Svartehavet: angrepene flyttes nærmere NATO-land
Onsdag traff tre ubemannede overflatefartøyer containerskipet Contship Jet utenfor Varna i Bulgaria. Skipet, som er greskeid og israelsk drevet, var på vei fra Haifa til Constanța i Romania og sank i løpet av noen timer med 421 containere. Den bulgarske marinen reddet 18 sjøfolk, 14 filippinere og fire ukrainere.
Det er minst det sjette skipet som er rammet utenfor Bulgaria i oktober, og rundt to dusin sjøfolk fryktes omkommet. Romania skylder på Russland for senkingen av lasteskipet Khoryv utenfor Constanța 23. oktober, mens Bulgaria har vært tilbakeholdent med å peke ut noen. Det russiske forsvarsdepartementet melder at det har rammet et lasteskip brukt av ukrainske styrker i Svartehavet og melder jevnlig om skip som er rammet.
Mye tyder på at Russland har utvidet blokaden av de ukrainske havnene til å omfatte farvann utenfor Romania og Bulgaria, og at skip kan rammes uansett om de er på vei til Odesa eller til Constanța og Varna. Hvilken last Contship Jet hadde, er uklart. Russland har ikke tatt ansvar for Contship Jet, men mistanken har falt på Moskva.
Hvis Russland står bak, kan angrepene bety at skip som mistenkes for å frakte militær last, kan rammes hvor som helst i Svartehavet. Ubemannede overflatefartøyer har liten radarsignatur og er vanskelige å stanse uten mange skip. Romanias og Bulgarias marine er små, og Montreux-konvensjonen begrenser hva andre NATO-land kan sende inn. Mye tyder derfor på at det ikke finnes noe enkelt svar.
Forsvarsministrene fra Bulgaria, Romania og Tyrkia møttes onsdag for å drøfte sikkerheten i Svartehavet. Fortsetter angrepene, kan det bli vanskelig å opprettholde sjøtransport til regionen.
Dnepr, Kremenchuk og broene
Dnepr er blitt et viktig mål for den russiske kampanjen mot logistikk. Natt til fredag utløste russiske angrep et omfattende strømbrudd i Dnepr og rammet området ved hovedstasjonen igjen, etter at en jetdrevet drone torsdag drepte minst 14 på en perrong.
Ifølge denne vurderingen kommer mye av utstyret og forsyningene til Øst-Ukraina med tog til Dnepr og passerer broene over elva, så både stasjon og broer er avgjørende. Babel melder at russiske angrep også har rammet broen over Dnepr ved Kremenchuk og stanset trafikken, og at skadene vurderes.
Det foreligger ikke bekreftet informasjon om skader på broene i selve Dnepr. Sørbroen i Kiev er delvis åpnet igjen for veitrafikk, og inspeksjonsrapporten ventes tidlig neste uke.
Mønsteret med droner, bomber og missiler mot ulike broer på ulike dager ser ut som en prøving av hva som virker. Det er spekulert i om begrenset dekning fra Rassvet er en del av forklaringen på at angrepene er spredt i tid. ISW har pekt på at terminalene kan øke rekkevidden for slike angrep, men koblingen er ikke dokumentert.
Patriot-salget uten leveringsdato
Fredag godkjente utenriksdepartementet et mulig salg av 500 PAC-3 MSE-missiler til Ukraina for 2,1 milliarder dollar. Canada, Tyskland og Norge betaler gjennom ordningen JUMPSTART, sammen med ukrainske midler fra EUs lån, og ingen amerikanske penger er involvert.
Meldingen oppgir ingen leveringsplan, og salget er ikke en signert kontrakt. Zelenskij ønsket det velkommen, men advarte om at det kan ta «noen år» før missilene kommer, og ba USA og partnerne frigjøre missiler fra egne lagre nå.
Missilene må først produseres, og kilder med kjennskap til saken sier at leveransene ikke ventes å begynne før rundt 2030. Ingen offisiell dato er oppgitt. En løsning som er omtalt, er at europeiske land med Patriot-lagre overlater sine til Ukraina mot at de første leveransene fra denne bestillingen går til dem.
Antallet PAC-3 i Europa er trolig lavt, og ikke alle er PAC-3. Hvis krigen i Midtøsten tar til på nytt, kan amerikanske lagre tømmes ytterligere, og USA kan omdirigere ny produksjon. Ukraina hadde ifølge CNN-kilder gått tom for Patriot-avskjæringsmissiler 15. oktober.
Patriot kan stanse ballistiske missiler og jetdroner, men er et dyrt svar på droner som koster en brøkdel, og mye tyder på at systemet ikke kan stanse hypersoniske Zirkon.
Raffinerier: Ufa og striden med Washington
Natt til lørdag rammet ukrainske droner Bashneft-Novoil-raffineriet i Ufa, og en brann startet i en reformeringsenhet. Russlands forsvarsdepartement melder at 433 droner ble skutt ned over 19 regioner.
Dagen før var det Novokujbysjevsk i Samara-regionen, og begge angrepene kom etter at Wall Street Journal meldte at Kiev hadde gått med på å stanse slagene mot raffinerier. Usjakov skal ha sagt til russisk fjernsyn at Trump har insistert på at angrepene stoppes, og at Kiev ikke har lyttet. Kiev har ikke offentlig bekreftet noen pause, og det er uklart om det noen gang var en.
Resultatet er trolig det samme som før: Moskva bruker det politisk, angrepene viser at Kiev fortsetter raffinerikampanjen til tross for amerikansk press, og skadene på russisk økonomi er omstridte. Reuters-tallene tyder på at raffineriene fikk bedre utnyttelse da angrepene stilnet, men Moskva fastholder at skadene er små.
CIA har ifølge The Atlantic en rolle i støtten til Ukrainas droneoffensiv, og mye tyder på at det er uenighet i den amerikanske administrasjonen om hva den koster.
The Atlantic om Starlink
The Atlantic har publisert en analyse av Starlink-striden. Den peker på at begrensningene i oktober kan ha sammenheng med et forsøk på å styre Ukraina over til det dyrere Starshield.
Over 250 000 Starlink-terminaler brukes i kampsonen, og SpaceX har ifølge magasinet fått opptil 2 500 dollar per terminal i måneden fra den ukrainske regjeringen, mens Starshield utgjør under én prosent av terminalene. Da avbruddene kom, skal SpaceX ha tilbudt en utvidet kontrakt som betingelse for å gjenopprette tilgangen.
Fartsgrensene ble opphevet 24. oktober, ifølge forsvarsdepartementet i Kiev. Musk har hevdet at Ukraina har brukt Starlink i strid med vilkårene for tjenesten, mens Kiev bestrider det.
G20 i Atlanta
Utenriksministrene i G20 møttes i Atlanta fredag og lørdag. Lavrov var til stede, og den tradisjonelle fellesfotograferingen ble avlyst fordi flere europeiske representanter ikke ville stå ved siden av ham.
Lavrov og Rubio snakket kort sammen, og Lavrov kalte samtalen «ikke dårlig, men kort». Han kritiserte europeernes «arrogante boikott», mens Tysklands utenriksminister Wadephul sa at det «ikke finnes noen normalitet med Russland» og ba Moskva akseptere Ukrainas tilbud om en våpenhvile som starter i Svartehavet.
Trump har invitert Putin til G20-toppmøtet i Miami i desember. Møtet gikk mot slutt uten enighet om sentrale saker. Europeerne er opprørt over at Russland får delta, men det er USA som er vert, og Washington valgte å ikke nekte Lavrov visum.
Oleshky: evakuering under våpenhvile
Den lokale våpenhvilen i Oleshky, som trådte i kraft 27. oktober og gjelder til 1. november, har holdt i over 80 timer ifølge ombudsmann Lubinets, som reiste inn i byen fredag.
Lørdag landet fire fly med evakuerte i Gomel i Belarus, via Anapa, og derfra gikk reisen videre mot den ukrainske grensen i Tsjernihiv-regionen. Lubinets sier at beboerne selv kunne velge om de ville reise eller bli, og at ingen ble kontrollert. Noen valgte å bli.
Antallet innbyggere er omstridt: Det hvite hus oppgir 1 700–2 000, mens andre anslag er rundt 6 000, mot 24 000 før krigen. Hva som skjer når våpenhvilen utløper søndag, er uklart.
Samlet bilde
Russland strammer grepet om Ukrainas forsyningsveier til sjøs, på jernbane og over elvene, mens svarene fra Vesten er løfter og godkjennelser uten leveringsdato. Ukraina fortsetter angrepene mot russiske raffinerier til tross for presset fra Washington, og Europa strides om Lavrovs plass i Atlanta.
Mye tyder på at Abu Dhabi-samtalene, hvis de finner sted, kommer mens denne utviklingen pågår.
