Det største ballistiske missilanslaget mot Kyiv siden krigens begynnelse – og Zelenskyj vurderer å sparke Sirskij

Kyiv bombardert: En ny eskalering tar form

Natt til 19. juli gjennomførte russiske styrker det hittil største ballistiske missilanslaget mot Kyiv siden krigens begynnelse. Totalt ble 41 missiler og 125 droner avfyrt mot Ukraina – med Kyiv som primærmål. Missilene bestod av 25 Iskander-M ballistiske missiler, 10 Zirkon-hypersoniske missiler, tre Onyx-antiskipsmissiler og tre KH-59/69-kryssermissiler. Samtlige ble avfyrt fra bakkeinstallasjoner i Kursk-, Brjansk- og Rostov-regionene – uten deltakelse fra fly. Det betyr kortere varselstid, høyere hastighet og langt vanskeligere å intersepta.

Ukrainsk luftforsvar skjøt ned 18 av missilene og 108 droner – men 23 missiler og 10 droner nådde 20 ulike mål i Kyiv og omegn. Én person ble drept, 15 skadet. Fem bydeler ble rammet: Desnjanskij, Dniprovskij, Sjevtsjenkivskij, Svjatosjinskij og Solomjanskij. Lukyanivskaiastasjonen i Kyiv metro ble skadet og midlertidig stengt – et svært ominøst tegn, siden det er i metroen Kyivs befolkning søker tilfluktsrom under angrep.

Blant de bekreftede målene som ble truffet er UKRTAC, et ukrainsk forsvarsfirma som produserer kroppspansere, hjelmer og taktisk utstyr. Selskapets grunnlegger bekreftet at fabrikk og lagre ble direktetruffet og ødelagt. Russisk forsvarsdepartement opplyste at angrepet rettet seg mot fabrikker for styresystemer til Neptun-missiler og Flamingo-kryssermissiler, vedlikeholdsanlegg for MiG-29-jagerfly, logistikksentre for langtrekkende droner og strategiske drivstofflagre. Angrep av Geran-4-jetdronene gikk parallelt mot jernbaneinfrastruktur i Zaporizjzja-regionen.

Det er viktig å merke seg hva som ennå ikke er brukt: Oreshnik-systemet. Russland bygger opp ett tilstrekkelig lager av Oreshnik-raketter, og signalene fra Peskov og Putin de siste ukene om at det er krig, ikke SMO, og at angrep vil bli stadig kraftigere, peker mot at dette systemet venter på riktig politisk og militært øyeblikk.

Droneoffensivens regnskap – mot sivile mål

Natt til 17. juli sendte Ukraina rundt 400 droner mot mål i Russland. Mot skipene i Asovhavet: ingenting truffet. Mot skipene i Svartehavet: ingenting truffet. Mot raffinaderier eller militærindustrielle mål dypt inne i Russland: svært begrenset. Det som ble truffet var to lagre tilhørende Wildberries – Russlands svar på Amazon – i Tambov og Elektrostal. Russisk forsvarsdepartement melder om ni drepte sivile.

Wildberries er et rent sivilt e-handelsselskap. Det er ingen plausibel militær begrunnelse for å angripe det. Men det gir bilder av branner og røykkolonner som kan presenteres som angrep på «russisk logistikk». Det er det analytikeren Leonid Ragozin i The American Conservative beskriver som den fundamentale illusjonen bak droneoffensiven: «Hvert eneste ganger fredsforslag er blitt avvist og eskalering valgt, har Ukraine kommet ut av eskaleringsfasen med langt vanskeligere betingelser enn det som var tilgjengelig før». Og slik er det igjen: droneoffensiven svekker ikke Russland i noen avgjørende grad. Den fratar frontlinjen ressurser. Den gir Russland begrunnelse for å eskalere mot Kyiv. Og den avsluttes nå med at Fedorov – dens arkitekt – er avsatt.

Gatene i Kyiv: Tredje dag med protester mot Sirskij

For tredje dag på rad samlet tusenvis av demonstranter seg foran presidentadministrasjonen i Kyiv og i byer som Lviv, Odesa, Ternopil, Vinnytsia og Kharkiv. Kravene har skiftet fokus: det handler ikke lenger primært om å gjeninnsette Fedorov, men om å avsette øverstkommanderende Sirskij. «Ut med Sirskij!» er nå det dominerende slagordet. Militærveteraner og aktive soldater har sluttet seg til protestene – et sjeldent skue i et land i aktiv krig.

Financial Times melder at Zelenskyj nå aktivt vurderer å sparke Sirskij, og at det lørdag 19. juli ble gjennomført intervjuer med kandidater til stillingen som ny øverstkommanderende. Zelenskyj er ifølge en anonym administrasjonstopp forberedt på å avskjedige Sirskij dersom han finner en kandidat som kan sikre smidig maktoverføring langs en 1.200 kilometer lang frontlinje. Bloomberg bekrefter at Zelenskyj vurderer å erstatte Sirskij med Kirylo Budanov – Ukrainas tidligere etterretningssjef og nåværende stabssjef.

Situasjonen er paradoksal: Sirskij er på mange måter den personen som har rett i sin analyse. Financial Times, som er sterkt kritisk til ham, innrømmer at han «ikke har noen plan for seier – bare for å holde ut». Men det er ikke Sirskijs svakhet – det er krigens realitet. Som det ukrainske militærmagasinet Strana gjengir fra en intern kilde i hæren: Zelenskyj tenker ikke militært, men informasjonsmessig. Han presser konstant på for offensiver for å vise resultater overfor Vesten og for å signalisere til Russland at krigen ikke er vunnet. Disse offensivene koster, de sliter ut reservene, og de finner sted med en armé som ikke har mannskapene til å bære dem.

Brigadegeneral Serhij Sorko, stabssjef i ukrainsk 11. korps, publiserte fredag på Facebook at «vi kan bli beseiret» dersom militæret ikke reformeres umiddelbart. Det er en aktiv ukrainsk offiser som offentlig sier at Ukraina er i ferd med å tape.

Hva en Budanov-ledelse ville bety

Dersom Sirskij avsettes og erstattes av Budanov, vil Ukraina for første gang ha en situasjon der både forsvarsministeriet – ledet av fungerende sjef Khmara fra SBU – og hæren ledes av etterretningsoffiserer uten frontlinjebakgrunn i klassisk militær kommando. Det er en strukturell forandring av historisk karakter: mennene fra skyttergravene skyves til side for mennene fra kontoret. Årsaken er åpenbar: Zelenskyj trenger lojalitet og informasjonskontroll mer enn han trenger militær erfaring. Budanov er personlig lojal. Han er intelligent og dristig. Men han har aldri kommandert en divisjon i en konvensjonell krig.

Sirskij sa selv at å gå over til rent defensiv strategi bare setter opp Ukraina for russiske offensiver. Han er sannsynligvis riktig. Men protester avgjøres ikke av hvem som har rett – de avgjøres av hvem som får skylden. Og Sirskij, kjent av soldatene som «slakteren» for sin vilje til å beholde stillinger uansett kostnad, er den naturlige syndebukken i øyeblikket da frontene begynner å gi etter.

Ragozin i The American Conservative: En russisk Putins-kritiker sier det vestlige medier ikke vil si

Leonid Ragozin – en russisk journalist bosatt utenfor Russland og konsekvent kritiker av Putin og SMO – publiserte nylig en artikkel i The American Conservative som er blitt stående som krigens mest treffende oppsummering. Hans konklusjon: det er strukturelt umulig for Ukraina å gjøre Russland så ulevelig gjennom droneoffensiver at Putin avslutter krigen, fordi Russland ennå bare er ved begynnelsen av sin belastning. Ukraina er derimot ved enden av sin. «Hvert eneste gangen fredsforslag er avvist og eskalering valgt, har Ukraine kommet ut med langt mer katastrofale betingelser enn det som var tilgjengelig», skriver han. Det var sant i 2022. Det var sant i 2023. Det var sant i 2024. Og det er sant nå, i sommeren 2026.

Det er ikke et pro-russisk argument. Det er et argument fra en person som avskyr Putins regjering, men som ser klart på krigens matematikk. Og den matematikken er enkel: Russland rykker frem. Ukrainas forsvar slites ned. Og hvert nytt sett med vestlige våpen og milliarder gir litt mer tid – men endrer ikke den underliggende dynamikken.

Gerasimov: Lyman er i siste fase

Russisk stabssjef Valerij Gerasimov ga i helgen en ny briefing og bekreftet at organisert ukrainsk motstand i og rundt Lyman er «fullstendig brutt». Den formelle kunngjøringen av Lymans fall venter trolig på at de siste spredte ukrainske gruppene er eliminert. Gerasimov bekreftet videre fremgang i Zaporizjzja-regionen rundt Orehiv og fortalte om russiske fremrykninger i Dujivka-sektoren sør for Kramatorsk. Etter Lymans fall ventes slag om Radnarok, landsbyen mellom Lyman og Slavjansk, å begynne raskt.

Den russiske journalisten Marat Khajrulin understreker at det som ser ut som en operativ pause de siste dagene ikke er stillstand – det er konsolidering og forberedelse. Khajrulin, som i vår 2025 beskrev den russiske sommeroffensiven med nøyaktighet som bare kan forklares med kilder nær generalstaben, forventer at det neste store koordinerte støtet mot Kramatorsk begynner i løpet av dager, ikke uker.

Det samlede bildet

En ny eskalering er bekreftet: Russland angriper Kyiv med historisk store ballistiske missilmengder, uten fly, med kortere varselstid og uten at Ukrainas luftforsvar klarer å stoppe dem. Ukrainsk droneoffensiv treffer e-handelslager fordi raffinaderiene er for godt forsvart. Gatene i Kyiv er i opprør for tredje dag på rad. Zelenskyj vurderer nok en gang å erstatte militærledelsen. Lyman er i ferd med å falle. Kramatorsk er neste.

Det er ikke et bilde av en krig i balanse. Det er et bilde av en krig i avgjørende fase – og avgjørelsen peker ikke i den retningen vestlige medier og vestlige ledere har lovet sine befolkninger at den ville gjøre.