Kaja Kallas: Ingen fremgang på Patriot-finansiering. Ukrainsk droneoffensiv tømmer Vestens strategiske råmaterialer. SBU og militæretterretningen i skuddveksling på Kyivs gater

Geran-droner har igjen vært aktive over Kyiv de siste nettene, med en stadig mer intensivert russisk angrepskampanje mot hovedstaden. Reuters: Russland fortsatte droneangrepene mot Kyiv for syvende dag på rad Særlig bemerkelsesverdig var et dronetreff svært nær hovedjernbanestasjonen i sentrum. Ukrzaliznytsia avviste etterpå meldinger om at selve jernbaneinfrastrukturen var blitt truffet, men bekreftet samtidig at det hadde kommet meldinger om et russisk droneangrep i nærheten av stasjonen. Interfax-Ukraine: Ukrzaliznytsia avviser treff mot selve jernbaneinfrastrukturen

Stasjonen mottar togtrafikken vestfra til Kyiv og er den viktigste inngangsporten for både vestlige tjenestemenn og ukrainske ledere som reiser inn og ut av hovedstaden. Dmitrij Medvedev har samtidig antydet at jernbanesystemet kan bli et russisk mål før lenge – noe som ville være et katastrofalt slag for Ukraina, ettersom omfattende ødeleggelse av jernbaneforbindelsene i praksis ville gjøre rask evakuering langt vanskeligere for vestlige diplomater og rådgivere i byen.

Russland fortsetter dessuten å angripe industri-, lager- og logistikkanlegg i og omkring Kyiv. Torsdag ble Coca-Colas produksjonsanlegg utenfor Brovary truffet av russiske droner; selskapet bekreftet skader, men ingen ansatte ble såret. Reuters: Russiske droner traff Coca-Cola-anlegget ved Brovary Angrepene kommer samtidig som Russland over tid har rettet seg mot en stadig større del av Ukrainas industrielle og logistiske infrastruktur.

Det finnes også meldinger om tidligere angrep mot anlegg med vestlig eierskap eller finansielle forbindelser, deriblant et FedEx-drevet lager og et lager som skal ha hatt forbindelser til Palantir. Verken amerikanske eller europeiske myndigheter har protestert høylytt mot disse spesifikke angrepene. Det kan skyldes at en slik diskusjon samtidig ville synliggjøre hvor begrenset beskyttelse vestlige investeringer i Ukraina faktisk har mot russiske langtrekkende angrep, og kunne bidra til ytterligere kapital- og selskapsflukt fra landet.

En teknisk utvikling av potensielt stor betydning er at nyere russiske jetdroner ser ut til å ha operert lenger vest i Ukraina enn tidligere. Geran-4- og Geran-5-systemene er avhengige av kommunikasjon med operatører for å kunne utnytte elektrooptisk navigasjon og sanntidsstyring, noe som skaper et kommunikasjonsproblem når dronene beveger seg utenfor rekkevidden til bakkebaserte reléstasjoner.

Russland har samtidig bygget ut Rassvet, landets fremvoksende Starlink-lignende satellittkonstellasjon. To oppskytninger tidligere i år har plassert 32 satellitter i lav jordbane, som del av en planlagt konstellasjon på rundt 300 satellitter innen utgangen av 2027. Ars Technica: status for Russlands Rassvet-konstellasjon

Dersom de siste Geran-operasjonene virkelig har foregått med toveis sanntidsforbindelse utenfor rekkevidden til de kjente reléstasjonene, peker dette mot at Rassvet kan ha gitt kortvarige kommunikasjonsvinduer over sentrale og vestlige deler av Ukraina. Det ville i så fall være en operasjonell test av et system som, etter hvert som flere satellitter kommer i drift, kan utvide Russlands sanntidsstyrte dronerekkevidde til hele Ukraina – og gjøre et allerede overstrukket ukrainsk luftvern enda mer sårbart.

Systemet er ennå langt fra komplett. Flere av de første satellittene ser dessuten ut til å ha tekniske problemer, noe som understreker at dette foreløpig må forstås som en mulig begynnende kapasitet snarere enn full geografisk dekning. Analyse av de første Rassvet-satellittenes operative status

Det russiske forsvarsdepartementet har annonsert ytterligere fremrykninger i Kharkiv-regionen. Selv om stedene det dreier seg om er små, hevder Moskva at utviklingen har skapt en lomme i det nordøstlige Kharkiv nær grensen, der et betydelig antall ukrainske soldater skal være fanget.

Påstanden er kraftig bestridt av Ukraina. Ukrainas 16. armékorps hevder at ingen stillinger er gått tapt i deres sektor de siste seks månedene, og avviser uttrykkelig eksistensen av en «Volchansk-lomme». Ukrainska Pravda: Ukraina avviser russiske påstander om innringing ved Volchansk Det foreligger dermed foreløpig ikke uavhengig dokumentasjon som fastslår omfanget av den russiske innringingen.

Vest for Volchansk har Russland også hevdet kontroll over Kazatsja Lopan. Geolokalisert materiale viser at russiske styrker faktisk har infiltrert deler av bebyggelsen, men kontrollen over hele byen er bestridt. ISW anslår den dokumenterte russiske tilstedeværelsen til rundt 13 prosent av bebyggelsen, mens ukrainske myndigheter hevder byen fortsatt holdes av ukrainske styrker. ISW/CTP: kartlegging av russisk tilstedeværelse i Kazatsja Lopan

Lenger sør fortsetter kampene omkring Kupjansk og Oskil-linjen. Russiske kilder har publisert droneopptak som skal vise russiske avdelinger i og vest for Kupjansk, mens ukrainske styrker samtidig gjennomfører motangrep i området. ISW beskriver situasjonen som fortsatt aktivt omstridt og har ikke bekreftet en generell russisk kontroll over byen eller en uhindret fremrykning vestover. ISW/CTP: utviklingen omkring Kupjansk og Borova

Det samme gjelder de store russiske påstandene om innringing sør for Borova. Moskva har hevdet at opptil 13 ukrainske bataljoner – rundt 5.000 mann – er omringet øst for Oskil-reservoaret. ISW sier at de ikke har observert materiale som bekrefter en russisk tilstedeværelse i hele området der lommen skal være lukket. ISW: vurdering av påstanden om Borova-lommen

I Donbass fortsetter samtidig det russiske presset mot Lyman–Slavjansk-aksen. Det foreligger russiske påstander om kontroll over Svjatohirsk, men disse er også omstridt; ISW mener tilgjengelig materiale ikke dokumenterer russisk kontroll over byen. ISW: russiske påstander om Svjatohirsk, Kazatsja Lopan og Borova

Det betyr ikke at det militære presset mot det nordlige Donbass er ubetydelig. Tvert imot fortsetter Russland å presse flere sektorer samtidig, mens Ukraina må fordele stadig knappere reserver over en svært lang front. Dersom de russiske gjennombruddene rundt Oskil og nord for Slavjansk utvikler seg videre, risikerer Ukraina at hele forsvarssystemet nord for Slovjansk–Kramatorsk-komplekset må reorganiseres.

I Zaporizjzja-regionen fortsetter samtidig det russiske presset omkring Orehiv, med meldinger og videomateriale om russiske avdelinger sør og øst for byen. Kampene om forsyningsrutene inn mot Orehiv blir dermed stadig viktigere for om Ukraina kan opprettholde et sammenhengende forsvar i sektoren.

Et uformelt møte mellom EUs forsvarsministre i Wicklow i Irland denne uken tok blant annet opp Ukrainas stadig mer prekære mangel på luftvernmissiler. Kaja Kallas bekreftet etter møtet at det ikke var oppnådd noen konkrete beslutninger om Patriot-interceptorer. EEAS: Kallas’ pressekonferanse etter møtet i Wicklow

På direkte spørsmål om medlemsland som Hellas eller Spania hadde lovet å overføre Patriot-missiler fra egne lagre, svarte Kallas at det ikke forelå noen konkrete beslutninger, selv om samtalene ville fortsette. Full gjengivelse av Kallas’ svar om Patriot-missilene Hun har samtidig oppfordret medlemslandene til å undersøke om eldre interceptorer som nærmer seg slutten av lagringstiden kan overføres til Ukraina.

Diskusjonen henger sammen med Ukrainas ønske om å bruke flere milliarder euro fra EUs nye støtteordning til kjøp av blant annet amerikanske PAC-3-interceptorer. EU har opprettet et lån på 90 milliarder euro for Ukrainas finansieringsbehov i 2026 og 2027, finansiert gjennom EUs egen opplåning i kapitalmarkedene. EU-kommisjonen: finansieringen av støtteordningen på 90 milliarder euro

Ifølge EU-kommisjonen er 11,6 milliarder euro allerede utbetalt, hvorav 3,2 milliarder i makrofinansiell støtte og rundt 8,4 milliarder til forsvarsanskaffelser. EU-kommisjonens oversikt over utbetalingene Kallas opplyste videre at ytterligere 6,1 milliarder euro er godkjent, blant annet til luftvern. EEAS: ytterligere 6,1 milliarder godkjent, inkludert luftvern

Problemet er dermed ikke at hele 90-milliardersordningen «ikke finnes», men at pengene må lånes opp fortløpende, samtidig som fysisk tilgjengelige Patriot-interceptorer er en egen flaskehals. Europeiske land må dessuten balansere Ukrainas behov mot egne luftvernlagre og en stadig dyrere europeisk opprustning. Den europeiske revisjonsretten har samtidig advart om vedvarende industrielle flaskehalser og Europas store avhengighet av amerikansk forsvarsmateriell. Guardian: EUs revisorer advarer om forsvarsflaskehalser og fortsatt USA-avhengighet

Patriot-problemet illustrerer dermed noe langt større enn én mislykket forhandlingsrunde: penger kan i prinsippet lånes, men produksjonskapasitet, missillagre og industrielle forsyningskjeder kan ikke skapes like raskt.

En analyse fra BMO Capital Markets anslår at dronene som brukes i Russland–Ukraina-krigen i 2026 alene kan stå for rundt fire prosent av hele verdens etterspørsel etter germanium. Gjennomgang av BMO-estimatet for germaniumforbruket Rundt 15 millioner droner ventes brukt i konflikten i løpet av året.

En gjennomsnittlig FPV-drone anslås å inneholde omtrent ett gram germanium, 0,1 gram gallium og 46 gram NdFeB-magnetmateriale. Multiplisert med 15 millioner droner tilsvarer dette rundt 15 tonn germanium, 1,5 tonn gallium og 690 tonn neodym-jern-bor-magneter. Detaljert gjennomgang av BMO-beregningen

Dette er strategisk viktig fordi germanium og gallium er kritiske materialer innen blant annet infrarød optikk, radar, halvledere og annen avansert militærelektronikk, samtidig som NdFeB-magneter er avhengige av sjeldne jordarter. Kina dominerer store deler av disse forsyningskjedene og har de siste årene strammet inn eksportkontrollen på flere av materialene.

Det paradoksale er åpenbart: En droneoffensiv som i stor grad har vist seg ute av stand til å påføre Russland avgjørende militær skade, tapper samtidig forsyningskjeder for materialer som Vesten trenger til sin egen forsvarsproduksjon. Ukrainas offensiv mot russisk økonomisk infrastruktur har riktignok skapt betydelige forstyrrelser. Reuters har dokumentert gjentatte angrep mot blant annet oljeraffinerier og Wildberries-lagre, og Wildberries har selv opplyst at en rekke lageranlegg er blitt rammet. Reuters: ukrainske droner mot raffinerier og Wildberries-lagre

Men hver drone som brukes mot et Wildberries-lager eller et annet økonomisk mål representerer samtidig elektronikk, motorer, optikk og strategiske råmaterialer som må erstattes. Når produksjonen løper opp i millioner av enheter, blir selv gramvise mengder kritiske materialer til et strategisk industrispørsmål.

En bisarr og forstyrrende hendelse fant sted i Kyiv onsdag: medlemmer av Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU og den militære etterretningstjenesten HUR havnet i åpen skuddveksling, og minst tre personer ble såret. Zelenskyj beskrev hendelsen som «absolutt skammelig» og krevde etterforskning og personalskifter. Financial Times: Zelenskyj reagerer etter skuddvekslingen mellom SBU og HUR RFE/RL: tre såret og motstridende forklaringer fra sikkerhetstjenestene

Konfrontasjonen var knyttet til Stepan Kaplunov, nestkommanderende i Russian Volunteer Corps, en russisk anti-Kreml-avdeling som opererer under ukrainsk militæretterretning. SBU arresterte Kaplunov som del av det tjenesten beskrev som en etterforskning av en russisk etterretningsoperasjon. HUR-miljøet bestrider deler av denne fremstillingen. Kyiv Independent: bakgrunnen for arrestasjonen og skuddvekslingen

Videomateriale fra konfrontasjonen viser væpnede medlemmer fra de to tjenestene ansikt til ansikt. Opptaket gjør det ikke mulig å fastslå sikkert hvem som avfyrte det første skuddet, mens kilder fra begge sider anklager den andre parten. Censor.NET: video fra selve skuddvekslingen

Hendelsen kommer heller ikke ut av ingenting. Wall Street Journal beskriver en dypere rivalisering mellom de to mektige sikkerhetsorganene og knytter konfrontasjonen til institusjonell konkurranse, lederskifter og personlige lojalitetsnettverk. Wall Street Journal: maktkampen mellom Ukrainas sikkerhetstjenester

Det finnes også alternative teorier om at konflikten berører økonomiske interesser og kontroll over lukrative virksomheter og call-sentre, men det er foreløpig ikke offentlig dokumentert hva slags rolle slike interesser eventuelt spilte i den konkrete skuddvekslingen.

Uansett bakgrunn er selve det faktum at ukrainske sikkerhetsorganer nå engasjerer seg i offentlige skuddvekslinger i hovedstadens gater et tegn på tiltakende disiplinproblemer og indre spenning – ikke noe man forventer å se i en stat som angivelig kjemper samlet for sin eksistens.

Det er trolig også et symptom på en voksende moralkrise i Kyiv. Presset fra fronten, mangelen på luftvernmissiler, stadige russiske angrep mot hovedstaden og en stadig mer synlig kamp mellom maktsentra skaper et helt annet politisk klima enn det Ukraina befant seg i tidligere i krigen. Det er ikke urimelig å anta at konkurransen om innflytelse, kontroll og verdifulle aktiva skjerpes i takt med at utsiktene på slagmarken forverres.

Den logiske responsen på denne utviklingen ville vært et diplomatisk initiativ for å avslutte krigen.

Men enhver forhandlingsløsning som skal være interessant for Moskva nå vil nødvendigvis bli diskutert på et helt annet militært grunnlag enn for bare ett eller to år siden. Russiske myndigheter gjør det stadig tydeligere at de betrakter utviklingen på slagmarken som fordelaktig og bruker den til å skjerpe sin forhandlingsposisjon. Putin hevdet denne uken at Russland vinner krigen og viste til både territorielle fremrykninger og innringinger av ukrainske styrker. Reuters: Putin hevder Russland vinner på slagmarken og omtaler mulige forhandlinger

En eventuell avtale vil derfor etter all sannsynlighet måtte berøre spørsmål om Ukrainas militære kapasitet, landets fremtidige sikkerhetspolitiske orientering, territorium og forholdet til NATO – spørsmål som Kyiv og de europeiske støttespillerne hittil ikke har vært villige til å akseptere på russiske premisser.

Ingen ser foreløpig ut til å være beredt til å legge et tilbud på bordet som Moskva har noen grunn til å akseptere.

Og slik fortsetter krigen, mens Ukrainas militære, økonomiske og politiske belastning øker.