Putin til Europa: Send tropper til Ukraina, og dere er i krig med Russland. Saudi-Arabia stenger en avgjørende oljerørledning etter droneangrep. Ukrainske påstander om motoffensiv nord for Lyman forblir udokumentert

Under BRICS-toppmøtet i New Delhi svarte Vladimir Putin på et spørsmål fra en russisk journalist om AfDs valgseier i Sachsen-Anhalt med en lang gjennomgang av europeisk Russland-politikk – og avsluttet med en advarsel formulert med en presisjon Russland ikke tidligere har brukt offentlig: «Nå snakker de om å bringe tropper inn på Ukrainas territorium. Dette betyr krig med Russland», sa Putin. «Det finnes ingen slik trussel [mot Europa], og det har aldri gjort det. Vi truer ikke europeiske land, og vi kommer heller ikke til å gjøre det», la han til, og understreket at «alle spørsmål ble avgjort som følge av andre verdenskrig».

Det påfallende er formen svaret kom i. Kreml hadde på forhånd signalisert at det ikke ville bli noen ordinær pressekonferanse med vestlige journalister denne gangen – Putin ønsket tilsynelatende ikke ubehagelige spørsmål om hvorfor han ignorerer Modis oppfordring om våpenhvile, fremsatt bare uker tidligere i Bisjkek, foran vertskapet i New Delhi. I stedet ble denne ene spørsmål-og-svar-runden med en russisk journalist arrangert, og advarselen om europeiske tropper kom som de aller siste ordene – en plassering som neppe er tilfeldig, men beregnet for maksimal effekt.

Russland har tidligere antydet at europeiske tropper på ukrainsk jord ville bli behandlet som stridende parter og angrepet deretter. Det nye er at Putin nå eksplisitt sier at de statene som sender troppene, vil befinne seg i krig med Russland – et vesentlig skarpere og mer direkte språk enn noe som er brukt offentlig tidligere i denne konflikten.

Advarselen kommer etter en serie hendelser og uttalelser de siste ukene som samlet sett kan ha overbevist Moskva om at en eksplisitt advarsel var nødvendig.

Tysk politikk og presse har i økende grad koblet droneepisoden ved Leipzig/Halle lufthavn til Russland. Tyske myndigheter har nå formelt lagt skylden på Russland, men selve dronen skal ifølge tilgjengelige opplysninger ha vært hjemmelaget og delvis produsert ved hjelp av 3D-printede komponenter. Financial Times har samtidig omtalt frustrasjon blant europeiske sikkerhetstjenester over at tyske myndigheter brukte flere uker før de offentlig knyttet hendelsen til Russland.

I tillegg har Storbritannia annonsert en ny dronefabrikk for produksjon av våpen til bruk mot russisk territorium, gitt Ukraina tegningene til Storm Shadow-missilet for lokal produksjon, og fortsatt sin støtte til utviklingen av Freja-luftvernsystemet og Flamingo-kryssermissilet – som russerne mistenker er basert på britisk designarbeid.

President Macron har gjentatte ganger insistert på at spørsmålet om europeiske tropper i Ukraina utelukkende er en sak mellom Europa og Ukraina, uten noen rett for Russland til å mene noe om saken. Og Brussel arbeider fortsatt med planer om å konfiskere russiske aktiva, aktivt støttet av Sverige, Polen, Baltikum, Storbritannia og Spania.

Til dette kommer to konkrete episoder.

Norge har beslaglagt det russisk-statseide ekspedisjonsskipet Professor Molchanov i Barentsburg på Svalbard etter en kjennelse fra Nord-Troms og Senja tingrett. Beslaget skjer på vegne av Naftogaz, som forsøker å inndrive en voldgiftsdom mot Russland på rundt 4,22 milliarder dollar. Naftogaz oppgir selv at fartøyet eies av Den russiske føderasjon. Det reiser åpenbare spørsmål om statlig eiendomsimmunitet og håndheving mot russiske statsaktiva.

Og det er rapportert, foreløpig ubekreftet, at NATO-styrker direkte forstyrret en russisk marineøvelse i Arktis – noe som i så fall ville være en handling uten sidestykke i konfliktens historie.

Det er fristende å avvise russiske advarsler som retorikk uten substans, gitt en fortelling i Vesten om at Russland aldri håndhever sine røde linjer.

Den fortellingen er ikke korrekt: Russland advarte i årevis mot ukrainsk NATO-medlemskap før den spesielle militæroperasjonen ble innledet i 2022, og advarte eksplisitt om at hvis Vesten tillot langtrekkende angrep mot russisk territorium, ville Russland ikke lenger holde tilbake å bistå Vestens motstandere militært.

Financial Times har siden dokumentert at Russland faktisk bistår Iran med utviklingen av avanserte supersoniske kryssermissiler, og har tidligere rapportert om både russisk etterretningsstøtte og våpenleveranser til Teheran.

Det er også et strukturelt poeng verdt å merke seg: Russland fremstår i dag langt mindre bekymret for vestlig konvensjonell overlegenhet enn i 2022. De har sett amerikansk luftmakt i aksjon over Persiabukta og konkludert med at den ikke er så overveldende som antatt – at F-35 kan spores og potensielt rammes av radarsystemer av samme type Iran, og etter alt å dømme også Russland, besitter.

En fersk artikkel av den pensjonerte britiske marinekommandøren Steve Jermy, med tittelen «The Shattered Myth of US Military Primacy», argumenterer for at NATOs makt historisk har hvilt på tre søyler – vestlig industriell overlegenhet, amerikansk sjø- og luftdominans og en samlet økonomisk og militær maktbalanse i Vestens favør – og at alle tre nå er svekket eller reversert.

Putin ankom New Delhi tidlig for et eget bilateralt besøk med statsminister Modi før selve toppmøtet, med en solid russisk delegasjon fra flere departementer. Han møtte også Irans president Pezeshkian, og senere Xi Jinping, med bilder som viser lederne sammen i vennskapelig atmosfære.

Financial Times beskriver Putins mottakelse i India som svært varm, med omfattende samtaler om energi, forsvar, teknologi og investeringer.

Det er slående at bare en uke etter at Modi offentlig oppfordret Putin til våpenhvile i Bisjkek – noe som tydelig irriterte den russiske presidenten – er de nå tilsynelatende venner igjen. Putin trengte ikke å forstyrre stemningen før toppmøtet i Delhi, og har ifølge tilgjengelig informasjon også invitert Modi til Moskva for å ytterligere sementere forholdet.

Det er ikke vanskelig å se hvorfor Putin dominerer disse møtene: han har det både India og Kina trenger – energi, og for Indias del også vitenskapelig-teknologisk samarbeid og industrielle investeringer utover det Kina foreløpig tilbyr.

Én leder som naturlig kunne ha vært til stede, men som er fraværende og trolig bittert angrer på det, er MBS – Saudi-Arabias kronprins.

Houthiene har utvidet kontrollen til hele Jemens Rødehavskyst og tatt den strategiske øya Perim/Mayun i Bab el-Mandeb, gjenopptatt konflikten med Saudi-Arabia og angrepet saudisk oljeinfrastruktur.

Samtidig ble den saudiske East–West Pipeline, som frakter olje fra feltene i øst til Rødehavskysten, rammet av flere droneangrep. Saudi-Arabias energidepartement bekreftet 11. september at hele rørledningen var stengt som et sikkerhetstiltak. Den har fått avgjørende betydning etter at trafikken gjennom Hormuzstredet ble kraftig begrenset.

Det finnes dessuten rapporter om at angrepene på selve rørledningen ikke kom fra houthiene, men fra en sjiamilits i Irak, i solidaritet og trolig med iransk godkjenning – noe som i så fall eskalerer krisen ytterligere. Reuters rapporterer at angrepet antas å ha kommet fra Irak. (reuters.com)

MBS ringte Trump to ganger og ba om amerikanske angrep på houthiene. Trump sa nei begge ganger. USA har i stedet begrenset seg til etterretnings- og målutvelgelsesstøtte. Reuters har siden bekreftet at Washington foreløpig ikke ønsker å åpne en direkte amerikansk front mot houthiene. (reuters.com)

Det er et dramatisk vendepunkt for en mann som gradvis beveget seg bort fra Washington og nærmere Moskva og BRICS under Biden, men snudde tilbake til USA da Trump ble president – og som nå ser at den innsatsen ikke gir den beskyttelsen han forventet.

Russland angrep natt til 12. september ikke Kyiv selv for første gang på flere dager – trolig fordi de driver rekognosering for å vurdere skadeomfanget fra tidligere angrep og ukrainske reparasjonsforsøk, snarere enn av hensyn til at Polens utenriksminister Radosław Sikorski befant seg i byen.

Andre steder fortsatte angrepene: Zaporizjzja, Kryvyj Rih, Odessa-området og andre regioner ble rammet av russiske missil- og droneangrep. Mykolajiv ble også rammet på nytt.

Zatoka-broen, den vitale forbindelsen ukrainerne bruker til å sende forsyninger mot Romania fra Odessa-regionen, ble angrepet på nytt etter at den ble skadet for rundt tre uker siden og trolig delvis reparert siden.

Ukraina benekter at Russland har inntatt landsbyen Novo-Danilivka sør for Orehiv, men russisk videomateriale fra nabolandsbyen Mala Tokmatsjka øst for byen viser russiske styrker godt etablert der.

Russland melder også om videre fremrykning i Dobropillja-området, inkludert erobringen av Novohryshyne sørvest for byen. Den russiske militærkommentatoren Marat Khajrullin vurderer at kamper fortsatt pågår i selve landsbyen Dobropillja øst for Novohryshyne – nøkkelpunktet russerne må sikre for å utflankere byen fra vest – men gitt de siste fremrykningene kan det ikke være lenge før byen faller.

Fortsatt finnes det ingen video- eller annen uavhengig dokumentasjon som står i forhold til de omfattende ukrainske påstandene om en stor, vellykket motoffensiv nord for Lyman.

Ingen offisiell ukrainsk kilde har offentlig presentert en tilsvarende omfattende operasjon, og enkelte vestlige kartleggingstjenester som tidligere så ut til å tro på historien, later nå til å omtale den sjeldnere.

Det er et gjenkjennelig mønster: tilsvarende ubekreftede påstander om ukrainsk fremgang mot Tokmak i Zaporizjzja og om et gjennombrudd i Kharkiv-regionen viste seg begge å være sterkt overdrevne.

Interessant nok er det nettopp i området rundt Lyman at Azov-kommandanten Andrij Biletskyj har sitt ansvarsområde, mens hans rival i bevegelsen, Denys Prokopenko, har ansvaret lenger sør ved Dobropillja, Druzhkivka og Oleksiievo-Druzhkivka – der situasjonen utvilsomt går svært dårlig for Ukraina.

Det er ikke urimelig å spekulere i at Biletskyj, hvis politiske rolle i Kyiv stadig vokser, har en egeninteresse i å spre fortellinger om suksess i sitt eget ansvarsområde – et mønster observert tidligere, blant annet under det ukrainske sammenbruddet vest for Donetsk by i 2024, da tilsvarende påstander om Azov-suksesser senere viste seg sterkt overdrevet.