Ingen våpenhvile i luften
Mandag sa Kremls talsmann Dmitrij Peskov at beslutningen om å gjenoppta trepartssamtalene mellom Russland, USA og Ukraina «ikke innebærer noen begrensninger på militære handlinger». Russiske styrker fortsetter ifølge ham den spesielle militæroperasjonen og leverer massive og vedvarende slag mot Ukrainas militærindustri og andre militære og militærrelaterte mål. Samtalene vil bli «svært alvorlige» og detaljerte, og Moskva vil ikke diskutere detaljene offentlig. Meldingen er enkel: luftkrigen fortsetter uansett hva som blir sagt i Abu Dhabi.
Samtidig har Zelenskij sagt at han er klar for en avtale som fryser krigen langs dagens kontaktlinje, og Representantenes hus’ talmann Mike Johnson sier at USA planlegger trepartssamtaler. Moskva har så langt ikke ønsket noen frysing, og Putin har sagt at han er klar til samtaler på russiske vilkår. Mye tyder på at det passer Russland godt å forhandle mens kampene og angrepene fortsetter, siden det holder USA i samtaler i stedet for å la dem eskalere.
Oleshky: en våpenhvile som ennå ikke har begynt
Den lokale våpenhvilen i Oleshky i Kherson-regionen, som Melania Trump skal ha mekla fram, skal ifølge russiske opplysninger tre i kraft tirsdag klokken fire moskvatid. Det hvite hus oppgir derimot at den lokale våpenhvilen begynner 29. oktober. Byen hadde 24 000 innbyggere før krigen, og i dag er det mellom 1 700 og 2 000 igjen. Peskov sier at Moskva setter pris på amerikanernes innsats og håper at Ukraina oppfyller det som er avtalt. I Ukraina er det skepsis til evakueringen, og Kyiv Post skriver at Russland har brukt byen som nøkkelposisjon i over fire år.
Det er spekulert i om evakueringen er forberedelse til en ukrainsk kryssing av Dnepr. Det er ikke dokumentert. Terrenget langs nedre Dnepr er blitt vått og sumpete etter at Kakhovka-demningen ble ødelagt i 2023, og en operasjon med store styrker over elva ville vært vanskelig for begge sider. Saken kan i første rekke være et propagandaspørsmål om hvem som viser omsorg for sivile.
Tre forskjellige samtaler
Det største problemet for Abu Dhabi-samtalene er at partene ikke ser ut til å ville diskutere det samme. Etter møtet mellom Putin og Witkoff i St. Petersburg sa Putin at han er enig i at temaet er Europas bredere sikkerhetsstruktur, altså NATOs status og styrkene i Europa. Russland la i desember 2021 fram utkast til to avtaler om akkurat dette, og krevde blant annet begrensninger på NATOs militære aktivitet og utplasseringer i land som kom inn i alliansen etter 1997. Utenriksminister Rubio snakker for sin del om at krigen i kjernen handler om Donbas, og Zelenskij vil ha en frysing langs dagens frontlinje uten å anerkjenne de okkuperte områdene som russiske.
Er det slik, kan de første ukene av samtalene gå med til å bli enige om hva samtalene skal handle om. En slik strid er vanlig i fredsforhandlinger. Parisforhandlingene om Vietnam brukte måneder på striden om blant annet bordets form og representasjonen ved forhandlingene. Hvis Russland får det som det vil, blir det i praksis en bilateral samtale mellom Russland og USA om europeisk sikkerhet, der Ukraina har liten rolle. Det er ikke sannsynlig at USA vil gå med på det, men Europas regjeringer blir nervøse av tanken.
I den sammenhengen skal Wall Street Journal ha meldt at Trump-administrasjonen har oppfordret Viktor Orbán til å stille som kandidat til generalsekretær i FN, mulig som felles kandidat for USA, Russland og Kina. Det er en idé og ikke en beslutning, og en kilde sier at kunngjøringen kan vente til etter midtveisvalget. Den russiske diplomaten Alimov avviser at noen av de tre vil nominere Orbán, og sier at noen først må finne et land som kan gjøre det. Storbritannia og Frankrike kan dessuten bruke vetoretten. Saken kan likevel bidra til uro i europeiske hovedsteder.
Zaporozje under vedvarende angrep
Regionledelsen i Zaporozje melder om 857 angrep mot 52 bosetninger søndag, deriblant to missiler mot selve byen, og åtte skadde. Det russiske forsvarsdepartementet har publisert opptak av angrep på hengebroen mellom Khortytsia-øya og byens østlige del, der droner skadet kablene. Broen ble stengt etter angrep torsdag og delvis gjenåpnet fredag, og hvor mye skade den har tatt, er uklart. Byen angripes dessuten daglig, blant annet lagre og andre bygninger.
Mønsteret ser ut som forberedelse til en storming, som trolig ligger uker unna og som på grunn av byens størrelse kan trekke ut gjennom vinteren. Zaporozje hadde før krigen rundt 700 000 innbyggere og er den største byen Russland har nærmet seg. Gerasimov sa forrige fredag at russiske styrker står fem kilometer fra byen. ISW anslår avstanden til 11–12 kilometer, og det er lite som tyder på stor styrke der. Det russiske forsvarsdepartementet melder mandag at Obshche i Zaporozje-regionen er tatt.
Gruppen Øst presser vestover og står nord for Orekhov, men ser ut til å gå mot Zaporozje i stedet for å avslutte kampen om selve Orekhov. Én mulig forklaring er at russerne ønsker å la den ukrainske garnisonen bli igjen i byen, i stedet for å la den trekke seg tilbake til linjer sør og øst for Zaporozje. Skulle det stemme, kan målet være å tilintetgjøre garnisonen, ikke å ta byen. Meldinger om ukrainske motangrep i Orekhov er ikke bekreftet. Rasputitsa preger fronten, og tåke kan gjøre det lettere å infiltrere byområder uten å bli sett av droner. Frontlinjen kan bli roligere til bakken fryser i november.
Kherson: forsøk på kryssing
I Kherson-regionen melder russiske medier at en gruppe fra 126. kystforsvarsbrigade krysset Dnipro i tåke og nådde bygninger nær elvebredden. Kilder nær det ukrainske militæret sier at gruppen ble eliminert straks etter landgangen. Ingen av versjonene er bekreftet. Opptak av store eksplosjoner i Kherson, som av enkelte er tolket som ødelagte broer, er ikke verifisert. Russiske glidebomber rammer byen jevnlig.
Luftkrigen: Voronezj og Storm Shadow
Natt til mandag angrep ukrainske droner Voronezj. Guvernør Gusev melder at 113 droner ble skutt ned, og at to ble drept og 17 skadet. Uavhengige kilder peker på flyfabrikken VASO, kjemianlegget Voronezjsintezkautsjuk og den nordlige broen som mål, og United24 melder om treff. Dagen før skal Storm Shadow-missiler ha truffet Energia-anlegget, som lager strømkilder til missiler. Hvor mye skade som er gjort, er uklart.
Russland sendte natt til mandag 140 droner og fire missiler, med nye strømbrudd i seks oblaster. Det er rykter om at et nytt stort angrep med mange missiler og hundrevis av droner forberedes, og at Kiev igjen kan være hovedmålet.
Valg og kriser
I Serbia har studentbevegelsen vunnet parlamentsvalget med rundt 52 prosent, og Vučić, som har dominert serbisk politikk i 14 år og holdt tett kontakt med Moskva, erkjente nederlag. Peskov sier at Moskva vil utvikle forholdet til Beograd, men at det «trengs to til en tango». I Brasil vant Lula omgangen mot Flávio Bolsonaro med 51,8 mot 48,2 prosent, og Bolsonaro krever resultatet annullert. Mye tyder på at det viktigste for Moskva og Beijing er at Lula holder fast ved BRICS.
I Midtøsten kom delegasjoner fra Saudi-Arabia, Pakistan og Tyrkia mandag til Teheran for å forsøke å dempe spenningene og avverge ny regional eskalering. Saudi-Arabias forsvarsminister Khalid bin Salman, Pakistans hærsjef Asim Munir og Tyrkias etterretningssjef Ibrahim Kalin møtte iranske ledere, og krigen i Jemen og houthienes angrep på Saudi-Arabia var også på agendaen. Det var det første direkte høynivåmøtet mellom Iran og alle de tre Makkah-allianselandene siden avtalen ble inngått i august.
