Et dagsangrep mot et forsvarsshow: Ti drept, hundre skadet
Fredag 24. juli klokken 11:30 gjennomførte russiske styrker det første store dagtidsangrepet mot Kyiv i krigens historie. Minst ti mennesker ble drept og over hundre skadet da et russisk ballistisk missil traff en forsvarsutstilling på en treningsleir langs Zhytomyr-motorveien utenfor Kyiv. Det russiske forsvarsdepartementet bekreftet angrepet og oppga at det var tilsiktet: utstillingen viste frem ukrainsk- og vestligproduserte droner som Russland anser som ansvarlige for angrep mot russisk territorium.
Angrepet på selve utstillingen er det som skiller denne hendelsen fra alle tidligere. Det var ikke en tilfeldig treffer mot sivil infrastruktur. Det var et presisjonsnedslag mot et militærteknologisk arrangement – den samme taktikken russerne benyttet i Tsjernihiv i august 2023, da et liknende arrangement ble truffet. Ukrainske militærkommentatorer reagerte med åpen raseri og stilte spørsmålet: hvem er ansvarlig for å ha arrangert en offentlig forsvarsutstilling innenfor rekkevidden av russiske ballistiske missiler uten tilstrekkelig luftverndekning?
Zelenskyj opplyste at minst seks ble drept og «titalls» skadet – et tall som klokken 14:18 Kyivtid allerede var innhentet av Kyiv Independent, som rapporterte om minst ti drepte. Det er altså sannsynlig at dødstallet vil stige ytterligere.
Det faktum at angrepet fant sted på dagtid er av strategisk betydning utover de umiddelbare tapene. Natt- og morgenangrep gir luftforsvaret tid til å mobilisere. Et angrep midt på en arbeidsdag, med befolkningen i bevegelse, i kontorbygninger og på offentlige arrangementer, er av en annen karakter. Russland demonstrerte med dette at de nå kan angripe Kyiv til hvilken som helst tid – og at Ukraine ikke har noe forsvar mot ballistiske missiler som kan stoppe dem. En Raytheon-delegasjon skal ifølge russiske og ukrainske kilder ha befunnet seg i Kyiv nettopp denne dagen for møter om fremtidige Patriot-leveranser. Russland sendte dem et budskap de ikke trengte tolk for å forstå.
Ukrainas droneoffensiv mot Wildberries: Hva oppnås egentlig?
Natt til 24. juli sendte Ukraina mellom 570 og 600 droner mot mål i Russland – ifølge russisk forsvarsdepartement det største antallet i en enkelt operasjon hittil. Primærmålet var Wildberries-lagre i St. Petersburg-regionen. Et lager i landsbyen Novosaratovka i Leningrad-regionen ble bekreftet truffet og brant. Russerne skjøt ned det store flertallet av dronene.
Ukrainas egen dronesjef, Robert Brodij, bekreftet i et intervju med The Daily Telegraph at formålet med angrepene mot Wildberries er «å ødelegge illusjonen om et komfortabelt, godt matet fredstidsliv for det lydige biomassen i et aggressorland». Det er en formulering som dehumaniserer den russiske sivilbefolkningen, og som i ett slag avkler all argumentasjon om at Wildberries-lagrene er militære mål. De er det ikke – og Brodij sier det nå eksplisitt.
Kontrasten er slående: Russland angriper ukrainsk militærindustriell infrastruktur, kommandopunkter og forsvarsutstillinger med presisjonsmissiler. Ukraina svarer med å sette fyr på e-handelslager. Syv av Wildberries’ ti største lagre skal nå ha vært utsatt for ukrainske droner. Selskapet vil reparere og herde lagrene. Kreml vil subsidiere tapene. Droneoperasjonen vil om noen måneder ha etterlatt seg brent plast, forsinkede pakkeleveranser og økte forsikringspremier – ikke noe strategisk.
Det andre målet for droneoffensiven natt til 24. juli var et industrianlegg i Kirov-regionen nordøst for Moskva. Russiske kilder opplyser at det var en fabrikk som produserte katapultseter for russiske jagerfly, eid av Almaz-Antei-konglomeratet. Angrepet drepte seks arbeidere. Russland er svært tilbakeholdent med opplysninger om anlegget, noe som i seg selv er en indikasjon på at det kan ha militær relevans. Et katapultsete-anlegg er ikke et trivielt mål – men det er heller ikke et mål som endrer krigens gang. Russlands evne til å produsere jagerfly er bestemt av chipsetilgang og avionikk, ikke av setetilgangen.
Lavrov i Manila: Anchorage er begravet og diplomatiet er forbi
Etter møtet med Rubio i Manila la Lavrov ikke skjul på sin vurdering av situasjonen. Han tok med seg dokumentasjon – utskrifter av uttalelser fra Trump, Rubio og andre amerikanske tjenestemenn etter Anchorage-møtet – og konfronterte Rubio med det som etter russisk lesning er klare bevis for at en avtale ble inngått og deretter ignorert. Rubios svar er ikke kjent i detalj, men dynamikken i møtet er det: 35 minutter, ingen felles uttalelse, ingen pressebriefing.
Lavrov gjentok i etterkant at Russland nå kun har ett mål: militær seier. Diplomatiske kanaler er, ifølge Lavrov, ikke stengt – men de er uten innhold. USA kan ikke levere det Russland trenger for å gjenoppta forhandlinger: et Ukraina som er villig til å forhandle, og en garanti for at det neste settet med vestlige løfter faktisk overholdes. Ingenting i den politiske situasjonen i Washington, Kyiv eller Brussel gjør noen av disse betingelsene tilgjengelige.
Fra Kina: Lavrov møtte utenriksminister Wang Yi i Kirgisistan på sidelinjen av Shanghai Cooperation Organization, og begge sider bekreftet at forholdet mellom Russland og Kina er på «et historisk høyt nivå» og i «positiv fremgang». Det er det diplomatiske bildet per 24. juli 2026 i nøtteskall: Russland–Kina tett, Russland–USA i praktisk sammenbrudd.
Odessa og den svarte sjøblokaden: Et permanent skifte
Lavrov ble i Manila spurt om muligheten for å gjenopplive kornavtalen fra 2022 – den FN-meglede ordningen som åpnet ukrainske Svartehavshavner for korneksport. Svaret var kortfattet og endelig: «Denne saken vil ikke bli tatt opp igjen». FNs generalsekretær Guterres og ordningens arkitekter spilte ifølge Lavrov «en tvilsom rolle» i en prosess der russiske forpliktelser ble overholdt, men vestlige ikke.
Russisk forsvarsdepartement rapporterte at 27 fartøyer brukt i ukrainsk militærlogistikk ble angrepet i løpet av den siste uken – 16 tørrlastskip, ti bulkbåter og ett containerskip. Angrepene rammer nå ikke bare Odessa, Tsjornomorsk og Juzhny, men også Ismajil og Mykolajiv. En analyse konkluderer med at selv om all handel omrutes gjennom det rumenske Constanța, kan havnen og jernbaneforbindelsene dit håndtere ikke mer enn en femtedel av det Ukraina tidligere eksporterte gjennom egne havner. Ukrainas sjøbaserte eksportkapasitet er i praksis borte – permanent.
Det virkelige strategiske regnskapet
Sammenstillingen av de to offeransivene – russisk og ukrainsk – er nå klar nok til å trekke konklusjoner. Russland angriper havner som stenger Ukrainas eksport for godt. Russland angriper jernbaneinfrastruktur med Geran-4-droner. Russland angriper bensinstasjoner over store deler av landet. Russland angriper militærutstillinger med ballistiske missiler midt på dagen. Og Russland rykker frem på alle fronter.
Ukraina setter fyr på Wildberries-lager og dreper seks arbeidere ved en katapultsete-fabrikk i Kirov.
Det er ikke en krig i balanse. Det er en krig der den ene siden angriper strategiske mål og den andre angriper det den kan treffe. Og mens disse angrepene pågår, er Brent-råoljeprisen torsdag passerte 100 dollar per fat for første gang på to måneder, drevet av Houthi-angrep på saudiske oljetankere i Rødehavet og frykten for at begge de store maritime eksportkorridorene lukkes simultant. S&P 500 falt 1,2 prosent og Nasdaq 2,4 prosent. Europa pumper ikke tilstrekkelig gass til å nå lagringsmålet før vinteren.
Zelenskyj er på vei til Washington for å delta i Lindsey Grahams begravelse og møte Trump. Hva Trump vil gjøre når han forstår at narrativet han har kjøpt – at Ukraina har initiativet i krigen – ikke stemmer med virkeligheten, er det store åpne spørsmålet. At han på et tidspunkt vil forstå det, er uunngåelig. At forståelsen vil komme til rett tid til å gjøre en forskjell, er langt mindre sikkert.
Se og hør mer
Videoer, klipp og innslag knyttet til temaet.