Sørbroen: uker eller måneder
Etter det ballistiske angrepet natt til tirsdag står Sørbroen i Kiev stengt, og det er foreløpig uklart hvor lenge. Kievs byadministrasjon opplyser at flere deler av konstruksjonen er skadet, blant annet betongoverbygget, kjørebanene, metrokonstruksjonene og tekniske nett, og at noe av skaden påvirker bruas bæreevne som helhet.
Rapporten fra Nasjonalt institutt for infrastrukturutvikling, med dynamiske tester og måling av deformasjoner, ventes tidlig neste uke, og først da avgjøres hvordan broen skal gjenopprettes. Metroen mellom Osokorky og Tsjervonyj Khutir er riktignok åpnet igjen, og veivesenet jobber med partier uten kritisk skade.
Militærekspert Oleh Zhdanov, som ikke har inspisert broen selv, mener at selv med raskt tempo trengs minst én til to måneder hvis bærende elementer er rammet, siden armeringen og støpingen alene tar tre uker og betongen trenger 30 dager for å herde. Han peker på at broen tar omtrent 20 prosent av trafikken over Dnepr i byen.
Regjeringen har bedt om raskere reparasjoner, og Kiev har godkjent midlertidige kryssinger. Kievs militæradministrasjon melder om flere treff på ulike steder på broen, men det er ikke offentliggjort hvor mange.
Mye tyder på at broen kan være ute av drift i uker, og kanskje lenger. Sørbroen bærer vei- og metrotrafikk og ble også truffet 1.–2. oktober, så skadene kan være kumulative. Det er mulig at Russland nå venter og ser hvor fort reparasjonene går, og at andre broer i Kiev, Kremenchuk, Dnepr og Zaporozje kan stå for tur.
Fronten: Sumy, Kharkov og Druzjkovka
Det russiske forsvarsdepartementet meldte onsdag at gruppen Nord har tatt Alisivka i Kharkov-regionen og Barylivka i Sumy-regionen. Russiske medier skriver at Barylivka gjør det mulig å kutte veien mellom Sumy og Hrunivka og Velyka Rybytsia, to knutepunkter i det ukrainske forsvaret. Det er russiske opplysninger.
Mye tyder på at Gruppe Nord utvider området rundt Sumy, og russiske kilder beskriver dette som en mulig utvikling mot en senere omringing av byen. Det er påfallende at russiske styrker rykker frem i regntiden, og én mulig forklaring er at pansrede kjøretøy kommer bedre frem i gjørme enn infanteri.
At Russland tar landsbyer i nord, kan også tyde på at forsvaret der er tynt, siden Ukraina ifølge denne vurderingen har samlet en uforholdsmessig stor del av styrkene i Donbas.
I Donbas har departementet meldt at russiske styrker rykker frem i den vestlige delen av Aleksejevo-Druzjkovka og at det pågår kamper ved Kondratovka og Verolubivka. Det passer dårlig med Gerasimovs melding om at stedet allerede var tatt, og stemmer bedre med det Readovka har skrevet om at området i stor grad fortsatt er en gråsone.
Faller Aleksejevo-Druzjkovka og så Druzjkovka, står russiske styrker ved portene til Kramatorsk fra sør. Kramatorsk ville da være presset fra tre retninger, med russiske stillinger øst for byen og, dersom Dobropolje er tatt slik Russland melder, vest for den. Kievs generalstab avviser at Dobropolje er tatt.
Faller Slavjansk og Kramatorsk, er det ifølge vurderingen få større byer å trekke seg tilbake til før Pavlograd og Dnepr, og terrenget blir åpnere, noe som gjør det lettere for Russland å rykke vestover.
Natt til tirsdag ble også Kharkov, Zaporozje og Dnepropetrovsk-regionen angrepet, med døde og skadde og omfattende ødeleggelser. I Zaporozje-regionen har det vært få nye meldinger de siste døgnene, noe som kan skyldes rasputitsa.
Nordens telefonsamtale: «ingenting nytt»
Samtalen mellom Putin og Finlands president Stubb og Norges statsminister Støre varte i rundt 90 minutter, mot de under 30 minuttene som var planlagt. Ifølge Financial Times, som siterer tre kilder, brukte Putin mesteparten av tiden på å snakke om middelalderens slaviske historie og krigens «opprinnelige årsaker», mens en umiddelbar våpenhvile knapt ble berørt.
Stubb og Støre skal ha latt ham snakke uten å avbryte for å se hvor seriøs han var. Kremls referat nevner ikke noe historieforedrag, men sier at Putin gjorde rede for krigens grunnleggende årsaker. Hva som ble sagt, vet bare de tre, og FTs kilder er anonyme.
Lavrov sier at det i samtalen «tilsynelatende ikke ble sagt noe nytt», og at europeerne bare vil blande seg inn i forhandlingene. Ifølge Financial Times advarte Lavrov også om at krigen kan trappes opp.
Danmarks statsminister Frederiksen kritiserte at samtalen ikke var avtalt med de andre europeiske landene. Støre forsvarte den og sa til Reuters at han ikke tror Putin vil skifte mening, men at Putin får høre den europeiske posisjonen tydelig.
Samtalen kom foran det som ventes å bli de første ansikt-til-ansikt-samtalene mellom ukrainske og russiske delegasjoner siden februar, i Abu Dhabi i første halvdel av november, og Kreml sier de blir trilaterale.
Samtidig har Zelenskij fortalt at USA har lagt fram flere ideer om territoriet, fra 28-punktsplanen og framover: en demilitarisert sone på begge sider av kontaktlinjen i Donbas, en demilitarisert del av Kinburn-tangen under ukrainsk kontroll, en løsning for Zaporozje-atomkraftverket og landbytter.
Kiev var klar til å diskutere dem som et kompromiss, sier han, og tok opp dem på nytt i forbindelse med dieselavtalen. Territorielle spørsmål kan ifølge ham bare avgjøres av lederne i Ukraina og Russland.
Moskva har ikke gått med på forslagene, Putin sa 22. oktober at området er det historiske Russlands, og Russland anser Donetsk, Lugansk, Zaporozje og Kherson som russisk territorium ifølge sin grunnlov. Mye tyder på at Russland ikke vil gå med på noe annet enn Donbas i sin helhet.
Russland–Afrika-toppmøtet
I Moskva åpnet onsdag det tredje Russland–Afrika-toppmøtet, med delegasjoner fra 48 afrikanske land, hvorav 22 var representert ved statsoverhoder.
Putin sa at tiden da noen få blokkers stater bestemte skjebnen til hele kontinenter, er over, og tilbød å utvide leveransene av korn og gjødsel. Moskva kaller afrikanske land «naturlige allierte» mot Vesten. Møtet er et tegn på at Russland ikke er isolert utenfor Vesten.
Israel og USA
I Israel er valgresultatet foreløpig uavklart. Delvis opptelling viser at Netanyahus blokk ligger an til rundt 53 seter mot 48 for opposisjonen under Eisenkot, og ingen av dem har de 61 setene som trengs, mens de arabiske partiene kan bli avgjørende. Trump har tatt æren for at utfallet ble bedre enn ventet.
Neste uke er det mellomvalg i USA, og olje- og finansmarkedene priser inn risiko for nye amerikanske angrep mot Iran i løpet av de nærmeste ukene. Skjer det, kan det trekke oppmerksomheten bort fra Ukraina akkurat når Abu Dhabi-samtalene skal begynne.
