Fedorov sparket – og EU betaler Kina for å bygge dronene som angriper Russland

Fedorov ute: Zelenskyj bekrefter det uunngåelige

Zelenskyj avskjediget tirsdag kveld forsvarsminister Mykhailo Fedorov, etter et møte med øverstkommanderende Oleksandr Sirskij og det parlamentariske flertallspartiet Folkets tjener. Fedorov bekreftet avgangen på sosiale medier og omtalte det som «en stor ære å tjene det ukrainske folket». Innenriksminister Ihor Klymenko er utpekt som hans etterfølger.

Zelenskyj forklarte til parlamentsgruppen at Fedorov hadde et «systemisk konflikt» med Sirskij og med hæren som viste seg umulig å løse. Og så kom det bemerkelsesverdige: Zelenskyj sa at han ideelt sett ville ha sparket både Fedorov og Sirskij, men at han ikke kunne gjøre det nå. Det er en sjelden åpen erkjennelse av maktesløshet fra en sittende president. Den offisielle begrunnelsen er at Fedorov mislyktes med reformen av rekrutteringssystemet – de samme rekrutteringsoffiserene som veltet biler i Lviv for en uke siden.

Bak den offisielle begrunnelsen ligger en dypere konflikt. Fedorov er arkitekten bak Ukrainas dronekampanje og har vært nær knyttet til amerikanske teknologiselskaper, inkludert Palantir. Han fikk større oppmerksomhet i vestlig presse enn noen annen ukrainsk minister etter Zelenskyj. Og det er nettopp her skoen trykker: hæren og Sirskij har i måneder klaget til Zelenskyj om at de store ressursene som er kanalisert til dronekampanjen kom på bekostning av det konvensjonelle forsvaret langs frontlinjene – der situasjonen forverres uke for uke.

Resultatet er at Zelenskyj nå erstatter den populære teknokraten med innenriksminister Klymenko – en lojal byråkrat uten militær profil. Det er ikke et grep som styrker forsvarsdepartementet. Det er et grep som rydder rivaler og gjenoppretter kontroll.

Droneoffensivens regnskap: Hva ble egentlig oppnådd?

Nå som Fedorov er ute, er det naturlig å trekke et foreløpig regnskap over droneoffensiven han ledet. Ukraina har de siste ukene angrepet russiske raffinaderier, Moskva-regionen, St. Petersburg, Krim, Azovhavet og dypt inne i Russland. Bildet som er blitt tegnet i vestlig presse er av en kampanje som svekker Russlands energisektor og destabiliserer det russiske samfunnet.

Det faktiske bildet er mer nedslående. Russlands drivstoffsituasjon var urolig i to uker – og er nå ifølge Kreml i ferd med å normalisere seg. Moskvas luftforsvar er blitt så effektivt at ukrainske droner konsekvent skytes ned. Angrepene mot Azovhavets kommersielle fartøyer – som ble fremstilt som dramatiske maritimt seire – har i all vesentlighet truffet private kornfraktskip, ikke russiske militærlogistikkfartøyer. Russland omdirigerer sin korneksport til andre havner.

Det som er sikkert er at droneoffensiven har kostet enormt: i produksjon, i menneskelige ressurser, i finansiering til kontraktørene. Og det er dette generalstaben og Sirskij har klaget på: ressursene gikk til droner og mediebilder, ikke til å holde frontlinjene i Donbass. Det var Fedorovs fall.

EU betaler Kina for å bygge Ukrainas droner

Den mest avslørende enkeltbegivenheten i dag er ikke regjeringsskiftet, men en avsløring i Financial Times: EU har godkjent at Ukraina bruker deler av en militær finansieringspakke på 6 milliarder euro til å kjøpe kinesiskproduserte dronekomponenter. Det er det første uttaket fra EUs 60 milliarder euros forsvarslåneprogram til Ukraina, og det er øremerket til drone-anskaffelse.

Reglene for programmet krever normalt at innkjøp skjer fra EU-land, Canada, Storbritannia eller godkjente partnere, med en grense på 35 prosent for komponenter fra ikke-godkjente land. Men reglene inneholder et unntak der Ukraina kan søke om dispensasjon om de nødvendige produktene ikke kan skaffes raskt nok i EU. Ukraina søkte – og fikk – dispensasjonen for hele det første uttaket.

Konsekvensene er mangefoldige. For det første: EU finansierer med europeiske skattebetaleres penger innkjøp fra kinesiske selskaper som, ifølge russiske klager til Beijing og nå bekreftet av Financial Times selv, leverer komponenter som ender opp i dronene som angriper Russland. Kina forsyner dermed i praksis begge sider av konflikten – ukrainsk og russisk industri benytter begge kinesiske komponenter. For det andre: dersom Kina på noe tidspunkt velger å stanse eksporten av disse komponentene – noe Beijing meget vel kan gjøre, og som er en sentral geopolitisk brikke – kollapser den ukrainske dronekapasiteten over natten. Og for det tredje: EUs store retorikk om å redusere sin avhengighet av kinesiske forsyningskjeder viser seg å være hul i det øyeblikket militære behov krever noe annet.

Sjeldne jordarter og tungsten: En krise i sikte

Dette bringer oss til det strukturelle problemet bak enkeltbegivenhetene. Financial Times publiserte tirsdag en bred analyse av den globale krisen knyttet til sjeldne jordarter, der Kinas eksportkontroller skaper panikk i vestlig forsvars- og halvlederindustri. Yttrium, tungsten, gallium, germanium – de metallene som finnes i radarsystemer, jagerfly, missiler, halvledere og droner – er nesten utelukkende under kinesisk kontroll.

Ifølge avisen advarer sjefer for vestlige teknologiselskaper om at de kan bli tvunget til å stanse produksjonen innen jul dersom kinesiske leveranser av yttrium ikke gjenopptas. Kina har ikke stanset eksporten fullstendig – det har innført et sofistikert lisenssystem der kinesiske myndigheter avgjør hvem som får hva, og krever at materialet dokumenteres som sivilt, ikke militært, i bruk. Det betyr i praksis at vestlig forsvarsindustri skvises gradvis ut, mens sivil industri som kan vise til ikke-militære formål fremdeles får tildelt kvoter.

Det er ingen realistisk vestlig løsning på dette før tidligst mot slutten av 2030-tallet. Kinas dominans er resultatet av tre tiår med statlig investering og subsidier. Den kan ikke reverseres i løpet av måneder eller år.

Hormuzkonflikten: Trump uten plan og uten lager

Iran bekreftet tirsdag formelt at det ikke lenger anser seg bundet av MOU-ens bestemmelser. Hormuzstredet er effektivt stengt. To tankere ble angrepet av iranske missiler mens de forsøkte å passere gjennom stredet; én sjømann – indisk statsborger – ble drept. Iran gjennomfører dessuten missil- og droneangrep mot havner i UAE som har forsøkt å fungere som alternativ til Hormuz. Oljeprisen stiger igjen.

Trump snakker nå om en bakkestyrkeoperasjon mot Iran – men presiserer at det ikke skal være amerikanske soldater. Det er uklart hvem han mener skal gjøre jobben. Det samme militæret som ikke klarte å tvinge Houthiene bort fra Bab-el-Mandeb i 2025, har ikke blitt sterkere siden. Tomahawk-lagerne er kraftig redusert – rundt 850 ble brukt i mars og april. Patriot-interceptorene er nærmest utbrent av ukrainsk og Gulf-forbruk. Det er ikke et militær i posisjon til å gå videre – det er et militær i ferd med å finne ut hva det har igjen.

Det som i juni ble presentert som en strategisk seier – MOU-en som gjenåpnet Hormuz og frigjorde amerikanske ressurser til Ukraina – er nå fullstendig reversert. Ukraina er ikke noe nærmere Patriot-interceptorer. Energimarkedene er ikke noe nærmere stabilitet. Og tilliten mellom USA og Iran er dårligere enn den var før MOU-en, ikke bedre.

Volkswagen varsler 100.000 oppsigelser: Energipolitikkens regning

I Tyskland kunngjorde Volkswagen tirsdag at selskapet kutter 100.000 arbeidsplasser – den største jobbnedskjæringen i selskapets historie. Fagforeningene raser. Den tyske politiske klassen fordeler skylden mellom Kina og selskapsledelsen. Ingen nevner det åpenbare: at energikostnadene i Tyskland eksploderte da landet kuttet bindeleddet til russisk gass i 2022, og at de aldri har kommet tilbake til konkurransedyktige nivåer.

Det tyske problemet er ikke bare energi – det er dårlig investeringstakt og manglende innovasjon gjennom hele Merkel-epoken. Men energisjokket har akselerert en nedgang som ellers ville ha gått saktere. Og med en ny energikrise på vei inn i høsten – europeiske gassreserver på lavmål, Hormuz stengt, Russisk LNG på vei til å bli forbudt fra januar – vil de samme problemene forsterkes dramatisk.

Situasjonen på slagmarken

Det er ingenting i dagens oppdatering fra slagmarken som bryter med mønsteret de siste ukene. Russiske styrker konsoliderer kontrollen over Kostiantynivka og nærmer seg Dujivka og Slavjansk-konurbasjonen. Angrepene mot Odessa og dens havneinfrastruktur intensiveres. Rundt Sumy by strammes knipertangen ytterligere – det rapporteres at det nå bare er én fungerende bensinstasjon igjen i selve byen. I Kharkiv-regionen fortsetter fremrykkingen mot Bilohirivka.

Ryktene om at general Surovikin – mannen bak Surovikin-linjen som stoppet den ukrainske sommeroffensiven i 2023 – er i ferd med å bli rehabilitert og satt til å lede en ny operasjon mot Zaporizjzja, Kherson og ultimat Odessa, er fortsatt ubekreftede men vedvarende. I min erfaring, når rykter av denne typen holder seg over tid, er de vanligvis ikke uten grunnlag.