FAB-bomber raserer Mykolajiv. Russland bryter inn i Druzhkivka. Putin til Trump: Slutt å hjelpe Ukraina, så vinner vi krigen uansett

Russiske styrker angrep onsdag morgen igjen havneområdet ved Mykolajiv med fire Banderol-missiler, åtte styrte UMPB-5-bomber og flere jetdrevne droner. I løpet av bare noen timer skal Russland totalt ha brukt to Iskander-M, rundt 15 Banderol-missiler, 15 UMPB-5-bomber og flere jetdroner i dette ene området alene. Sivil, transport- og havneinfrastruktur i selve byen ble også skadet.

Mykolajiv ligger ved Bug-elven med utløp til Svartehavet, og var under sovjettiden en av unionens viktigste skipsverftbaser – opprinnelig anlagt etter mønster av de amerikanske Newport News-verftene med sikte på å bygge hangarskip. Produksjonen ble aldri fullført før Sovjetunionens sammenbrudd, men de enorme lagrene og infrastrukturen som ble bygget opp for å understøtte skipsbyggingen, eksisterer fortsatt – og har ifølge russisk forsvarsdepartement blitt brukt av den ukrainske hæren til lagring av drivstoff, ammunisjon og militært utstyr i stor skala. Russiske Su-34-bombefly har nå sluppet tunge FAB-bomber mot flere av disse anleggene. Russisk forsvarsdepartement oppga blant annet Nika-Tera-lasteterminalen, Metro-logistikksenteret, Nova Posjta-logistikksenteret og en rekke drivstofflagre som mål. Departementet omtaler flere av målene som «ødelagt» – en formulering som normalt brukes når målet vurderes som satt helt ut av funksjon.

Samtidig fortsetter angrepene mot skip som forsøker å nå ukrainske havner. Det har bygget seg opp en kø på rundt 80 skip ved Sulina-kanalen, med ventetider på 14–17 dager for fartøy på vei til ukrainske Donau-havner som Ismajil. Det er ikke på samme skala som oppdemmingen i Persiabukta etter begrensningene i trafikken gjennom Hormuzstredet, men køen vokser. For rederier og forsikringsselskaper er dette en kostbar affære – et skip som står stille i eller nær en krigssone er ren utgift, og forsikringspremiene vil uunngåelig presses ytterligere opp.

Mens dette programmet ble spilt inn, publiserte det russiske forsvarsdepartementet en kunngjøring om at russiske styrker hadde etablert seg i utkanten av Druzhkivka og var i ferd med å angripe inn i selve byen – kampen om byen sør for Kramatorsk er dermed i gang etter russisk framstilling.

I Orehiv har russiske styrker ifølge russiske rapporter inntatt rundt halvparten av byen, og Readovka går enda lenger og hevder at russiske styrker nå kontrollerer mesteparten av Orehiv. Avisen melder at den ukrainske garnisonens mulighet til å gjennomføre en ordnet tilbaketrekning er i ferd med å forsvinne – Orehiv er dermed i ferd med å bli utslettet som en organisert militær styrke.

Vest for byen har gruppe Dnepr igjen gått over til offensiv og gjenerobrer raskt territorium som ble tapt under vårens ukrainske motoffensiv, blant annet rundt landsbyene Primorske og Plavni – Primorske kan betraktes som en sørlig forstad til selve Zaporizjzja by.

Det har også versert rapporter om en ukrainsk motoffensiv ved Stepnohirsk og i Lyman-sektoren. Her er bildet uklart: Putin omtalte under en pressekonferanse i Bisjkek et sted han kalte «Svjatohirsk», nordvest for Slovjansk – men det kan ha vært en sammenblanding med det likelydende Stepnohirsk lenger sør, som ifølge Readovka delvis ble tatt tilbake av Ukraina før russerne igjen hevdet å ha gjenerobret det.

Når det gjelder Lyman, finnes det nå både russiske og uavhengige rapporter som bekrefter at Ukraina har gjennomført motoffensiver i området. Det som fortsatt er uklart, er omfanget og hvor varige gevinstene er. ISW skriver selv at det begrensede åpne materialet trolig undervurderer Ukrainas fremgang. En mulig forklaring på enkelte bevegelser lenger nord er samtidig at spredte ukrainske soldater har forsøkt å flykte sørover gjennom russisk-kontrollert territorium fra Borova-lommen, der Russland hevder å ha omringet rundt 4.500 ukrainske soldater.

Lenger nordøst har russisk forsvarsdepartement gitt detaljerte redegjørelser for kampene rundt en innringet ukrainsk styrke på rundt 1.700 mann i det nordøstlige Kharkiv-området. Lommen ser ifølge den russiske framstillingen ut til å kollapse raskt, og ukrainske styrker der skal ha problemer med å organisere et sammenhengende forsvar.

Putin og Trump snakket sammen på telefon tirsdag i en samtale Kreml beskrev som konstruktiv, og som ifølge Kreml-rådgiver Jurij Usjakov varte nøyaktig én time. Usjakov opplyste at Trump direkte formidlet ønsket om å bringe konflikten til en rask slutt, ettersom det umiddelbart ville åpne «betydelige og vidtrekkende» utsikter for full gjenoppretting av forholdet mellom USA og Russland – med særlig vekt på handel. Ifølge samme redegjørelse støttet Putin denne tilnærmingen, men ga samtidig Trump en detaljert gjennomgang av situasjonen på slagmarken og russiske fremrykninger.

Det er ikke vanskelig å lese mellom linjene her: dette er i realiteten et amerikansk tilbud om økonomisk gjenopprettelse i bytte mot at Russland avslutter krigen – en fristelse, ikke et press. Det er nøyaktig den samme dynamikken som lå bak Witkoffs og Kushners besøk til Moskva forrige uke, der de kom med økonomiske samarbeidsforslag etter at CIA-direktør Ratcliffes mer pressbaserte tilnærming tilsynelatende mislyktes.

Usjakov bekreftet også at Putin avviste enhver antydning om russiske aggresjonsplaner mot Europa og beskrev «mytene om en russisk trussel» som et påskudd europeere bruker for å øke støtten til Ukraina og egne forsvarsbudsjetter. Trump har tidligere sagt at han tror Putin på nettopp dette punktet.

Det som ikke fremgikk like direkte av Kremls første referat, ble formulert langt klarere av Usjakov dagen etter. På spørsmål om hvilke konkrete tiltak USA kunne gjøre for å fremskynde krigens slutt, svarte han: «Først og fremst, kanskje, stanse all hjelp til Kyiv.» Kjernen i Putins budskap til Trump er dermed at dersom USA virkelig ønsker en rask slutt på krigen, er løsningen enkel – stans den militære og øvrige støtten til Ukraina. Russland mener det vil vinne krigen uansett, og at vestlig hjelp bare gjør at krigen trekker ut, fordi den gir ukrainerne et falskt håp om at redning til slutt vil komme utenfra.

Peskov bekreftet under sin morgenbriefing onsdag at det foreligger et felles initiativ om å gjenoppta trepartssamtaler mellom Russland, USA og Ukraina, men understreket samtidig at det ikke finnes noe veikart for hvordan disse samtalene skal utvikle seg videre – med andre ord ingen enighet om noen av de spørsmålene som faktisk skiller partene.

Russland har ifølge tilgjengelige rapporter gjentatt sitt Istanbul-pluss-krav overfor Witkoff og Kushner: formell ukrainsk anerkjennelse av Krim, Donbass, Zaporizjzja og Kherson som russisk territorium, samt en grunnlovsendring som forankrer ukrainsk nøytralitet. Det er ikke nye krav – de sentrale elementene ble lagt frem av Putin i talen til det russiske utenriksdepartementet i juni 2024. Det som muligens er nytt, er at Putin nå har formulert dem enda tydeligere overfor de amerikanske utsendingene enn tidligere.

I Midtøsten fortsetter eskaleringen mellom USA og Iran. Iranske styrker avfyrte nylig 20 ballistiske missiler mot en amerikansk base i Jordan, hvorav Jordan opplyser at 18 ble avskåret. Ifølge rapporter skal amerikanske styrker ha brukt rundt 60 PAC-3 Patriot-interceptorer for å avverge angrepet – etter at et lignende angrep kort tid tidligere skal ha krevd rundt 80 interceptorer.

Det amerikanske lageret ble for rundt en måned siden anslått til rundt 640 enheter. Beholdningen tømmes dermed raskt dersom disse forbrukstallene er riktige, særlig fordi produksjons- og leveringstiden for nye PAC-3-interceptorer er lang. Det er en utvikling som ytterligere reduserer sannsynligheten for at USA kan avse betydelige mengder luftvern til Ukraina i overskuelig fremtid.

Samtidig rapporteres det om iranske missiler mot amerikanske krigsskip utstyrt med elektrooptiske AI-sensorer av en type som minner sterkt om teknologien i russiske droner og missiler brukt mot Ukraina – nok en indikasjon på mulig russisk bistand til Irans missilveiledningsteknologi.

Og med nye omfattende Houthi-angrep mot Saudi-Arabia, blant annet mot saudisk energiinfrastruktur, er en ny konflikt mellom Saudi-Arabia og houthiene i Jemen under oppseiling parallelt med Iran-krisen. Brent-oljen passerte 100 dollar fatet 9. september, og høye drivstoffpriser er igjen blitt et politisk problem i USA foran novembers mellomvalg.

Med krisen i Midtøsten, stigende energipriser, uro i obligasjonsmarkedene og et europeisk politisk landskap der velgerne i Sachsen-Anhalt nettopp har vist hvor deres prioriteringer faktisk ligger, er det vanskelig å se noe som tyder på at dette er et gunstig øyeblikk for Ukraina å insistere på å forlenge krigen. Støtten til Ukraina kan snart støte på sine egne grenser – selv om Zelenskyj selv aldri vil erkjenne det. Kanskje er det på tide at andre i Kyiv gjør det.