Kyiv ligger åpent – Peskov erklærer at den spesielle militæroperasjonen er blitt en krig

Det største angrepet siden krigens begynnelse

Natt til 6. juli gjennomførte russiske styrker det mest omfattende kombinerte missil- og droneangrepa mot Kyiv hittil i krigen. Ukrainas luftforsvar registrerte totalt 419 angrepsvåpen, hvorav 68 missiler og 351 droner. Blant missilene befant det seg seks Zirkon-hypersoniske missiler, 23 Iskander-M ballistische missiler og 33 Kh-101 kryssermissiler. Ifølge ukrainsk luftforsvar traff samtlige 29 ballistiske missiler sine mål – ikke ett ble skutt ned. Minst 15 mennesker ble drept i Kyiv, 60 skadd, og to boligblokker kollapset helt.

Russlands forsvarsdepartement oppga at angrepet rettet seg mot ukrainsk forsvarsindustriell infrastruktur i og rundt Kyiv – herunder produksjonsanlegg for langdistansedroner, panserkjøretøy, missiler og radarsystemer. Blant de oppgitte målene var Kyiv 71 Industrial Enterprise, Kyiv Electron-fabrikken som produserer langdistansedroner og radarutstyr, en skipsverft som blant annet produserer artilleribåter og maritime angrepsdronene, samt Julianskij-fabrikken, som produserer brannkontrollsystemer og styresystemer for Neptun-antiskipsmissiler – de samme missilene som angivelig sank den russiske krysseren Moskva i 2022.

Det er verdt å merke seg hva som ikke ble brukt: Oreshnik-systemet. Det pågår produksjon av Oreshnik-raketter, og Russland bygger trolig opp et tilstrekkelig lager før systemet tas i bruk mot kommando- og etterretningsbunkere i urbane sentre. Tidspunktet for en slik eskalering vil antakelig koordineres med de avgjørende fremrykkingene på slagmarken.

Polen ga fra seg sine Patriot-missiler i hemmelighet

Det er nå kjent at Polen i mars i år i hemmelighet overleverte PAC-3 MSE-interceptorer fra Patriot-systemet til Ukraina – uten at det polske parlamentet ble informert. Nestleder i Sejmet, Krzysztof Bosak, kunngjorde forholdet offentlig og krevde en lov som forbyr våpentransferer uten parlamentarisk godkjenning. Presidentkontorets sjef Marcin Przydacz bekreftet at overføringen «med høy sannsynlighet» har funnet sted, og opplyste at Polen dessuten ga opp sin plass i produksjonskøen hos den amerikanske produsenten til fordel for Ukraina.

Dette er samme Polen som i mars offentlig nektet å etterkomme USAs anmodning om å bidra med Patriot-interceptorer for å fylle opp arsenaler tappet under den 40 dager lange krigen mot Iran. USA brukte over 800 antiballistiske missiler på bare fem dagers kamper mot iranske styrker. Polen sa nei til Washington – og ga missilene til Kyiv. Nå fremgår det at disse missilene, overlevert til et front som ikke kan forsvare seg mot russiske ballistiske missiler, i realiteten er bortkastet. Natt til 6. juli ble ingen av dem skutt opp mot de russiske Iskander-rakettene som demolerte Kyiv. Polens eget luftforsvar er svekket uten at noe militært er oppnådd.

Peskov: Det er ikke lenger en spesiell militæroperasjon

Den kanskje mest betydningsfulle uttalelsen de siste 24 timene kom ikke fra slagmarken, men fra Kremls talsperson Dmitrij Peskov. I et intervju med statskanalen Vesti sa Peskov følgende: «Det foregår en krig. Dette er en virkelig krig. Vet du hvorfor det er en krig? Fordi det hele startet som en spesiell militæroperasjon. Det fortsetter som en krig fordi Berlin, Paris, Haag, Oslo, og dessverre Washington, står bak Kyiv. Fordi de hjelper til med å sikte gjennom sine satellitter, de hjelper til med å rette utenlandske våpen mot våre mål gjennom hele sin infrastruktur.»

Peskov er Putins talerør og avviker sjelden fra presidenten i substansiell grad. Det er den andre gangen på én uke at Peskov bryter med etablert russisk politikk: forrige uke erklærte han at EU har forvandlet seg fra en handelsblokk til en politisk-militær organisasjon som er fiendtlig innstilt til Russland. Nå erklærer han at selve begrepet «spesiell militæroperasjon» er blitt foreldet – at det som pågår er en reell krig mot Vesten, ikke bare Ukraina. Oslo er eksplisitt nevnt blant de vestlige aktørene som Peskov holder ansvarlig for krigens eskalering.

Det er verdt å stoppe opp ved det juridiske og operasjonelle innholdet i dette skiftet. Putin definerte rammeverket som «spesiell militæroperasjon» nettopp fordi det i russisk lov begrenser visse typer militære handlinger. En oppgradering til en «antiterroroperasjon» – eller en formell krig – ville gi det russiske militæret rettslig hjemmel til å angripe ikke bare militære og industrielle mål, men politiske beslutningssentre. Det inkluderer Zelenskyj selv, og de vestlige militærrådgiverne og etterretningsoffiserene som er kjent for å befinne seg i Kyiv.

Fronten: Liman holdes tilbake for Ankara

På slagmarken er oppryddingen av Liman ifølge russiske sources i praksis fullført, og kunngjøringen av byens fall holdes trolig tilbake for å falle sammen med åpningen av NATO-toppmøtet i Ankara 7. juli. I Zaporizjzja-regionen er det kamp inne i Orehiv – russisk forsvarsdepartement melder at de kontrollerer rundt en tredjedel av byen, noe Gerasimov selv fortalte Putin i forrige briefing. I Kharkiv-regionen fremgår det at Bilohirivka er i ferd med å falle: russiske styrker nærmer seg fra vest og nord og forsyningslinjene til ukrainske styrker der er i ferd med å bli avskåret.

NATO-toppmøtet og den store forestillingen

I Ankara åpner NATO-toppmøtet 7. juli. Trump er på vei dit, Zelenskyj er på vei dit, og den varslede slutterklæringen inkluderer en forpliktelse fra europeiske NATO-land og Canada om 70 milliarder euro i militær støtte til Ukraina i 2026, med tilsvarende nivåer i 2027. Dette er ikke nye penger – det er en omstrukturering av EUs allerede vedtatte 90 milliarders lånepakke fra desember i fjor, en pakke som i teorien skulle holde i to år, men som i praksis er oppbrukt etter syv måneder.

Zelenskyjs mål i Ankara er ikke egentlig å sikre pengene – de er allerede lovet. Målet er å holde narrativet i live: at Ukraina har initiativet i luften, at droneoffensiven mot Russland virker, og at Donbass-fronten holder. Alle tre delene av dette narrativet er blitt utfordret på dramatisk vis de siste dagene. Kostiantynivka er tapt. Droneoffensiven mot Russland er i stor grad slått tilbake. Og natt til 6. juli traff samtlige russiske ballistiske missiler sine mål mot Kyiv uten å bli stanset.

En britisk marinekommandør, Steve Jeremy, har nylig publisert en artikkel der han advarer om at den retningen Europa nå har peilet ut – gjennom vedvarende provokasjon av Russland, uten reell militær kapasitet til å støtte opp under denne kurs dersom Russland responderer – er på vei mot en katastrofe. Hans analyse av et potensielt konvensjonelt militært sammenstøt mellom Europa og Russland ender med en massiv russisk seier og europeisk politisk og økonomisk kollaps. Han ber europeiske ledere om å legge stolthet til side og innlede reelle deeskaleringsforhandlinger med Moskva.

Det spørsmålet vil ikke bli stilt i Ankara.