MV Golden Leo: Fire indiske sjøfolk drept – Russland svarer med en skulderrykning
Kvelden 19. juli ble kornfrakteskipet MV Golden Leo angrepet mens det forlot Odessas havn. Om bord var 17 besetningsmedlemmer, inkludert fem indiske statsborgere. Fire av dem omkom. En femte er innlagt i kritisk tilstand. Det ukrainske sjøforsvaret anklager Russland for angrepet, utført med tre Kh-59/Kh-69-kryssermissiler.
Indias utenriksdepartement fordømte angrepet og understreket at «målretting av kommersielle skip og sikkerhetsrisiko for sivile sjøfolk, eller hindring av fri ferdsel og handel, er forkastelig og bør unngås». India innkalte en russisk diplomat til protest. Russland svarte gjennom Kremls talsperson Peskov med det som i diplomatisk sammenheng er en usedvanlig hard avvisning: angrepne skip frakter våpen til Ukraina, Russland vil fortsette sine angrep, og India er en strategisk partner som Russland respekterer – men som ikke vil endre Russlands kurs. Punkt slutt.
Det er bemerkelsesverdig på flere plan. Russland har gjennom hele krigen vært svært nøye med ikke å gjøre noe som ville provosere protester fra India – et land det behandler som en nær strategisk partner, en av de viktigste avtagerne av russisk olje, og et land det trenger for å omgå vestlige sanksjoner. At Russland nå ikke bare har angrepet et skip med indiske sjøfolk om bord, men åpent avviser Indias protest og sier at angrepene vil fortsette, er et tegn på at Russland har nådd et punkt der hensynet til diplomatisk goodwill viker for det operative målet: å stenge Odessa fullstendig.
Russland beregner sannsynligvis at India ikke har noe reelt alternativ. India er et energiintensivt land langt fra selvforsynt i energi. Med Hormuzstredet effektivt stengt og Rødehavet nå truet med stengning igjen etter Houthienes siste uttalelser, har India ikke noe realistisk valg enn å fortsette å kjøpe russisk olje i store volumer – uansett hvor frustrert Delhi er over russiske angrep på skip med indiske sjøfolk.
Odessa: Isolasjonen tar form
Russiske angrep mot Odessa-regionen når nå et intensitetsnivå som ikke er sett på noe tidspunkt i krigen. Havnene angripes daglig. Skip som forsøker å anløpe eller forlate angripes regelmessig. Energi- og oljelagringsanlegg i og rundt Odessa angripes. Og jernbanen som forbinder Odessa med resten av Ukraina er under vedvarende angrep – russiske Geran-4-droner klarer nå å treffe togstammer i bevegelse, noe som i krigens første fase var utenfor russisk kapasitet. En russisk tjenestemann opplyste at russiske styrker de siste ukene har ødelagt rundt 200 ukrainske lokomotiver – et tap som vil ha direkte konsekvenser for jernbanelogistikkens kapasitet.
Det overordnede bildet er at Russland metodisk arbeider mot to mål simultant: en total maritim blokade av den ukrainske kysten, og logistisk isolasjon av Odessa fra resten av Ukraina. Det andre målet er forberedelsen til det første: dersom Odessa etter hvert stormes fra landsiden, vil muligheten til å sende inn forsyninger og forsterkninger allerede være eliminert.
Kasakhisk protest – og et paradoks i ukrainsk skipsoperasjon
Ukraina gjennomførte angrep mot tankere som lastet olje ved Kaspisk-terminalen i Svartehavet – en terminal som ikke bare håndterer russisk olje, men olje fra Kasakhstan og Aserbajdsjan. Kazakhstan reagerte med en skarp protest til Kyiv. Russland sluttet seg til protesten. Ukraina vil sannsynligvis ikke stoppe angrepene av den grunn – men hendelsen illustrerer den grunnleggende logiske svakheten i det ukrainske angrepsmønsteret: dronekampanjen som begynte som en offensiv mot russisk militærindustriell infrastruktur, rammer nå i stadig større grad mål som enten er sivile, tilhører nøytrale tredjeparter, eller – som e-handelslagrene til Wildberries – ikke har noen militær relevans overhodet.
Det er det Sirskij og hærens ledelse har ment hele tiden: droneoffensiven gir bilder og narrativer, men den endrer ikke krigens matematikk.
Russlands drivstoffkrise stabiliseres
Visepresident Alexander Novak, som leder Russlands energiapparat, uttalte tirsdag at «markedet allerede delvis har stabilisert seg» og at restriksjoner på drivstoffsalg nå oppheves region for region. Statsduma-talspersonen Volodin gikk lengre og sa at «situasjonen vil endre seg dramatisk innen en til to dager» – og advarte opposisjonspartier i forkant av høstens parlamentsvalg mot å politisere drivstoffmangelen.
Det bekrefter det som har vært tydelig for analytikere som fulgte situasjonen nøye: Ukrainas angrep på russiske raffinerier skapte reelle forstyrrelser i noen uker, forsterket av de typiske sommertoppene i drivstofforbruk. Men Russland reagerte raskt – stoppet diesel- og bensineksport, importerte drivstoff fra Kasakhstan og India, fremskyndet vedlikehold og satte reservelagre ut på markedet. Russland har nå mange hundre raffinaderier og oljebehandlingsanlegg. Det er ikke mulig for ukrainske droner å skape en systemkrise i russisk drivstoffforsyning – bare midlertidige, regionalt konsentrerte forstyrrelser. Det er akkurat det vi så.
En anekdote fra Moskva-regionen er illustrerende: en ung kvinne kjøpte en stor kanne bensin for å selge den videre med fortjeneste, i forventning om at prisene ville fortsette å stige. Nå klarer hun ikke å selge den. Spekulantene ble tatt av vakt av normaliseringen.
Sirskij overlever – og sier det samme som alltid
På tross av intensive rykter mandag kveld om at Sirskij var i ferd med å bli avsatt, befinner han seg tirsdag morgen fortsatt på sin plass som øverstkommanderende. Han skal ha vendt tilbake til sin kommandopost i Donbass. Sirskij publiserte en uttalelse rettet mot Fedorov som tilsynelatende var forsonlig i tonen, men i realiteten ikke ga ett eneste millimeter: han erkjenner at han er en hard og direkte person, ber om unnskyldning dersom noen har tatt anstøt, men trekker ikke tilbake noe av det han har sagt og gjort.
Protester fortsetter i ukrainske byer, og noen demonstranter retter nå kritikken mot tvangsrekrutteringsmetodene i tillegg til Sirskij. Det er symptomatisk: Sirskij er den personifiserte representanten for den militære virkeligheten som Fedorovs narrativ om droner og roboter forsøkte å skjule. Fedorov fortalte folk det de ønsket å høre – at krigen kunne vinnes uten at sønner og brødre ble revet fra gatene. Sirskij sier at det ikke er sant. Begge deler er korrekte beskrivelser av dynamikken. Og soldatene på frontlinjene, som bærer konsekvensene av Fedorovs ressursprioriteringer, har valgt side.
Fronten: Samme retning, overalt
I Donbass rykker russiske styrker inn i Dujivka nord for Kostiantynivka og arbeider mot å omringe ukrainske tropper i salientet mellom Kostiantynivka og Lyman. Lyman er ifølge russisk forsvarsdepartement fullstendig under russisk kontroll – selv om lokale russiske militærkilder antyder at det gjenstår spredte ukrainske grupper i byens nordvestre del, isolert og uten retreatmuligheter. Slavjansk termiske kraftstasjon er under konstant russisk press. Russiske styrker rykker mot Doropillja fra øst og sør.
I Kharkiv-regionen er Bila Kaliasa i ferd med å falle. Russiske styrker nærmer seg et vannreservoir vest for Kupjansk – et punkt fra hvilket hele nordøstlige Kharkiv-region ser ut til å komme under russisk kontroll. Dersom det skjer, er innringing av selve Kharkiv by begynt. I Zaporizjzja strammes knipertangen rundt Orehiv fra to retninger. Og nord for Sumy by opererer russiske FPV-droner nå åpent over selve bybefolkningens bevegelsesmønster – et tegn på at russiske enheter er kommet inn i tilstøtende skogsbelter. Ingen evakueringsordre er gitt. Det er svært bekymringsfullt.
IMF låner til et konkurs land
Internasjonalt pengefondet besluttet tirsdag å utbetale nok en tranche til Ukraina – 690 millioner dollar fra en trekkfasilitet på totalt 8,1 milliarder dollar, der 2,2 milliarder allerede er utbetalt. IMF-styrets fagdirektorer har gjentatte ganger internt kritisert lånene til Ukraina. De vestlige stormaktene som dominerer styret overkjører dem konsekvent.
Ukraina er et land hvis gjeld nå overstiger 100 prosent av BNP, med en gigantisk løpende budsjettunderskudd, fullstendig avhengig av kontinuerlig vestlig finansiering og nå uten mulighet til å eksportere korn og gods sjøveien. Det er en økonomi som beveger seg mot hyperinflasjon i det tempoet vestlig finansiering tillater. IMFs rolle er tradisjonelt å håndheve finansiell disiplin. I dette tilfellet er det blitt et instrument for å utsette en kollaps som ellers ville ha fremtvunget et forhandlet utfall. Det er en politisk, ikke finansiell, beslutning.
Houthiene truer med å stenge Rødehavet – august kan bli avgjørende
Houthiene kunngjorde mandag at de akter å stenge Rødehavet for kommersiell skipsfart. Dersom de følger opp, vil begge de to store maritime eksportkorridorene for Midtøstens olje – Hormuzstredet og Bab el-Mandeb – være stengt simultant. Det vil sende energimarkedene inn i et sjokk av en helt annen størrelsesorden enn det vi hittil har sett.
USAs olje- og missillagre er på historisk lave nivåer. Raytheon kunngjorde at de arbeider med en forenklet og billigere variant av Patriot-interceptormissilet – klart om tre år. Det er mulig å spekulere i om dette er et svar på kinesiske eksportkontroller for sjeldne jordarter som gjør den nåværende produksjonen stadig vanskeligere. Uansett: USA er i en situasjon der det ikke har våpenlagrene, ikke har energilagrene og ikke har den diplomatiske handlefriheten til å løse alle de krisene det nå befinner seg i – på en gang.
August kan bli den måneden da noe av dette endelig tvinger frem en avgjørelse.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.