Forsvarsutstillingen: Dødstallet stiger, og andre etasje av Ukrainas sikkerhetsapparat er rammet
Bildet av angrepet mot forsvarsutstillingen nord for Kyiv 24. juli er langt mer alvorlig enn de innledende rapportene antydet. Opprinnelige meldinger snakket om ti drepte og rundt hundre skadede – de siste rapportene tyder på at opp mot 300 personer ble rammet av angrepet. Det som nå fremkommer fra nekrologer og ukrainske sikkerhetskilder er at blant de drepte befant seg seniore representanter fra Ukrainas etterretnings- og sikkerhetsapparat – dronedesignere, spesialister og offiserer fra det indre laget av Kyivs militærteknologiske kompleks.
Det er ikke ministrene eller Zelenskyjs innerste sirkel som ble rammet. Men det er det sjiktet under – menneskene som gjennomfører, planlegger og utvikler – som nå er ute. Zelenskyj skal ifølge meldinger være rasende over at arrangementet ble annonsert offentlig i ukrainske medier i dagene forut for det. Russisk etterretning trengte åpenbart ikke mer enn de offentliggjorte opplysningene for å finne frem til stedet. En strafferettslig etterforskning er igangsatt mot arrangørene – men det er liten grunn til å forvente at den vil nå frem til noen med reell innflytelse.
Det var ikke ett enkelt angrep, men to store angrep mot Kyiv i løpet av helgen. Det andre angrepet, natt til 26. juli, rettet seg mot det russiske forsvarsdepartementet oppgir som en fabrikk som produserer droneskrog, navigasjonsenheter og batterier, samt et lagringssenter i sørvest-Kyiv der opptil tusen droner månedlig ble produsert og klargjort – med hjelp fra et ukrainsk-amerikansk selskap: Palantir. Det er nå et åpent faktum at amerikanske selskaper er dypt involvert i Ukrainas dronekampanje. Det faktum at Russland angriper anleggene der Palantir-tilknyttet produksjon finner sted, er et signal til Washington om at dette ikke er ubemerket.
Su-34 med FAB-bomber over Odessa: Kvalitativt nytt trinn
Russiske Su-34-bombefly, eskortert av Su-35-jagerfly, gjennomførte de siste dagene sine første FAB-bombeangrep mot Odessa-regionen. FAB-bomber – store gravitasjonsbomber med enorme sprengladninger – er det russiske våpenet de ukrainske frontlinjesoldatene frykter mest. Det finnes i praksis ingen luftvernsystem som kan stoppe dem. Til sammenligning er Kh-32-missilene fra Tu-22M3-flyene – designet for å senke hangarskip – ansett for å være umulige for Ukraina å skyte ned, og de brukes sparsomt. FAB-bomber produseres i nær-ubegrensede mengder.
At russiske fly nå opererer over Odessa-regionen med FAB-bomber er et kvalitativt skifte. Droner og missiler skader – gravitasjonsbomber demolerer. Havneinfrastruktur som rammes av FAB-bomber krever måneder, ikke uker, å reparere. Og Russland demonstrerer nå at de kan gjennomføre slike operasjoner uten at ukrainsk luftforsvar kan stanse dem.
Tokajevet i Omsk: Et budskap fra Washington via Astana
Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajevet møtte Vladimir Putin i Omsk lørdag 25. juli under det 22. forumet for interregionalt samarbeid mellom Russland og Kasakhstan, og oppfordret Putin offentlig til å «fryse» konflikten og gjenoppta forhandlinger basert på det han kalte «Istanbul 2.0»-formelen. «Kanskje er det nå tid for å fryse denne konflikten og vende tilbake til Istanbul-formelen 2.0, for det ble oppnådd betydelige resultater der», sa Tokajevet direkte til Putin. Han la til at han hadde mottatt «mange signaler fra Europa og USA om konflikten mellom Russland og Ukraina» og at han hadde blitt bedt om å formidle dette til Putin.
Tokajevet er ikke en uavhengig aktør i dette spillet. Han er svært nøye med å balansere Kasakhstans interesser mellom Russland, Kina og Vesten – men hans åpne appell til Putin i Omsk er neppe et spontant initiativ. Det er sannsynligvis koordinert med Washington og Brussel, som etter Rubios mislykkede Manila-møte nå søker nye kanaler for å nå Kreml med budskapet om en frysning av konfliktlinjene.
Kreml avviste forslaget kontant gjennom Peskov, som sa at Russland setter pris på forholdet til Kasakhstan som nær alliert, men at dette «ikke betyr at vi er enige». Peskov gjentok standardposisjonen: Ukraina vet hva det må gjøre for å avslutte krigen. Det betyr Istanbul-pluss: tilbaketrekning fra alle fire annekterte regionene, nøytralitetserklæring og alle de andre betingelsene Putin la frem i juni 2024.
Ukrainas utenriksminister Andrii Sjibiha var rask med å hylde Tokajevets utspill som «realistisk, betimelig og klokt». Det er naturlig – Ukraina ønsker en frysning langs eksisterende frontlinjer fordi det er det eneste som stopper den pågående russiske fremrykkingen. Russland ønsker det ikke fordi det ville frata dem det militære utbyttet av fire års krig. Tokajevets appell endrer ikke denne matematikken.
Ukraina angriper en iransk tanker i Kaspihavet
I et trekk som illustrerer den forvirrede strategiske tenkningen bak Kyivs offensive operasjoner: ukrainske droner krysset russisk territorium og angrep en iransk tanker i Kaspihavet. Iran reagerte med raseri og advarte Zelenskyj om at Iran besitter ballistiske missiler med rekkevidde til ethvert mål i Ukraina. Zelenskyj svarte med en uttalelse om at Iran er Russlands allierte og dermed et legitimt mål.
Logikken er etter russisk begrunnelse den samme som Lavrov brukte mot Rubio i Manila: dersom man angriper en parts allierte og støttespiller, gir man motparten rett til å angripe dine. Zelenskyj aksepterer ikke at logikken gjelder begge veier – men det er vanskelig å se det som noe annet enn en selvmotsigelse. Det mest nærliggende formålet med angrepet på iransk eiendom er å behage Trump i forkant av Zelenskyjs Washington-besøk. Det er et signal om at Ukraina er på USAs side i konflikten med Iran. Om det vil ha noen effekt på Trumps syn på Ukraina, er høyst usikkert.
USA stanser Iran-strikene: Tomme lagre, ikke diplomati
Den korte pausen i amerikanske angrep mot Iran skyldes ikke Omans diplomatiske anstrengelser – den skyldes at USA er i ferd med å gå tom for presisjonsvåpen. Ifølge New York Times ba general Kaine fra de felles stabssjefene og visepresident JD Vance i et møte i Det hvite hus om en pause i angrepene på Iran fordi lagrene av presisjonsstyrte missiler nærmer seg kritisk lavmål. USAs FN-ambassadør Mike Walsh avviste historien og sa han hadde «sjekket med Pentagon». Walsh er ikke en pålitelig kilde i denne saken – han ble avsatt som nasjonal sikkerhetsrådgiver nettopp fordi hans tette bånd til Israel skapte uro i administrasjonen.
Det som er ubestridelig: USA brukte over 800 Tomahawk-missiler og luftvernsraketter i krigens første faser. Raytheons produksjonstakt for Patriot-interceptorer er allerede kjent som utilstrekkelig. Og Kinas eksportkontroller for sjeldne jordarter – kritiske for halvlederne som styrer presisjonsvåpen – strammes til ukentlig. Det er ikke en situasjon der USA kan holde ut en langvarig intensiv konfrontasjon med Iran.
Oman forsøker å megle frem en ordning der den sørlige delen av Hormuzstredet brukes av kommersiell skipsfart under omansk overvåkning. Iranerne avviste en lignende ordning under MOU-en fordi den utvanner Teherans viktigste forhandlingskort – kontrollen over selve stredet. Det er ingen grunn til å tro at Iran vil si ja nå, i en posisjon som er sterkere enn den var da MOU-en ble undertegnet.
Donbass og Kharkiv: Sammenbrudd i sakte kino
Landsbyen Sjevtsjenko nord for Pokrovsk og sør for Dobropillja er ifølge russisk forsvarsdepartement inntatt. Det betyr at russiske styrker nå trenger inn mot Dobropillja fra to retninger – fra øst via Belitske og fra sør via Sjevtsjenko. Dobropillja er ikke en stor by, men dens fall åpner åpent steppeland vestover mot Dnipr – uten befestede linjer av betydning. Det er den dimensjonen Putin fremhevet da han kalte disse territoriene «historisk russisk land».
I Lyman-sektoren rapporterer russiske kilder om rundt 1.000 ukrainske soldater som er fanget på østbredden av Siverskij Donets-elven – avskåret fra retreat-ruter, uten forsyninger, under vedvarende press. Det er trolig restene av Lymans garnison – og det er dette som forklarer at den formelle russiske kunngjøringen av Lymans fall er blitt forsinket i uker: det er fortsatt noen igjen å eliminere.
I Kharkiv-regionen rapporteres Bila Kolodiazna som effektivt omringet. Russiske styrker beveger seg mot skogsbelter umiddelbart nord for Kharkiv by – de samme skogsområdene der ukrainerne i 2022 holdt russerne tilbake. Dersom disse skogsområdene faller, er Kharkiv innenfor artillerirekkevidde. Og Kharkiv beskytes allerede daglig av russiske droner og missiler.
Zelenskyj i Washington: Det umulige møtet
Zelenskyj reiser til Washington for å delta i Lindsey Grahams begravelse og møte Trump. Det er et møte mellom en president som er rasende over en krig han ikke klarer å vinne, og en president som er rasende over Iran og ikke har råd til å kjempe på to fronter. Zelenskyj vil be om Patriot-interceptorer. Trump vil si at han «gjør alt han kan» og antyde at europeerne burde betale mer. Ingenting substansielt vil endres. Og mens de møtes i Washington, fortsetter russerne å falle FAB-bomber over Odessa og fyre av missiler mot Kyiv.
Det er den virkeligheten begge må ta stilling til – og begge unngår den.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.