regionhovedstaden havner innenfor artilleriavstand. Slik sett peker begge beskrivelser mot Zaporizjzja som neste operative mål, selv om de er uenige om tempoet.
Abu Dhabi: Moskva stiller med tungvektere
Mens angrepene pågår, forberedes en ny forhandlingsrunde. Trilaterale samtaler mellom Russland, Ukraina og USA er satt til 10. og 11. november i Abu Dhabi, ifølge USAs spesialutsending Steve Witkoff. I går samlet Vladimir Putin Russlands sikkerhetsråd og inviterte medlemmene av forhandlingsdelegasjonen. Ifølge Reuters skal delegasjonen igjen ledes av presidentrådgiver Vladimir Medinskij og omfatte viseutenriksminister Sergej Rjabkov for første gang. Videre deltar presidentens utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov, viseutenriksminister Mikhail Galuzin, sjefen for den militære etterretningen Igor Kostjukov og en høytstående offiser fra generalstaben, Jurij Zjigarlovskij.
Sammensetningen sier noe om ambisjonene. Rjabkov har lenge vært sentral i Moskvas krav om en ny sikkerhetsordning for Europa, og tilstedeværelsen av både militær etterretning og generalstaben tyder på at Russland tar med seg ekspertise til å motsi ukrainske fremstillinger av frontsituasjonen. At hele sikkerhetsrådet var involvert, gir i tillegg inntrykk av at forhandlingsstrategien er forankret bredt i det russiske systemet og ikke bare hos Putin personlig. Den ukrainske siden ledes etter Kyivs eget utsagn av Rustem Umerov, mens stabssjef Kyrylo Budanov deltar uten å lede. USA ventes å stille med Witkoff og Jared Kushner. USAs hærminister Dan Driscoll, som tidligere deltok i samtalene, trakk seg ved månedsskiftet august–september. Europeiske representanter ventes ikke å delta.
Europa slår alarm over «sikkerhetsarkitekturen»
Den største striden handler om hva samtalene egentlig skal handle om. Financial Times rapporterer at europeiske hovedsteder reagerer med alarm på Trump-administrasjonens påstand om at den arbeider med et nytt rammeverk for europeisk sikkerhet sammen med Russland, som del av en fremtidig fredsavtale. Kushner skrev på X at Washington ønsker praktiske ordninger som imøtekommer alle siders sikkerhetsbekymringer. Europeerne frykter at Moskva vil bruke samtalene til å gjenopprette en interessesfære og undergrave suverenitet i NATO-land, og at USA kan inngå en avtale med Russland over hodet på Europa. En talsperson for EU-kommisjonen skal ha sagt at det er opp til EU å avgjøre saker som berører unionens sikkerhet. En europeisk tjenestemann sier at det ikke blir parallelle forhandlinger om europeisk sikkerhet før krigen er over, og at endringer i NATO eller redusert tilstedeværelse er utelukket. Zelenskyj, som tidligere er blitt tolket som åpen for sikkerhetsgarantier til Russland, avviser nå at slike garantier kan gis uten å endre sikkerhetsrammeverket i Europa og i verden, og kaller NATO-tilbaketrekning et tegn på svakhet for alliansen.
Her møtes to forskjellige forståelser. Kreml-rådgiver Usjakov sa 22. oktober at samtalene skal omfatte sikkerhetsarrangementer for både Russland og Ukraina etter krigen, og Moskva har gjentatte ganger knyttet fred til en ny europeisk sikkerhetsordning. Mye tyder på at Washington forstår dette som tillitsskapende tiltak og åpenhet om militære bevegelser, mens russisk side mener noe langt mer omfattende. I Russland argumenteres det samtidig for at Ukraina ikke kan bli medlem av EU, fordi unionen i dag også fungerer som en sikkerhetsallianse. Europeerne og ukrainerne ser forskjellen tydeligere enn de amerikanske forhandlerne. Dermed er utgangspunktet for Abu Dhabi dårlig. To personer med innsikt i bakkanalene har ifølge Financial Times sagt at samtalene neppe fører til noen meningsfull våpenhvile, siden Putin er mer opptatt av å vinne frem gjennom en brutal luftkampanje i vinter.
Kongressen og Kyivs forhåpninger
Demokratenes valgseier ved midtveisvalget 3. november har gitt Zelenskyj nye forhåpninger, og i dag appellerte han direkte til Kongressen. Financial Times melder at demokrater på Capitol Hill forbereder en ny sikkerhetspakke til Ukraina i størrelsesorden 15 milliarder dollar, noe som ligger langt under det Kyiv ber om. Det snakkes også om å skjerpe sanksjonene mot Russland og «fikse» Graham-loven. Loven er allerede vedtatt, men Trump ga 16. oktober en bred fritakelse fra sanksjonene. Demokratene mangler to tredjedels flertall til å overstyre et presidentveto, og Trump beholder kontrollen over utenrikspolitikken.
Samtidig er det uklart hvor høyt Ukraina vil stå på demokratenes agenda. Kyiv Independent peker på at Ukraina neppe blir det sentrale temaet for partiet etter valget, og analytikere ser en fare for at en stor kamp om Ukraina-politikken kan koste partiet velgere som er mer opptatt av økonomi og av USAs engasjement i Midtøsten. Det er mulig at Ukraina-spørsmålet i stedet blir skjøvet til side av andre saker, og ikke minst av Iran.
Midtøsten: Qeshm, Kharg og regjeringsspillet i Israel
Trump bekreftet fredag at USA har gjennomført «mindre angrep» mot et iransk luftvernsystem på Qeshm-øya i Hormuzstredet, og sa samtidig at USA har gjort «mye fremgang» i samtaler med Iran. Revolusjonsgarden hevder å ha skutt ned en amerikansk MQ-1-drone over øya, ifølge Al Jazeera. Samtidig har Trump antydet at USA kan gi Iran «hammeren», og Iran har trappet opp diplomatiet overfor blant andre Russland og De forente arabiske emirater. Uverifiserte rapporter sier at et større angrep kan komme allerede 8. eller 9. november, med Kharg og Qeshm som mulige mål, uten at noe er bekreftet.
I Israel har valget 27. oktober gitt Benjamin Netanyahus blokk 53 seter og etterlatt et dødt løp. Opposisjonsleder Gadi Eisenkot har fått bred støtte i forhandlingene om å danne regjering, blant annet fra arabiske partier, og president Isaac Herzog må avgjøre hvem som får oppdraget innen 11. november. Selv om prosessen trolig trekker ut i uker eller måneder, er det rimelig å anta at en svekket Netanyahu får enda sterkere motiv for å presse på for et nytt angrep på Iran for å styrke den innenrikspolitiske posisjonen. Dersom USA skulle angripe Iran i de nærmeste dagene, vil det trolig dominere amerikansk politikk i ukene som følger, og dermed redusere oppmerksomheten om Ukraina.
Samlet vurdering
Dagens bilde har en klar logikk. Russland bruker ballistiske missiler på det som holder Kyiv og fronten i gang: strømnettet, Dnipro-broene, havnene og jernbanen. Hver nye salve gjør reparasjonsarbeidet vanskeligere, og vinteren øker kostnadene for sivilbefolkningen. Samtidig går diplomatiet videre i et tempo som bestemmes av situasjonen på bakken, ikke omvendt. I Abu Dhabi møter Moskva med et tungt og samkjørt lag til et møte der motparten er splittet: USA tilbyr tillitsskapende tiltak, mens Europa og Ukraina avviser at europeisk sikkerhet kan forhandles uten dem. Det gjør et gjennombrudd usannsynlig. Samtidig kan Midtøsten ta mer av Washingtons oppmerksomhet, og den nye kongressen kan gi Kyiv mer penger, men neppe mer enn en brøkdel av det Ukraina trenger. Det er dette gapet mellom Russlands systematiske press og Vestens delte svar som preger situasjonen foran helgens og neste ukes avgjørende dager.
