Zelenskyj advarte tirsdag kveld i sin daglige videotale at «russisk luftrom blir fullstendig utrygt» for kommersiell flytrafikk. «Ukraina truer ikke sivil luftfart som sådan», sa han, men la til at det «rett og slett vil være droner på en skala som må tas i betraktning», og ba eksplisitt utenlandske flyselskaper om å slutte å fly til Moskva og St. Petersburg.
Advarselen ble fulgt av umiddelbare forstyrrelser i flytrafikken: Pegasus kansellerte flere avganger til og fra Moskva natt til 2. september, mens en rekke andre avganger ved Moskvas flyplasser ble forsinket eller kansellert. Pegasus viste offisielt til «tekniske og operasjonelle årsaker», men enkelte passasjerer fikk beskjed om at sikkerhetssituasjonen i russisk luftrom lå bak.
Ukraina fulgte onsdag opp advarselen formelt og ba den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO støtte et fullstendig opphør av sivil flytrafikk gjennom russisk luftrom. Kina, Tyrkia og flere Gulf-stater har fortsatt flyselskaper som bruker russisk luftrom, i motsetning til de fleste vestlige selskaper.
Uttalelsen bekrefter det The Atlantic tidligere har avslørt om Fedorovs Moskva-flyplassplan – en idé som ble lagt på is da Zelenskyj var bekymret for sivile tap ved et sivilt passasjerfly. Uttalelsen tirsdag legger den bekymringen fullstendig til side.
Putin: «Vi forhandler ikke med terrorister»
Putin svarte samme dag, under en pressekonferanse i Bisjkek på sidelinjen av SCO-toppmøtet, med å kalle Zelenskyjs uttalelse et uttrykk for «statsterrorisme». «De ber oss gjenoppta forhandlinger. De ber om personlige møter. Vi forhandler ikke med terrorister», sa han.
Kommentaren om at «de ber om personlige møter» bekrefter indirekte at CIA-direktør Ratcliffes besøk til Moskva nylig inkluderte et forslag om et trepartsmøte mellom Putin, Trump og Zelenskyj – et forslag Russland avviste uten en ferdigforhandlet avtale på forhånd.
Putin ble også spurt hvorfor Russland ikke har angrepet den ukrainske politiske ledelsen direkte. Svaret hans er talende: dersom man dreper alle, er det ingen igjen å forhandle med. Den underliggende logikken er at restriksjonen på å angripe Zelenskyj personlig ikke kommer fra manglende evne, men fra press fra Russlands BRICS-partnere – India og Brasil – som ønsker at døren til forhandlinger holdes åpen.
SBU og militæretterretningen skyter mot hverandre i Kyiv
En bisarr og forstyrrende hendelse fant sted 2. september i Kyivs Dniprovskyi-distrikt: ansatte i Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU og militæretterretningen HUR havnet i en væpnet konfrontasjon på Jurija Sjumskoho-gaten.
Bakgrunnen var en operasjon knyttet til Stepan Kaplunov, nestkommanderende i Russian Volunteer Corps, som opererer under HUR. SBU sier tjenesten arbeidet med å avverge en russisk FSB-operasjon rettet mot Kaplunov da væpnede HUR-tilknyttede personer dukket opp og det ble åpnet ild. HUR-siden har gitt en annen beskrivelse av forløpet, og hvem som skjøt først er fortsatt omstridt.
Minst tre HUR-personer ble såret i skuddvekslingen. Video fra stedet viser omfattende skyting i boligområdet, mens etterforskningen av hendelsen nå er overtatt av ukrainske myndigheter.
Zelenskyj krevde forklaringer fra begge tjenestene og reagerte kraftig på at en konflikt mellom Ukrainas egne sikkerhetsorganer kunne utvikle seg til væpnet kamp i hovedstaden.
Episoden er en sjelden offentlig manifestasjon av spenninger internt i det ukrainske sikkerhetsapparatet – nøyaktig den typen indre uro man ville forvente i et system under akutt press fra alle kanter, både militært og politisk.
Fronten: Kazatsja Lopan og Svjatohirsk faller
Russlands forsvarsdepartement kunngjorde 2. september at russiske styrker har tatt både Kazatsja Lopan i Kharkiv-regionen og Svjatohirsk i Donetsk-regionen. Putin hadde varslet begge erobringene under pressekonferansen dagen før.
Kazatsja Lopan er en grensenær bosetting som styrker russiske posisjoner nord for Kharkiv by og potensielt åpner for videre fremrykning sørover og vestover, med mulighet til å øke presset mot forsyningslinjene rundt selve Kharkiv.
Svjatohirsk ligger nordvest for Lyman og vest for Oskil-fronten. Russisk forsvarsdepartement opplyste at russiske styrker etter inntakelsen fortsatt gjennomførte oppryddingsoperasjoner i bygninger og kjellere i byen.
Ukraina bestrider imidlertid at Svjatohirsk og Kazatsja Lopan er falt, og ISW skriver at tilgjengelig geolokalisert materiale ikke støtter den russiske påstanden om Svjatohirsk. Frontmeldingen står dermed foreløpig som en russisk påstand som er eksplisitt avvist fra ukrainsk side.
Putin hevdet videre at en ukrainsk styrke på mellom 4.500 og 4.700 mann, fordelt på 18 bataljoner, er innringet i den såkalte Borova-lommen nord for Lyman og øst for Svjatohirsk. Dette står i direkte motsetning til ukrainske påstander de siste dagene om en vellykket motoffensiv i nettopp dette området. Reuters gjengir Putins påstand om at større ukrainske styrker er omringet, men kunne ikke bekrefte dette uavhengig.
Ifølge Putin er det ingen slik motoffensiv – det er en ukrainsk styrke i ferd med operativ kollaps.
Ukrainas økonomi: Putin ser konturene av hyperinflasjon
Et av de mest interessante elementene i pressekonferansen var Putins vurdering av de finansielle konsekvensene av krigen for Ukraina. Han pekte på kollapsen i skatteinntekter, det stadig økende budsjettunderskuddet og den krympende pengesirkulasjonen i ukrainsk økonomi. Gitt Putins egen erfaring fra Russlands to tidligere perioder med tilnærmet hyperinflasjon – tidlig på 1990-tallet og etter rubelkollapsen i 1998 – trekker han den samme konklusjonen som en rekke uavhengige analytikere har pekt på: dersom den nåværende situasjonen fortsetter, beveger Ukraina seg mot hyperinflasjon.
Svartehavet: «Eksotiske» tilbud avvist igjen
Putin gjentok sin avvisning av å gjenoppta kornavtalen fra 2022, og beskyldte nok en gang Vesten – særlig europeerne – for manglende god tro i oppfølgingen av den opprinnelige avtalen. Han bekreftet at Ukraina har forsøkt å mobilisere arabiske stater, India og Tyrkia for å presse Russland til å stanse Svartehavsblokaden, men avviste alle disse initiativene som «eksotiske» forslag fremsatt i det han beskrev som åpenbar ond tro.
Kina trekker seg tilbake fra Ukraina-spørsmålet
Et annet vesentlig poeng fra Bisjkek-toppmøtet: det kinesiske referatet fra Xi Jinpings møte med Putin nevner ikke Ukraina i det hele tatt, og heller ikke SCO-toppmøtets avsluttende fellesuttalelse.
Det står i kontrast til India og Brasil, som fortsatt fremfører standardformuleringer om forhandlet fred – sannsynligvis for å dempe amerikansk sanksjonspress, snarere enn av reell overbevisning.
Kina ser i økende grad ut til å behandle Ukraina som et sekundært spørsmål sammenlignet med sin egen konfrontasjon med USA og det strategiske forholdet til Russland.
Det samlede bildet
Russland rykker frem i Kharkiv, ved Lyman og i Zaporizjzja samtidig. Putin varsler indirekte at han anser Zelenskyj som en terrorist han ikke vil forhandle med. Zelenskyj svarer med å true sivil luftfart over Russland – en trussel utenlandske flyselskaper allerede tar på alvor.
Og i Kyiv skyter landets egne sikkerhetstjenester på hverandre i gatene, et symptom på et system under et press som nå kommer fra alle kanter samtidig – militært, økonomisk og internt.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.