Kyiv under massivt angrep. Orehiv og Dobropillja under kraftig press. Zelenskyj politisk fastlåst – og krigen nærmer seg sin avgjørelse

Natt til 20. august: Et sjusifret angrep

Natt til 20. august angrep russiske styrker Kyiv med ballistiske og hypersoniske missiler – inkludert Zirkon, Iskander-M og S-400-missiler – samt 168 droner av Shahed-typen og andre varianter i et massivt kombinert angrep. Minst 13 Zirkon-hypersoniske kryssermissiler, 8 Iskander-M ballistiske missiler og 2 nordkoreanske KN-23 ballistiske missiler traff Kyiv. Boligblokker, et barnesykehus og jernbaneinfrastruktur ble rammet. 14 mennesker ble drept og mer enn 40 skadet. Angrep og droner ble registrert på en rekke steder i Kyiv og regionen.

Russisk forsvarsdepartement bekreftet at angrepet rammet Firepoint LLC-foretaket, en monteringsfasilitet for luftfartsindustrien, Antonov-seriens produksjonsanlegg, et ammunisjonsdepot, Martusivka transport- og logistikksenter og drivstoffdepotet i Brovary – samt militære lagre i havnene Tsjornomorsk og Juzhny i Odessa-regionen.

Antonov-fabrikken er et særlig bittert mål for russerne. Oleg Antonov var en av Sovjet-unionens store flydesignere. Etter Sovjetunionens oppløsning endte produksjonsanlegget og designbyrået i Ukraina. Russlands etterretning viser at landet nå besitter over 600 Oniks-missiler, mer enn 450 Kalibr, over 120 Zirkon og rundt 130 Iskander-M, i tillegg til at Russland produserer over 200 missiler per måned.

Det er ventet at et nytt angrep med KH-101-kryssermissiler avfyrt fra russiske bombefly vil følge i løpet av timer – denne gangen mot mål spredt over hele Ukraina. Det er det vanlige russiske mønsteret: ballistiske missiler og Zirkon mot Kyiv, KH-101 mot resten av landet.

Droneoffensiven mot Russland: Nesten alt skutt ned

Ukrainas egne droneangrep mot Russland i samme periode ble i all vesentlighet avvist av russisk luftforsvar. Militarysummary melder om en sjutimers «mega-strike» der russisk luftforsvar skjøt ned det store flertallet av ukrainske droner og missiler. Den russiske militære kommentarsonen har begynt å omtale Flamingo-kryssermissilet med åpen forakt – ikke som et missil, men som «en stor tungt jetdrevet ukrainsk drone». Det er et tegn på at den nervøsiteten som fantes rundt Flamingo tidlig i krigen, er erstattet av selvtillit.

A-50 AWACS-overvåkingsflyene og MiG-31-jagerflyene er ifølge en analyse i tysk presse den viktigste årsaken til at russerne nå skyter ned det store flertallet av Flamingo-missiler. Kombinasjonen – Beriev A-50 som detekterer missilene langt unna og sender data til MiG-31-ene bevæpnet med langtrekkende luftmissiler – er nøyaktig det systemet som ble utviklet på slutten av 1970-tallet for å bekjempe vestlige Tomahawk-kryssermissiler. Flamingo er langsommere og større enn Tomahawk. Det er i praksis et lett mål for et system designet mot noe vanskeligere.

Orehiv: Fra fotfeste til kollaps

Den russiske avisen Radovka – som har tilgang til informasjon fra aktive soldater i felt – publiserte en detaljert situasjonsrapport om Orehiv. Rapporten forklarer hvorfor russerne klarte å bryte inn i selve byen: ukrainsk kommando antok at russerne ikke ville forsøke å trenge inn i Orehiv så lenge forsyningsveiene til byen var åpne. Garnisonen inne i selve Orehiv var derfor relativt liten – mesteparten av troppene var utplassert for å beskytte forsyningsveiene. Russerne lærte dette gjennom sitt avanserte etterretningssystem for slagmarken, utnyttet hullet og gjennomførte et raskt angrep via landsbyen Novo-Danilivka i sør.

Ukrainerne står nå overfor et uløselig taktisk dilemma: trekker de inn styrkene som beskytter forsyningsveiene til garnisonen inne i Orehiv for å forsøke et motangrep, risikerer de at en enda større ukrainsk styrke fanges i en innringing. Lar de styrkene stå, er garnisonen inne i Orehiv prisgitt seg selv. Radovka beskriver begge alternativene som tapende og anbefaler en umiddelbar tilbaketrekning nordover for å etablere en ny forsvarslinje øst og sør for Zaporizjzja by ved Jerobets-elven. Men Raovka tror ikke dette er hva Zelenskyj vil velge. I stedet vil han, som med alle foregående slag, forsterke et mislykket forsvar – og sørge for at sammenbruddet, når det til slutt kommer, gjør enda mer skade.

Dobropillja: Forsyningsveiene kuttes og sentrum stormes

En ukrainsk droneoperatør fra Dobropillja-sektoren – som har et langt bredere operativt overblikk enn en infanterist – melder om en situasjon som er «absolutt kritisk». Forsyningsrutene kuttes én etter én av russiske fremrykninger. Russiske styrker kontrollerer de industrielle anleggene, kolminene og slagghaugene øst for Dobropillja – høydedrag som gir russerne direkte oversikt ned i byen. En landsby på den østlige utkanten av Dobropillja er under russisk kontroll – det er ingen åpen mark mellom denne landsbyen og selve bykjernen. Russiske styrker er ifølge disse kildene i ferd med å ta høyblokker i byens sentrum.

Kombinert med fallet av Andriivka og russisk kontroll over et bredt territorium mellom Dobropillja og Dujivka, er bildet klart: en innringing av Slavjansk-Kramatorsk-konurbasjonen er ikke lenger hypotetisk. Det er i ferd med å ta form. Scott fra Kalibrated mener at ukrainsk kommando internt allerede har erkjent at en tilbaketrekning fra Slavjansk og Kramatorsk forberedes – men Zelenskyj vil etter all sannsynlighet nekte å beordre den.

Zelenskyj er ikke i fare – og det er et problem

Det ukrainske parlamentet bekreftet Jevgenij Khmara som forsvarsminister da det gjenopptok etter sommerpause. Fedorovs krav om gjeninnsettelse er formelt avvist. Men den avskjedigede ministerens neste trekk er bemerkelsesverdig: han krever nå at parlamentet utlyser presidentvalg. Fedorov krever nå at det etableres en juridisk mekanisme for å holde valg under krigen. Ukrainas grunnlov regulerer president- og parlamentsmandatene forskjellig, men dagens lov om krigsrett forbyr uttrykkelig både president- og parlamentsvalg så lenge krigsretten gjelder.

Det er nøyaktig det Vladimir Putin har argumentert for siden 2024: at Zelenskyj er grunnlovsmessig illegitim fordi han ikke holdt presidentvalget som forfalt i 2024. Nå sier en av Ukrainas mest fremtredende politikere det samme.

Likevel: Zelenskyj vil ikke falle. Han kontrollerer Azov-brigadene, SBU og sikkerhetsapparatet. Vest-Europa – inkludert London – støtter ham fortsatt som den personen som holder det politiske systemet i Kyiv samlet. Å fjerne Zelenskyj nå ville i praksis fjerne den siste bjelken i et allerede vaklende bygg. Sammenbruddet ville akselerere, ikke bremse. Men det betyr at krigen vil fortsette – med ukrainere som slåss og dør i Orehiv, Dobropillja og snart Slavjansk og Kramatorsk.

Russlands missilbeholdning: Overveldende og voksende

Russland besitter over 600 Oniks-missiler, mer enn 450 Kalibr, over 120 Zirkon og rundt 130 Iskander-M – og produserer mer enn 200 missiler per måned totalt. Kinzhal-produksjonen er ifølge meldinger satt midlertidig ned på grunn av presisjonsproblemer, men lageret på rundt 50 enheter holdes i reserve mens Russland omdirigerer ressurser til andre ballistiske systemer. Og Oreshnik-systemet – som ennå ikke er brukt med full konvensjonell ladning mot Ukraina – bygges opp i takt med at produksjonen øker.

Ukrainas økonomi er i praksis borte

Russland har nå redusert Ukrainas kraftproduksjonskapasitet med rundt fire femtedeler i løpet av krigens fire år. Havnene er stengt. Krementsjouk-raffineriet er satt ut av drift etter Iskander-angrepene. ArcelorMittals stålverk i Kryvyj Rih er alvorlig skadet. Jordbruksøkonomien kan ikke eksportere sin avling og mangler diesel til innhøsting. Tomme hylleplasser er nå meldt fra Kyivs dagligvarebutikker. Og alle disse krisene eskalerer simultant.

Den viktigste finansielle innsikten er enkel: Ukraina overlever ikke uten vestlig krisefinansiering. Og det er nettopp det som holder Zelenskyj i posisjon – Europas villighet til å fortsette å sende penger. Så lenge de gjør det, har ingen i Kyiv noe reelt insentiv til å stoppe. Det er en krig som forlenges av pengene som kommer inn, for hvert nytt slag som demonterer landet ytterligere.