Tusk avslører: Ukraina mister 27.000 mann i måneden – tallet ligger tett på Putins anslag. Orekhov er i ferd med å bli en kjele. Zolotoy Kolodez gjenerobret. Diesel over 6 dollar gallonen skaper amerikansk krise

Under en debatt i den polske Sejm torsdag kom statsminister Donald Tusk med en opplysning som ellers sjelden offentliggjøres: «Våre ukrainske partnere har fortalt meg at antallet drepte og sårede nylig har nådd 27.000 i måneden. Og dette er selvsagt rekordtall». Han la til at dersom denne trenden fortsetter, kan vinteren i Ukraina bli «direkte katastrofal». Tusk knyttet rekordtallet primært til en endring i russisk strategi – særlig den utstrakte bruken av jetdrevne droner, og medga at effektiv bekjempelse av denne dronetypen er en alvorlig utfordring de færreste foreløpig mestrer.

Det påfallende med tallet er hvor nært det ligger Putins egne, lenge omtalte anslag på rundt 30.000 ukrainske tap i måneden – anslag vestlige kommentatorer rutinemessig har avfeid som russisk propaganda. Tusks opplysning innebærer at Putins månedlige anslag ligger svært nær tallet Tusk sier han har fått fra ukrainsk side.

Det er lite trolig at Tusk røpte tallet uten å forstå betydningen av det. Han er en overbevist europeist, lojal alliert av Ursula von der Leyen og prinsipielt fiendtlig innstilt til enhver normalisering av forholdet til Russland. Det er derfor nærliggende å se uttalelsen i lys av hans forestående besøk til Kiev og de stadig mer anstrengte polsk-ukrainske forbindelsene, blant annet knyttet til Kyivs oppkalling av gater og militærenheter etter historiske ukrainske nasjonalister polakkene anser som krigsforbrytere.

Dersom man rent hypotetisk ekstrapolerer et gjennomsnittlig tap på 27.000 i måneden bakover, havner man i samme størrelsesorden som flere av de høye anslagene som tidligere har sirkulert. Men Tusk understreker samtidig at dagens nivå er rekordhøyt, og tapene har utvilsomt variert gjennom krigen – blant annet under Bakhmut, sommeroffensiven i Zaporozhye i 2023 og Kursk-kampene.

Vestlig presse har, påfallende, i stor grad unnlatt å løfte Tusks uttalelse frem som en hovedsak.

Konflikten mellom den tidligere forsvarsministeren Fedorov og daværende øverstkommanderende Sirskij, som eskalerte for noen uker siden, fremstår nå i et klarere lys.

Fedorov ønsket å doble ned på droneoffensiven mot Russland, som han hevdet ville utløse en politisk krise og et sammenbrudd for Putin-regjeringen. Sirskij, som ikke trodde på dette, var rasende over at hæren selv ble neglisjert til fordel for Fedorovs prosjekt og krevde i stedet en kraftigere mobilisering.

I ettertid er det vanskelig å hevde at droneoffensiven leverte på sine løfter. Den skapte reelle forstyrrelser i russisk drivstoffproduksjon og eksport, men den utløste ingen politisk krise i Russland og påvirket ikke krigens utvikling slik strategien forutsatte.

Samtidig var programmet svært kostbart og la ytterligere press på det ukrainske forsvarsbudsjettet. Pengestrømmen inn i droneprogrammet ga dessuten nye muligheter for korrupsjon i et system som allerede var hardt rammet av dette.

Viktigst var likevel at ressurser ble brukt på den strategiske dronekrigen samtidig som hæren selv fikk stadig større problemer med mannskapsmangel. Sirskijs egne kostbare motangrep og offensiver bidro riktignok selv til denne krisen.

Nå, etter at både Fedorov og Sirskij er ute, gjennomføres likevel flere av tiltakene Sirskij krevde: mobiliseringen strammes inn, og flere menn hentes inn fra Kiev og Lvov, som tidligere i mindre grad hadde båret den tyngste byrden.

Ukraina rekrutterer i økende grad utenlandske soldater og frivillige fra Colombia og andre latinamerikanske land for å dekke det voksende mannskapsgapet.

Der slike soldater tidligere utgjorde en ubetydelig andel av den ukrainske hæren, begynner de nå å utgjøre en målbar prosentandel i enkelte avdelinger, og Ukraina blir stadig mer avhengig av dem.

Det finnes også bekymringer for at enkelte kan ha forbindelser til latinamerikanske kriminelle miljøer eller væpnede grupper. Soldater som overlever krigen og vender hjem med kamperfaring og avanserte droneferdigheter, kan dermed bidra til økt vold og ustabilitet i egne hjemland i årene som kommer.

Dieselprisen i USA har passert seks dollar per gallon og lå fredag rundt 6,27–6,29 dollar nasjonalt – drevet av stramme globale forsyninger knyttet til konfliktene i Midtøsten og Ukraina, sammen med raffineriforstyrrelser.

Senatets flertallsleder John Thune sa denne uken at han er «åpen for å utforske» et forbud mot amerikansk dieseleksport for å dempe presset på innenlandske priser. Innenriksminister Doug Burgum advarte samtidig om at et slikt forbud trolig ikke ville senke prisene.

Skulle et amerikansk eksportforbud på diesel likevel innføres, vil virkningen for Europa – som selv har et svært stramt dieselmarked og går vinteren i møte med høye energipriser – kunne bli alvorlig.

Det er påfallende hvor lite denne utviklingen foreløpig preger europeisk politikk. Hovedtemaet fortsetter å være russiske droner og hvordan man skal skaffe mer penger til Zelenskyj.

New York Times melder at Trump og hans folk nå utforsker muligheter for forretningsavtaler med Russland allerede før krigen i Ukraina er over.

Det vil normalt kreve en viss oppheving av sanksjoner – noe som fremstår vanskelig å forene med at Representantenes hus nettopp har vedtatt Graham-sanksjonsloven.

Samtidig har Jared Kushner fortalt at Putin, under møtet med ham og Witkoff i Moskva for litt over en uke siden, virket «overstrømmende av selvtillit» og uttalte at Donbass ville falle under russisk kontroll «innen få måneder».

Kushner hevdet at Putin hadde sagt noe lignende tidligere. Kronologien rundt denne delen av uttalelsen er uklar, men gitt utviklingen på fronten det siste året er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Putin nå uttrykker så stor selvtillit.

Den russiske avisen Readovka melder at den ukrainske garnisonen i Orekhov forsøker en uorganisert tilbaketrekning nordvestover, og at russiske styrker nå har inntatt Novoandreevka og Novopavlovka – sistnevnte nordøst for byen, nær en av retrettrutene.

Russland arbeider aktivt for å blokkere denne tilbaketrekningen og fange den ukrainske garnisonen i byens nordlige utkanter. Målet er ikke bare å innta Orekhov, men å ødelegge mest mulig av dens tidligere garnison.

Kartleggingsprosjekter har justert kartene sine i tråd med denne utviklingen: russiske tenger lukker seg om byen fra nordøst og vest, og den eneste gjenværende ruten ut går gjennom åpne jorder uten veier – jorder patruljert av russiske droner.

Video som skal vise et ukrainsk motangrep og gjenerobring av en landsby, fremstår som KI-generert, noe som gir grunn til sterk skepsis både til denne spesifikke påstanden og til utsiktene for noen større ukrainsk motoffensiv i Orekhov-området.

Lenger nord har russiske styrker gjenerobret Zolotoy Kolodez. Det russiske forsvarsdepartementets kunngjøring ble gjengitt av Interfax torsdag.

Stedet ble kortvarig tatt under det dype russiske fremstøtet i august 2025, før Ukraina satte inn reserver og gjenerobret området.

Denne gangen er situasjonen fundamentalt annerledes. Den gangen holdt Ukraina fortsatt Pokrovsk, Mirnograd, Konstantinovka, Rodinskoye og Belitskoye. I dag er samtlige enten falt eller under russisk storming.

Tapet av Zolotoy Kolodez bryter en planlagt ukrainsk forsvarslinje gjennom området og øker presset ytterligere på både Dobropolye i vest og Druzhkovka–Alekseyevo-Druzhkovka–Kramatorsk-aksen i øst.

Fra samme sektor melder Readovka om en tilsvarende uorganisert tilbaketrekning fra Alekseyevo-Druzhkovka, rett sør for Druzhkovka – med de samme kommandantene, Biletskyj og Prokopenko, mistenkt for å ha nølt for lenge med ordre om tilbaketrekning, akkurat som i Orekhov.

Territoriet mellom Kramatorsk, Konstantinovka og Chasov Yar – tungt befestet av Ukraina for en langvarig forsvarskamp – har nå i praksis passert under russisk kontroll uten seriøs motstand, ettersom det ble uforsvarbart etter Konstantinovkas fall.

Ukraina har tidligere offentliggjort materiale som dokumenterer lokale fremganger vest for Nitrius-elven, og senere ukrainske opplysninger har satt det samlede området som ble ryddet og gjenerobret under operasjonen til rundt 75–85 kvadratkilometer.

Men siden disse opplysningene kom, har det ikke kommet materiale som viser noe større gjennombrudd østover eller noen kollaps i de russiske hovedstillingene.

Dersom ingen vesentlig ny informasjon kommer, styrkes derfor inntrykket av at offensiven først og fremst har vært en lokal taktisk fremgang – ikke en operasjon som har endret den overordnede dynamikken i Donbass.

Den russiske operasjonen mot selve Lyman fortsetter.

Med parlamentsvalget i gang denne helgen fremstår den russiske økonomien fortsatt som stabil.

Veksten er svakere enn tidligere, blant annet på grunn av stram pengepolitikk, men reallønningene fortsetter å stige.

August ga dessuten et månedlig budsjettoverskudd, støttet av vekst i den ikke-oljerelaterte delen av økonomien og store utbyttebetalinger fra statlige selskaper og banker.

Putin har samtidig signalisert at økte oljeinntekter som følge av høyere priser i større grad kan kanaliseres inn i det nasjonale velferdsfondet.

Det finnes fortsatt lokale problemer med bensintilgang og køer ved enkelte stasjoner etter tidligere ukrainske raffineriangrep.

Men droneoffensiven har ikke utløst den økonomiske eller politiske krisen som strategien var ment å fremprovosere.

I stedet står Ukraina selv overfor et tapsnivå som ifølge Donald Tusk nå har nådd 27.000 drepte og sårede i måneden, samtidig som mobiliseringen strammes inn og fronten presses stadig hardere.