Natten mot fredag: Kiev, Dnepr og Kremenchuk
Natt til fredag leverte Russland nok et massivt slag mot ukrainske militærindustribedrifter og strømanlegg, og rammet i tillegg havneanlegg i Odesa-regionen. Det russiske forsvarsdepartementet oppgir at målene i Kiev var Kiev Radio Plant og Trimen-Ukraine, som lager komponenter til droner og missiler, og transformatorstasjonen PS-330 Novokyivska ved Khotiv. I Dnepropetrovsk-regionen ble PS-330 Svitle truffet, og stasjonen skal forsyne forsvarsindustrien i Dnepr.
Ukrainske myndigheter oppgir at Russland brukte fire styrte Kh-59/69-missiler, ballistiske missiler og 113 droner, at 99 mål ble skutt ned eller undertrykt, og at det ble registrert treff på 17 steder. Ukrainske medier melder om opptil 17 ballistiske missiler mot energisektoren, med treff på et industrianlegg i Kremenchuk, og rundt 350 000 husstander i Dnepropetrovsk-regionen mistet strømmen. Forsvarsdepartementet melder også at et lasteskip i Svartehavet er rammet.
Mye tyder på at kampanjen følger en plan. Det ble ikke meldt om Kh-101 eller Kalibr denne natten. Det sirkulerer rapporter om at strategiske bombefly flyttes til fremskutte baser og utstyres med kryssermissiler, men de er ikke bekreftet. Hvis de stemmer, kan det tyde på at et nytt stort slag kommer i løpet av få dager.
Ifølge denne vurderingen isolerer Russland Kiev steg for steg: flytrafikken er stanset, jernbanen angripes daglig med nye lokomotiver ute av drift, broene over Dnepr står for tur, datasentrene er under angrep, og transformatorstasjonene rundt byen rammes ett etter ett. Den store Kyivska transformatorstasjonen i vest er ikke angrepet ennå.
Sørbroen i Kiev er delvis åpnet igjen etter angrepet for noen dager siden, med én kjørebane for kjøretøy under ti tonn, mens metrotrafikken over broen fortsatt er stanset. Mønsteret med forsøk, tester og pauser fortsetter.
Dnepr stasjon
Torsdag traff en russisk jetdrevet drone en perrong ved hovedstasjonen i Dnepr, der et tog til Zaporozje gjorde seg klart. Minst 14 mennesker ble drept og over et dusin skadet. Zelenskij kalte det «grusomt», og jernbanedirektør Pertsovskyj sier at det var utstedt en økt trusselvarsling før angrepet.
I september alene ble passasjerer evakuert fra over 5 800 togavganger på grunn av droneangrep. Luftforsvaret skal ha stanset tre av fire jetdroner mot byen. Angrepet viser at jernbanenettet er blitt et direkte mål, og at stasjonene ikke lenger er trygge.
Samara og raffineripausen
Natt til fredag rammet ukrainske droner Rosnefts Novokujbysjevsk-raffineri i Samara-regionen. Fire Point sier at FP-1-droner traff en enhet som hydrobehandler diesel, og lokale kanaler melder om minst seks branner.
Angrepet kom bare timer etter at Wall Street Journal meldte at Kiev hadde satt raffinerislagene på pause under press fra Trump, og det var det første på nesten to uker. Vise-statsminister Novak bekrefter at tre raffinerier og et gasskjemikompleks ble angrepet, og sier at minst ett fikk «mindre skade». Russlands forsvarsdepartement melder at 1 043 droner ble skutt ned over 19 regioner. Guvernøren sier at to døde under opprydningen i Samara.
Dette kan leses som et tydelig signal om at Zelenskij ikke vil la Trump bestemme hva Ukraina angriper, noen dager før mellomvalget. Mye tyder på at Moskva utnytter saken. Peskov sier at angrepene ikke truer Abu Dhabi-samtalene, og at Russland ikke vil ta dem opp der.
Ifølge Reuters økte råoljebehandlingen ved de russiske raffineriene med rundt 25 prosent i andre halvdel av oktober, etter at angrepene stilnet. Det kan tyde på at kampanjen virker, men Moskva fastholder at skadene er små, og Novak har selv sagt at drivstoffsituasjonen har bedret seg. Eksportforbudet for diesel kan etter denne vurderingen i like stor grad ha vært politisk som økonomisk motivert, men det er ikke dokumentert.
Peskov: samtaler er ikke våpenhvile
I et intervju med NBC sa Peskov at samtalene ikke betyr en våpenhvile. Russland vil ikke ha en våpenhvile, men fred, sa han, og målet er varig fred for kommende generasjoner.
Han la til at forberedelsene til samtalene ikke innebærer noen forpliktelser til å begrense kamphandlingene, at Russland er mot en våpenhvile som gir ukrainerne pusterom, og at det ikke er vanskelig å bli enig om en dato. Usjakov har sagt at europeerne ikke skal ha plass ved bordet i Abu Dhabi.
Partene kommer med ulike agendaer. Ukraina og Europa vil ha en våpenhvile, Russland vil snakke om Europas sikkerhetsarkitektur, og USA vil ifølge denne vurderingen ha en mekanisme som hindrer et ukrainsk sammenbrudd og lar dem trekke seg ut.
Ifølge denne vurderingen kan samtalene være en del av prisen Trump måtte betale for dieselavtalen, og det opprinnelige målet om å få Russland mot en våpenhvile er det Moskva nå avviser tydelig. Fører samtalene til noe, må agendaen først avklares.
Europa strides om Nordens samtale
Striden om telefonsamtalen mellom Putin og Stubb og Støre fortsetter. Stubb sier at samtalen var forberedt i samarbeid med Ukraina og USA, og i Finland spør kritikere hvor mye regjeringen visste på forhånd. Støre har bedt FT om å rette artikkelen om historieforedraget, og FT har avslått.
Torsdag forsvarte Putin selv samtalen på en pressekonferanse etter Russland–Afrika-toppmøtet. Stubb og Støre sa innledningsvis at de ikke representerte EU, og Putin kalte initiativet riktig: det finnes folk i Europa som ikke vil påføre Russland et strategisk nederlag, men ønsker konstruktiv dialog. Han sa at Russland støtter alle skritt mot å gjenopprette forholdet, enten med EU samlet eller bilateralt.
Om krigsforberedelsene i Europa sa han at mange snakker om å forberede seg på krig innen 2030. Putin sa at Russland først og fremst er forberedt, men ikke ønsker noen krig med Europa, og la til at en krig ikke ville gi noen seirere.
Om Østersjøen, som Stubb tok opp, sa han at Russland støtter overholdelse av havretten, og stilte spørsmål ved om noen vil ha samme situasjon i Østersjøen som i Hormuzstredet. Utsagnet er tolket både som en advarsel og som en tilnærming, og ordlyden, at Russland er forberedt, men ikke vil ha krig, åpner for begge. Moskva har samtidig sagt at det ikke vil ha europeerne ved forhandlingsbordet.
Storbritannia: over 10 milliarder pund
Onsdag annonserte finansminister Healey i budsjettet en ny britisk støttepakke til Ukraina på over 10 milliarder pund, den største så langt. Av dem er 7 milliarder økonomisk støtte over tre år, herunder opptil 5,5 milliarder pund i Verdensbank-garantier og et tilskudd på 0,5 milliarder til Verdensbankens kriselån, mens 3 milliarder øker kapasiteten for eksportfinansiering, først og fremst til militære leveranser.
Pakken omfatter dessuten 500 millioner pund til luftvern i vinter. En stor del er altså garantier og lånekapasitet, ikke kontanter. Zelenskij fikk beskjeden i en telefonsamtale med statsminister Burnham.
Fronten
Det russiske forsvarsdepartementets ukesoppsummering for 24.–30. oktober sier at gruppe Vest har inntatt gunstigere linjer, at ukrainske tap i gruppe Senters område overstiger 2 400 mann, og at gruppe Dnepr har forbedret stillingene.
Ukesoppsummeringen for uken før listet blant annet Aleksejevo-Druzjkovka og Dobropolje blant stedene som er tatt, noe Kievs generalstab avviser. Liman er ikke meldt tatt i disse oppsummeringene.
I Oleshky var den lokale våpenhvilen torsdag inne i sin tredje dag, og den beskrives som skjør.
Samlet bilde
Russland trapper opp mot byer, jernbane og strømnett samtidig som Kreml sier at samtalene ikke er en våpenhvile. Ukraina svarer med et slag mot et raffineri som utfordrer Washington, og Europa strides om hvem som kan snakke med Putin.
Resultatet er at Abu Dhabi-samtalene, hvis de finner sted, kommer til å skje mens kampene fortsetter.
