Kyiv på randen av kuppryktenes tid – og Russland bekrefter: Vi vil gjøre arbeidet ferdig

Noe rørte seg i Kyiv – og det rørte seg seriøst nok

De siste 48 timene har vært preget av rykter og ubekreftede rapporter om indre uro i det ukrainske militærlederskapet, utløst av Fedorovs avskjedigelse. Det russiske nettstedet Razdka – en kilde som må leses med betydelig forbehold – meldte om et forsøk på å vinne over militæroffiserer, særlig den populære hærkommandøren general Draati, til åpent å ta avstand fra Sirskij og dermed fra Zelenskyj selv.

Razdkas rapport kan ikke bekreftes direkte, men noen ting er bekreftet: en senior offiser fra ukrainsk luftforsvar trakk seg i protest mot Fedorovs avskjedigelse. Den opposisjonelle stortingsrepresentanten Bezuhla publiserte på X at generalstaben nå har nedlagt forbud mot at militæroffiserer deler noe som helst på sosiale medier uten forhåndsgodkjenning fra ledelsen. Slike instrukser utstedes ikke i vakuum – de utstedes når lederskapet er alvorlig bekymret for at dissens vil spres offentlig.

Sluttsummen ser ut til å være dette: et forsøk på å mobilisere offiserer mot Sirskij ble gjort av folk i Fedorovs krets, det mislyktes, og Zelenskyj responderte med å stramme grepet. Azov-brigadene, SBU og spesialstyrkene er ifølge meldinger klart på Sirskijs side. Uten dem har ikke noen utfordrer reell kraft. Zelenskyj overlever dette – men han gjør det som en svekket leder som nå vet at det finnes folk i sitt eget system som ønsket ham presset.

Hva krisen egentlig handlet om – Scott Ritters diagnose

Den mest treffende oppsummeringen av hva som faktisk utspilte seg er ikke fra ukrainske kilder, men fra den amerikanske eks-marineofficeren Scott Ritter: «Fedorov solgte Zelenskyj ideen om at droner og kunstig intelligens kunne snu krigens strategiske momentum bort fra Russland. Enorme ressurser ble kanalisert inn i denne kampanjen. I dag har dronekampanjen mislyktes med å nå sine mål. Fedorov ønsket å doble ned på det som ikke virket. Sirskij forsøker å håndtere en kollapsende front. Han trenger mannskap og utstyr for å holde linjen. Fedorovs dronekampanje har fratatt ham ressurser. Sirskij appellerte til Zelenskyj om å omfordele ressursene. Sirskij vant. Fedorov er ute.»

Det er den klareste formuleringen av hva som hendte. Droneoffensiven ble solgt til Zelenskyj, til Vesten og til det ukrainske samfunnet som et strategisk gjennombrudd: du trenger ikke endeløse mengder soldater i skyttergravene dersom dronene kveler russisk logistikk. Den fortellingen holdt så lenge droneangrepene genererte mediebilder. Den holdt ikke i møte med frontlinjenes virkelighet.

Droneoffensivens regnskap: Sivile mål i mangel av militære

Natt til 17. juli sendte Ukraina rundt 400 droner mot mål i Russland. Russisk luftforsvar melder om at dronene ble skutt ned over Svartehavet og Asovhavet uten å treffe noe skip. Mot selve Russland var resultatet nedslående: et lite bensinlager i Noginsk antentes med begrenset skade, og to lagre tilhørende det russiske e-handelsgiganten Wildberries – Russlands svar på Amazon – ble angrepet. Det ene lageret i Elektrostal nær Moskva brant ned. Russisk forsvarsdepartement melder om ni drepte sivile.

Wildberries er et rent sivilt selskap uten kjent tilknytning til den russiske militærlogistikken. Det er ingen militær begrunnelse for å angripe et e-handelslager. Det er ingen militær gevinst av å gjøre det. Men det gir bilder av branner og røykkolonner som kan presenteres som angrep på «russisk logistikkinfrastruktur». Dronekampanjens suksessrate mot reelle militærindustrielle mål – raffinaderier, fabrikker, kommandopunkter dypt inne i Russland – er ifølge analytikere nå nede i rundt 10 prosent fra et toppunkt på 70 prosent for ett år siden. Mot Moskva og St. Petersburg er den trolig enda lavere. Det ukrainerne treffer er det de kan treffe, ikke det de ønsker å treffe.

Nikolajev: En ny ukrainsk havn under angrep

Russland har utvidet sin maritime stranglehold med et nytt mål: Nikolajev, havnebyen og det historiske skipsverftssenteret øst for Odessa ved Bugelven, er for første gang i krigen under massive russiske luftangrep. Nikolajev er ikke en havn av Odessas størrelse og kapasitet, men den representerte en potensiell alternativ eksportrute for ukrainsk korn og gods etter at Odessa de facto ble stengt. Nå er den også under angrep.

Det russiske journalisten og frontanalytikerens Marat Khajrulin formulerte det slik i en analyse som er verdt å sitere i sin helhet: «Portene i Odessa og Odessa-regionen, gjennom hvilke den viktigste ressursflyten til de ukrainske styrkene passerer, er praktisk talt blokkert. Ukrainske tankere og tørrlastskip ødelegges til sjøs i den operative dybden av det ukrainske forsvarets territorium. Drivstofflagre og påfyllingspunkter ødelegges. Ildsangrep rettes mot transportnettverket. Jernbaneutstyr settes ut av drift.» Jewish World Review

Det er ikke reprisalangrep. Det er integrert operativ planlegging med ett formål: å stenge Ukrainas siste sjøbaserte forsyningslinjer i forkant av den neste store landoffensiven.

Lavrov brenner broene til Witkoff og Kushner

I en pressekonferanse i Moskva 17. juli, holdt ved siden av Aserbajdsjans utenriksminister, var Sergej Lavrovs tale til det amerikanske diplomatiet det skarpeste han har kommet med hittil i krigen. Han minnet om at Russland i Anchorage godtok Trumps egne forslag punkt for punkt, med Witkoff til stede og bekreftende ved hvert punkt, og at amerikanerne siden har benektet at noen avtale ble inngått. Lavrov anklaget USA for å ha brukt Anchorage-møtet utelukkende til å kjøpe tid og sende flere våpen til Ukraina. Jewish World Review

Witkoff og Kushner ble omtalt som «gjøre-alt-forhandlere» – et sarkastisk uttrykk som signaliserer at Lavrov ikke lenger anser dem som seriøse motparter. Lavrov fremholdt at dersom én part legger frem forslag og den andre godtar dem punkt for punkt, er det vanskelig å beskrive det som noe annet enn en avtale, og at Rubios påstand om at ingen avtale ble inngått er «ikke særlig sofistikert». Meldingene om at Witkoff og Kushner planlegger et nytt besøk til Moskva ble møtt med Lavrovs stillferdige avvisning: «La dem gjøre det presidenten sier».

Hva Lavrov sier er dette: Russland forhandler ikke lenger. Det accepterte det siste tilbudet som ble lagt frem. USA fulgte det ikke opp. Det er amerikanerne, ikke russerne, som gikk bort fra Anchorage. Og Russland vil nå avslutte det de begynte.

Khajrulin: Den tilsynelatende stillheten på frontlinjene er bedragersk

Khajrulin, den russiske journalisten og frontkjenner som konsekvent har vist seg å være den mest nøyaktige rapportøren av den operative situasjonen, publiserte fredag en analyse som er verdt å gjengi i sin kjerne: det faktum at siste uke ikke har vært preget av store kunngjøringer om byer som faller, betyr ikke at det ikke skjer noe. Det betyr at russiske styrker rydder, roterer, etablerer distribuerte ammunisjonslagre, forbereder bruhodene og legger til rette for det han beskriver som «bred operativstrategisk aksjon» – en samordnet fremrykning langs flere akser simultant.

Lyman er ett eksempel: den formelle kunngjøringen av byens fall holdes trolig tilbake for å hindre at ukrainerne konsentrerer forsterkninger til Slavjansk-Kramatorsk-aksen. Kostiantynivka falt, men russerne annonserte det ikke med fanfare – i stedet begynte de umiddelbart å rydde og konsolidere. Dette er et generalstabsmønster vi har sett gjentatte ganger: handling, taushet, og deretter et nytt fremstøt som overrasker. Khajrulin forventer at kampen om selve Kramatorsk starter i løpet av dagene fremover.

Iran: Et bakkeangrep på Kharg – et varsel om hva som kommer

I Persiabukta: det sirkulator ifølge iranske meldinger rykter om at Trump nå vurderer en bakkeopperasjon for å ta kontroll over Kharg-øya – Irans viktigste oljeeksporterminal – eller andre strategiske øyer i Hormuzstredet. Trump har ifølge rapporter uttalt at det bør være «andres» militær, ikke den amerikanske, som gjennomfører en slik operasjon. Han nevner ikke hvem.

Det er en nesten identisk formulering til Lyndon Johnsons berømte ord om Vietnam: at det var Asias jobb å beskytte Asia, ikke amerikanernes. Det endte med at amerikanske styrker ble sendt. Professor John Mearsheimer, Jim Webb og tidligere spesialstyrkeoffiser Joe Kent har alle offentlig advart om at et forsøk på å ta Kharg-øya eller tilstøtende Hormuz-øyer fra Iran ville være en militær felle av første rang. Iran har varslet at dersom en slik operasjon gjennomføres vil det utløse full krig mellom Iran og USA, og at Houthiene da vil stenge Bab el-Mandeb-stredet i tillegg – noe som vil lukke begge de store maritime eksportkorridorene for Midtøstens olje simultant.

USA er i den situasjonen at de ikke kan returnere til MOU-en uten å innrømme at de brøt den første gang. De kan ikke la Hormuz forbli stengt uten at energipriser og oljelagrene presser politisk. De kan ikke gjennomføre en bakkeopperasjon uten enorme militære og geopolitiske risikoer. Det er et trekantproblem uten gode løsninger – og det er resultatet av å ha gått inn i en krig mot Iran uten noen plan for hva som skulle skje dagen etter.

Det samlede bildet

En politiker som taler bak skuddsikkert glass. En regjering uten forsvarsminister og utenriksminister. En havn som ikke lenger tar imot skip. Et diplomatisk korps som rådes til å forlate Kyiv. En droneoffensiv som angriper e-handelslager fordi den ikke lenger når militærindustrielle mål. Et Lavrov som avskriver de amerikanske forhandlernes troverdighet i sterke ordelag. Og en russisk generalstab som i stillhet forbereder det som beskrives som den neste store koordinerte offensiven.

Det er ikke et bilde av en krig som nærmer seg avslutning på vestlige premisser. Det er et bilde av en krig som nærmer seg et vendepunkt – men ikke det vendepunktet vestlige medier og politikere har tegnet for sine befolkninger i over fire år.