Europa utenfor bordet
Kremls utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov sier at europeiske land ikke er invitert til trepartssamtalene i Abu Dhabi. Europeerne kan komme dit hvis de kjøper billett, sa han til Vesti, men ingen skal invitere dem til forhandlingsbordet. Han la til at europeisk deltakelse ikke engang ble diskutert i telefonsamtalen mellom Putin og Stubb og Støre tirsdag.
Usjakov bekreftet heller ikke Zelenskijs opplysning om at samtalene kan holdes innen 10. november, og sa at datoen blir kunngjort «snart». Stubb sa derimot til Nordisk råd at europeiske land vil være involvert i samtalene i november. Hvem som får rett, kommer til å avgjøre om Europa får en plass ved selve forhandlingsbordet.
Samtidig har ordlyden i Kremls referat fra samtalen vakt oppmerksomhet. Der står det at en rettferdig og varig fred bare er mulig hvis Russlands interesser tas i betraktning fullt og uten betingelser. Moskva har lenge krevd tilbaketrekking fra Donbas og fra Zaporozje og Kherson, nøytralitet, grenser for Ukrainas hær og rettigheter for russiskspråklige og kirken.
Formuleringen «uten betingelser» kan leses som en skjerpet linje, og noen vil tolke den som et krav om at Ukraina godtar russiske vilkår uten forhandlinger. Mye tyder på at Russland kan skjerpe kravene ytterligere etter at Donbas faller.
Støre: FT-gjengivelsen stemmer ikke
Norges statsminister Støre avviser Financial Times’ gjengivelse av samtalen. FT skrev, med henvisning til tre kilder, at Putin brukte mesteparten av de 90 minuttene på middelalderens slaviske historie.
Støre sa til TV 2 at de har bedt FT om å rette artikkelen fordi den ikke er sann. Ifølge ham ba Putin om å få gjøre rede for sitt syn og gikk gjennom hendelsene fra 2014 og frem til i dag, og taletiden var fordelt omtrent likt. FT har ifølge VG avslått å endre artikkelen.
Dermed står to gjengivelser mot hverandre: FTs anonyme kilder og Støres egen. Kremls referat nevner verken historiske foredrag eller middelalderen, men sier at Putin gikk gjennom krigens grunnleggende årsaker.
Missilprogrammene: rykter og dementi
Parallelt har det gått rykter om at Ukrainas missilprogrammer er lagt ned. De skriver seg fra et klippet utdrag fra et intervju med Fire Points leder Iryna Terekh fra juli, som spredte seg i sosiale medier denne uka.
Fire Point sier at selskapet fortsetter å produsere FP-5 Flamingo og ikke har planer om å gi opp prosjektet. Det har derimot ikke planer om nye kryssermissiler, men vil forbedre FP-5 og legge mesteparten av innsatsen i to ballistiske missiler, FP-7 og FP-9. Terekh sier også at staten ikke har brukt penger på utviklingen. Utdraget gjaldt ifølge selskapet spørsmålet om nye varianter av kryssermissiler, ikke om å avslutte Flamingo.
Russiske kommentatorer tolker utspillet annerledes. Ifølge dem har Flamingo vært dyr i forhold til skaden den har gjort, og russisk luftvern har skutt ned de fleste. Det er kjent at FP-5 bruker sovjetiske AI-25-motorer som selskapet har funnet i lagre og på søppelfyllinger, samtidig som Fire Point utvikler en egen turbojetmotor for missilet, og russiske militærkilder har pekt på at angrep mot Flamingo-produksjonen og Fire Point-anlegg har rammet produksjonskjeden.
Det er en vurdering og ikke noe Fire Point har bekreftet. Om FP-7 og FP-9 er klare til bruk, er ikke bekreftet.
Zelenskij selv er på reise igjen. Onsdag besøkte han Nederland, som har gitt rundt ti milliarder dollar i militær støtte, og takket etter en telefonsamtale Storbritannias statsminister Burnham for en ny støttepakke på 10 milliarder pund. Samtidig tar Putin imot afrikanske ledere i Moskva.
Luftvernet: Patriot-gapet og Freyja
Ukrainas luftvern står og faller med hva partnerne leverer. Zelenskij sa til ABC 23. oktober at Ukraina fikk bare 24 amerikanske Patriot-missiler på tre måneder, mot et behov på rundt 350 i måneden, ifølge Euromaidan Press.
Ett prosjekt skal på sikt dekke noe av gapet: Freyja, et felles europeisk system mot ballistiske missiler med ti partnerland. Zelenskij sa 17. oktober at Ukraina er ferdig med sin del, mens partnernes del fortsatt pågår. Ukraina har tidligere sagt at landet kan produsere missilet og utskytningsrampen, mens partnerne blant annet skal bidra med radarer og sensorer.
Han sier at prosjektet skal nå testfasen innen utgangen av året, men tekniske resultater og testplan er uklare. Euromaidan Press påpeker at Freyja ikke kan tette gapet snart, siden systemet fortsatt er under utvikling. Et prosjekt som kombinerer et ukrainsk missil med europeiske sensorer kan bli vanskelig å få raskt i produksjon, og inntil det finnes testresultater, er tidsplanen usikker.
Broene og presisjonen
Russlands kampanje mot broene over Dnepr ser ut til å være i en prøvefase. Sørbroen i Kiev ble truffet av ballistiske missiler natt til 27. oktober, etter angrep 1.–2. oktober, og Vantovyj-broen i Zaporozje ble truffet av Geran-4-droner 22. oktober.
Kiev har godkjent midlertidige kryssinger, og inspeksjonsrapporten om Sørbroen ventes tidlig neste uke. Mye tyder på at Russland prøver ut ulike våpen og metoder mot broer, og at presisjonen i det siste angrepet kan skyldes forbedret målstyring.
Det er spekulert i om Rassvet bidrar. ISW har pekt på at selskapet bak har vist fram bakketerminaler som kan øke rekkevidde og presisjon, men ingen har dokumentert en kobling til broene. Er målet å stenge dem, får ukrainske styrker øst for Dnepr store problemer med forsyninger og tilbaketrekking.
Fronten
Det russiske forsvarsdepartementets meldinger onsdag og torsdag viser at presset fortsetter. Gruppe Sør oppgir at den har forbedret taktisk stilling og rammet ukrainske brigader i Druzjkovka, Nikolajevka, Slavjansk og Kramatorsk, og gruppe Midt sier at den har inntatt gunstigere linjer og rammet enheter blant annet ved Bilozerske.
Gruppe Øst skal ha rykket frem i dybden av forsvaret, og gruppe Dnepr melder slag mot ukrainske brigader ved Orekhov og Preobrazjenka. Dette er russiske opplysninger. Russland melder samtidig Barylivka i Sumy-regionen og Alisivka i Kharkov-regionen tatt, og ifølge russiske medier forbereder ukrainske myndigheter sivile på en beleiring av Sumy.
Mye tyder på at Abu Dhabi-samtalene, hvis de finner sted, blir holdt mens russiske styrker fortsatt rykker frem. Usjakov sa selv at situasjonen på slagmarken er blant faktorene som avgjør når samtalene begynner.
Samlet bilde
Russland forsøker å holde initiativet både diplomatisk, i luften og på bakken: Moskva holder Europa utenfor Abu Dhabi, fortsetter slagene mot energi og broer og melder fremrykninger fra Sumy til Orekhov, mens Ukrainas egne svar, fra langtrekkende missiler til luftvern, enten er omstridt eller ennå ikke på plass.
Hvor langt det rekker, avhenger av om samtalene finner sted og av hvordan Washington og Europa fordeler en begrenset forsyning av luftvern. Mye tyder på at Moskva forventer å stille høyere krav når Donbas faller.
