Zelenskyj kapitulerer stille: Våpenhvilen er tilbake som eneste krav
Etter 40 dager med droneoffensiv som ble lansert med løftet om å tvinge Russland til forhandlingsbordet, er Zelenskyj tilbake til sin gamle posisjon. Hans mangeårige rådgiver Mikailo Podoljak uttalte tirsdag på Zelenskyjs vegne at Ukraina nå ber om en våpenhvile – til lands, til sjøs og i luften – langs eksisterende konfliktlinjer, etterfulgt av forhandlinger og et toppmøte mellom Zelenskyj og Putin.
Det er en stille erkjennelse av at 40-dagersoffensiven mislyktes fullstendig. Hadde den lyktes – hadde den utløst en bensinkrise i Russland, destabilisert russisk økonomi, skapt indre uro i Kreml eller fått Putin til forhandlingsbordet – ville Zelenskyj ikke bedt om en frysning langs eksisterende linjer. Han ville ha gjenopptatt sin opprinnelige posisjon: fullstendig russisk tilbaketrekning fra alle okkuperte territorier, reparasjoner og krigsforbryterdomstol for russisk ledelse. Det faktum at han er tilbake til å be om en våpenhvile forteller oss alt vi trenger å vite om offensivens reelle utfall.
Zelenskyj talte også tirsdag til ukrainske ambassadører og sa at han ville forsøke å tvinge Russland til fred før vinteren. Det er en formulering som i seg selv røper desperasjon: vinteren er noen måneder unna, energisystemet er under press, havnene er stengt, og frontlinjene svikter. Det er frykten for det som kommer til høsten og vinteren – ikke styrke – som driver dette utspillet.
Zaluzhnyj til ukrainske ambassadører: NATO er en blindvei – og vi vinner aldri
Den mest historisk betydningsfulle uttalelsen tirsdag kom ikke fra Zelenskyj, men fra Ukrainas ambassadør til Storbritannia og tidligere øverstkommanderende, general Valerij Zaluzhnyj. I et møte med ukrainske ambassadører i Kyiv erklærte Zaluzhnyj at Ukraina aldri vil bli NATO-medlem.
«Jeg kjenner NATO svært godt. I omtrent 12 år arbeidet jeg personlig for å sikre at vi tilegnet oss NATOs standarder, og hvert år hørte jeg eventyr om at vi snart skulle bli med. Dessverre vil vi aldri bli med», sa Zaluzhnyj ifølge Kyiv Independent. Han begrunnet dette med at NATOs militære doktrine i realiteten er forankret i andre verdenskrig – og at den er fullstendig ute av takt med den moderne slagmarken, med droner, sensorteknologi og presisjonsiksjonsild som nå dominerer. «Det er umulig for de ukrainske væpnede styrker, gitt deres nåværende utviklingsnivå, å slutte seg til en organisasjon styrt av andre verdenskrigs-doktriner», la han til.
Zaluzhnyj antydet videre at det vil ta NATO minst 12 år å nå standarder som tilsvarer rundt halvparten av det russiske forsvaret – en påstand som er ekkoet av hans egen erfaring fra slagmarken. Han foreslo i stedet at Ukraina orienterer seg mot en fremtidig europeisk militær sikkerhetsblokk, og argumenterte for at Ukrainas beste sjanse for sikkerhet ligger i å bli integrert i EU snarere enn NATO – og at EU deretter omformer seg til en militær allianse.
Det er vanskelig å lese denne talen som noe annet enn et politisk utspill. Zaluzhnyj er ifølge meningsmålinger fortsatt den mest populære enkeltpersonen i ukrainsk politikk, langt foran Zelenskyj. Han har en historisk tvist med presidenten etter at han ble sparket som øverstkommanderende i 2024. Og hans forslag om å gi avkall på NATOs-ambisjoner – et krav Russland alltid har stilt som betingelse for forhandlinger – er i praksis en åpning mot et fremtidig forhandlingsgrunnlag som Zelenskyj er grunnlovfestet til å avvise.
Droneoffensivens reelle regnskap
Med 40-dagersoffensiven nå avsluttet, er det mulig å gjøre et balansert regnskap. Angrep mot russiske raffinaderier skapte midlertidige forstyrrelser og bidro til et kortvarig bensinstigende i noen russiske regioner. Denne situasjonen er nå, ifølge den amerikanske Russland-analytikeren Gordon Hahn – som nylig har tilbrakt tid i Russland – fullstendig normalisert. Hahn rapporterer dessuten om en russisk økonomi som generelt er stabil, der droneoffensivens eneste synlige effekt er økte leveringstider for netthandel og en viss irritasjon i befolkningen – ingen panikk, ingen politisk uro, ingen krav om å avslutte krigen. Tvert imot: russere som er blitt rammet av ukrainske droner krever ifølge Hahn at krigen føres mer aggressivt, ikke at den avsluttes.
Russlands PMI i industrien steg fra 50,3 i forrige måned til 50,7 i juli – godt over vekstgrensen på 50. Wildberries, som er blitt angrepet gjentatte ganger, er i ferd med å omstrukturere sin logistikk og bygge nye lagre i Kasakhstan. Tatiana Kim, Wildberries’ sjef, er som nevnt lagt til Ukrainas Myrotvorets-nettsted – et nettsted som er brukt som grunnlag for attentatforsøk mot navngitte «fiender av Ukraina». At en sivil forretningskvinne uten noen militær rolle havner der, møter ingen protest fra Vesten.
Ukrainas reelle krise: Diesel, korn og infrastrukturens sammenbrudd
Det som sjelden rapporteres i vestlige medier, men som Gordon Hahn understreker, er at konsekvensene av havneblokaden og jernbaneødeleggelsene er blitt en katastrofe for Ukrainas landbruksøkonomi. Dette er høstingssesongen – den perioden der bøndene trenger diesel til traktorer og skurtreskere. Det er nå rapporter om dieselmangel langs de viktigste veiforbindelsene i øst- og sentral-Ukraina, direkte forårsaket av russiske droners systematiske ødeleggelse av bensinstasjoner og Russlands dieseleksportforbud. Dersom innhøstingen ikke lar seg gjennomføre, forverres Ukrainas budsjettunderskudd ytterligere – jordbruk er Ukrainas viktigste eksportnæring, og eksporten er allerede stoppet av Svartehavsblokaden.
Det ukrainske energisystemet er, ifølge innside-rapporter fra Kyiv, ikke i stand til å håndtere en vanlig vinter – enn si en hard en. Ytterligere russiske angrep mot energiinfrastruktur til høsten vil ifølge analytikere kunne utløse totalt energisystemkollaps. Det er dette som driver Zelenskyjs desperation etter en våpenhvile: ikke et ønske om fred, men frykten for hva som venter om noen måneder dersom krigen fortsetter.
Iran og Oman nær en Hormuz-avtale: Et strategisk tap for USA
Iran og Oman er ifølge The New York Times nær ved å ferdigstille en avtale om gjenåpning av skipstrafikken gjennom Hormuzstredet. Under den fremvoksende ordningen vil skip inn i Persiabukta seile gjennom en korridor kontrollert av Iran langs den iranske kysten, mens utgående skip seiler gjennom en korridor nær Oman. Iranske tjenestemenn sier at det vil pålegges en «tjenesteavgift» for å dekke miljøpåvirkning, sikkerhet og bemanning – delt likt mellom Iran og Oman.
En amerikansk tjenestemann tilbakeviste den iranske beskrivelsen og understreket at det ikke vil bli pålagt noen avgifter. Trump sa mandag at stredet kunne åpnes «bokstavelig talt i morgen». Iran avviste at noen forhandlinger med USA pågår – de snakker utelukkende med Oman. Rubio advarte om at «frihet til havs er en fundamental bærebjelke i internasjonal handel og handel som ikke kan trues».
Det strukturelle problemet for USA er at en slik avtale i realiteten bekrefter iransk suverenitet over Hormuzstredet – noe som aldri har vært internasjonalt anerkjent. USA har alltid hevdet at Hormuz er et internasjonalt farvann med fri passasje. Dersom en avgiftsordning innføres – uansett hva den kalles – er det en de facto erkjennelse av iransk kontroll. Saudi-Arabia, UAE, Kuwait og Qatar vil betrakte det som et amerikanisert svik.
Men USA har begrenset handlingsrom. Ifølge Larry Johnsons Sonar 21 er 65 prosent av det amerikanske Patriot-missillageret oppbrukt. Beholdningen av Tomahawk-missiler er nær utbrent. Visse luft-til-bakke-missiler er i kritisk mangel. Et langvarig luftangrep mot Iran er militært umulig for øyeblikket – uansett hva Trump sier på Truth Social.
Tempelberget: Den religiøse dimensjonen truer med å overskygge alt
Jordan har de siste dagene sendt sterke advarsler til islamske stater om at farene for de islamske helligdommene på Tempelberget i Jerusalem er større enn noen gang. Den utløsende hendelsen var et sivilt inntog på Tempelberget organisert av den israelske ministrene Itamar Ben-Gvir, der jødisk bønn ble holdt. Ingen strukturer ble skadet. Men Jordan, som har særlig ansvar for islamske helligsteder i Jerusalem, er dypt alarmet og advarer om at en potensiell krise er like rundt hjørnet.
Dersom en slik krise utvikler seg – dersom Tempelberget blir slagmarken for religiøs konflikt – befinner vi oss ikke lenger i geopolitikkens verden alene. Vi beveger oss inn i eskatologiens verden, der tilbaketrekking er umulig og kompromiss er utenkelig. Det er ikke dit vi er ennå. Men det er en dimensjon som, dersom den åpner seg, vil overskygge alt annet – Hormuz, Ukraina, energikrisen – i et slag.
Det samlede bildet: En krig i avgjørelsesfasen
Zelenskyjs 40-dagersoffensiv mislyktes. Droneoffensiven har ikke stanset russiske fremrykninger, ikke destabilisert russisk økonomi og ikke tvunget frem forhandlinger. Zelenskyj er tilbake til å be om en våpenhvile langs eksisterende linjer – den eneste posisjonen han sitter igjen med. Zaluzhnyj sier åpent at NATO er ubrukelig og at Ukraina aldri vil bli medlem. Iran er i ferd med å sementere kontrollen over Hormuzstredet gjennom en avtale med Oman. Og USA mangler militære kapasiteter til å endre noen av disse realitetene.
Det er den situasjonen verden befinner seg i tirsdag 4. august 2026.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.