Ukraina har ikke lenger regjering, ikke havn og snart ikke front – og Trump åpner en ny konflikt med Kina

Ukraina har ikke lenger regjering, ikke havn og snart ikke front – og Trump åpner en ny konflikt med Kina

Zelenskyj bak skuddsikkert glass – og ingen vil ta jobben

Det mest oppsiktsvekkende bildet fra Kyiv fredag 17. juli er ikke fra slagmarken, men fra en pressekonferanse innendørs: Zelenskyj holdt sin tale til det ukrainske folk bak et skuddsikkert glassskjold. Det er første gang han gjør det. Det gir et umiddelbart inntrykk av nervøsitet og press som er annerledes enn alt vi har sett siden krigens begynnelse.

Bakgrunnen er en regjeringskrise uten sidestykke i krigens historie. Etter Fedorovs avskjedigelse avviste Zelenskyjs eget parti, Folkets Tjener, å stemme for det opprinnelig planlagte forsvarsministervalget. Ihor Klymenko, som var Zelenskyjs første kandidat til stillingen, avslo jobben – en svært uvanlig hendelse der en presidentens kandidat offentlig sier nei. Klymenko fikk deretter tilbud om å bli sekretær for det nasjonale sikkerhetsrådet RNBO, noe han aksepterte. Parlamentet voterte inn den nye statsministeren Serhij Koretskij fra Naftogaz med 289 stemmer, men forsvarsminister- og utenriksministerpostene ble ikke besatt. Ukraina er nå formelt uten forsvarsminister, utenriksminister, SBU-sjef og etterretningssjef – samtlige stillinger i en slags juridisk limbo.

Zelenskyj utnevnte i stedet Jevhen Khmara, en general fra SBU som ledet Alfa-antiterrorenheten, som fungerende forsvarsminister. Khmara er dypt knyttet til Ukrainas langdistansedroneprogram – nettopp det programmet Fedorov bygde opp, og som Sirskij og generalstaben har krevd å begrense til fordel for frontlinjeforsvaret. Zelenskyj har med andre ord satt en av droneoffensivens egne menn til å lede forsvarsministeriet midlertidig. Det er ikke et kompromiss. Det er en utsettelse.

Rapporten om at en ny samtale mellom Zelenskyj og Fedorov er planlagt antyder at Zelenskyj kan vurdere å tilbakekalle avskjedigelsen. Dersom Fedorov gjeninnsettes, vil Sirskij og generalstaben – som ifølge alle tilgjengelige rapporter ga Zelenskyj et ultimatum om å sparke Fedorov – ha fått sin autoritet fundamentalt utfordret. Det er en situasjon som ikke kan vedvare: enten er det presidenten eller militærledelsen som styrer, ikke begge.

Odessa: Financial Times bekrefter havnene er stengt

Financial Times publiserte fredag en analyse som bekreftet det som har vært den reelle situasjonen i over en uke: eksport og import gjennom de tre store Odessa-havnene – Odessa selv, Tsjornomorsk og Juzhny – er i praksis stanset. Havneinfrastrukturen er så skadet, og risikoen for skip som forsøker å anløpe er nå så høy, at kommersiell skipsfart til disse havnene er avviklet.

Fra 11. til 17. juli er rundt 15 fartøyer bekreftet truffet i Odessa-regionen. Russland gjennomfører ikke lenger angrep kun mot havneinfrastruktur, men mot skip mens de ligger i ro eller er under forflytning – en kvalitativ endring i operasjonsformen. Russisk forsvarsdepartement opplyser at missilangrepet mot Odessa 17. juli rammet sentrumsbebyggelse, og at tre mennesker ble drept og åtte skadet.

Det historiske perspektivet er påfallende: i 2022 ble det brukt enorme diplomatiske ressurser fra FN, Tyrkia, Storbritannia og EU for å sikre fritt gjennomgang av ukrainsk korn fra nettopp disse tre havnene. Russland gikk motvillig med på en kornavtale. Europa respekterte aldri sin del – løftet om å løfte sanksjoner på russisk gjødsel ble aldri innfridd. Russland trakk seg fra avtalen. I år begynte Ukraina å angripe russiske kornfraktskip i Asovhavet. Og nå har Russland den perfekte begrunnelsen for å gjøre det de sannsynligvis alltid ønsket: stenge Odessa-havnene helt.

Erdogan, Guterres og alle dem som i 2022 presset Russland til å holde havnene åpne, sier ingenting nå. Årsaken er enkel: Ukraina angrep de russiske kornfartøyene. Russland trenger ikke annet enn å peke på det faktum.

Ukraina er verdens nest største korneksportør etter Russland. Europeiske gasslagre er på 53 prosent – vesentlig under normalt nivå for årstiden, og Europa pumper ikke inn tilstrekkelig gas til å kompensere før vinteren. Naturgass er grunnlaget for europeisk gjødselproduksjon. Høyere gasskvote fører til høyere gjødselpriser. Høyere gjødselpriser fører til høyere matpriser. Og nå er ukrainsk korn ute av markedet. Den samlede effekten på global matinflasjon til høsten er ikke uviktig – den er betydelig.

Von der Leyen i bunker – og russisk diplomatisk advarsel

Russland gjennomførte natt til 16. juli et nytt massivt angrep mot Kyiv med Iskander-M ballistiske missiler og Geran-4-droner. Det bemerkelsesverdige er at angrepet fant sted mens EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og en rekke Balkanlederere befant seg i Kyiv. Rapporter fra europeiske nyhetsbyråer sier at von der Leyen ble brakt til en beskyttelsesstruktur under angrepet. Russisk utenriksminister Zacharovas talsperson kommenterte sarkastisk at «de vestlige dignitærenes ferietid i Kyiv nærmer seg slutten».

Det er ikke en tom trussel. Russland varslet for uker siden at vestlige diplomater burde forlate Kyiv. Ambassadene ble liggende. Nå angriper russerne Kyiv selv mens toppdiplomat er til stede. Neste steg i denne logikken er at Oreshnik-systemet benyttes mot kommando- og industrianlegg i Kyiv-sentrum – og da er det ikke lenger mulig for vestlige ledere og diplomater å oppholde seg i byen i det hele tatt. Dersom det skjer, vil Zelenskyj og det ukrainske regjeringsapparatet stå uten direkte personlig kontakt med sine vestlige støttespillere. Det er nettopp den isolasjonen russerne ser ut til å arbeide mot.

Geran-4 vest for Kyiv: Rassvet eller Hviterusslands reléstasjoner

En teknisk utvikling av potensielt stor strategisk betydning: russiske Geran-4-droner gjennomfører nå angrep mot bensinstasjoner og energiinfrastruktur vest for Kyiv – mål som inntil nylig befant seg utenfor effektiv russisk rekkevidde for optisk styrte droner. To mulige forklaringer er i omløp. Den første er at dronene mottar signaler fra det russiske Rassvet-satellittsystemet, som kan gi dekning over stadig større deler av Ukraina ettersom flere satellitter er skutt opp. Den andre er at Hviterussland slår på og av reléstasjoner langs sin grense etter behov – og at Lukasjenka nylig bekreftet at Hviterussland «for alltid» står med Russland etter Zelenskyjs konfronterende tone. Uansett forklaring: Ukrainas vestlige regioner er ikke lenger trygge for energiinfrastruktur og logistikkmål. Det geografiske rommet som tidligere ga en viss buffer, er i ferd med å forsvinne.

Trump anklager Kina for valginnblanding i 2020 – uten bevis

I en sjelden nasjonal primetime-tale fra Det hvite hus torsdag kveld anklaget Donald Trump Kina for å ha gjennomført «den største kompromitteringen av valgdata i historien» under presidentvalget i 2020 – ved angivelig å ha skaffet seg uautorisert tilgang til 220 millioner amerikanske velgerregistreringer. Trump la til at «dypstaten» hadde skjult denne informasjonen for ham og for det amerikanske folket.

USAs egne etterretningstjenester konkluderte allerede i mars 2021 med at Kina ikke forsøkte å påvirke valgresultatet i 2020. Trump fremla ingen bevis for at stemmer ble manipulert eller at valgresultatet ble endret. Kina avviste anklagene som «fullstendig oppfunnede» og «grunnløse».

Den geopolitiske implikasjonen er langt mer alvorlig enn den innenrikspolitiske. Som det ble påpekt da tilsvarende påstander ble reist mot Russland etter 2016: den prosessen endte med at USA-Russland-forholdet kollapset fullstendig og skapte grunnlaget for den nåværende konflikten i Ukraina. Russland, som har gjennomlevd dette, vil sannsynligvis varsle sine kinesiske samtalepartnere om nøyaktig dit denne retningen peker. Kina har allerede, gjennom heliumeksportforbudet og lisenssystemet for sjeldne jordarter, demonstrert at det er forberedt på å iverksette tiltak mot vestlig forsvars- og teknologiindustri. En åpen konfrontasjon med Beijing – på toppen av den aktive krigen i Midtøsten, den pågående Ukraina-konflikten og energikrisen – er en risiko av en helt annen størrelse.

USA er i ferd med å ta på seg samtlige av sine stormaktsrivalers fiendtlighet på en gang. Det er ikke en strategi. Det er en oppskrift på kollaps.

Bulgarias exit og koalisjonens erosjon

I skyggen av Kyiv-krisen og Trumps Kina-tale er det en annen stille utvikling som fortjener oppmerksomhet. Bulgaria trakk seg fra koalisjonen av de villige under den nye regjeringens ledelse. Tsjekkia viser ifølge rapporter «voksende skepsis» mot fortsatt opprustning av Ukraina under sin nye regjering. Polen, der parlamentsvalg nærmer seg, er i stigende konflikt med Ukraina over ukrainernes heroifisering av 1930- og 1940-tallets nasjonalister som begikk massakrer mot polakker. Selv i det tyske parlament er det stemmer som stiller spørsmål ved ubegrenset støtte.

Koalisjonen av de villige er ikke i oppløsning – ennå. Men dens indre spenninger er tydeligere nå enn på noe tidspunkt siden krigen begynte. Og mens europeiske ledere holder møter og signerer erklæringer, rykker russiske styrker frem langs frontlinjene, Odessa mister sin funksjon som havn, Ukrainas regjering befinner seg i kaos, og den kommende vinteren truer med å bli den hardeste siden 2022.