Ukrainas øverstkommanderende bryter med Zelenskyj – Donbass er tapt

Sirskij går av script

Den kanskje mest bemerkelsesverdige utviklingen de siste 24 timene er ikke fra slagmarken, men fra Ukrainas egne rekker. General Oleksandr Sirskij, øverstkommanderende for de ukrainske styrkene, er blitt utpekt av Zelenskyj nettopp fordi han historisk sett har vært lojal og ikke motsagt sin overordnede. Nå bryter han systematisk med den offisielle linjen.

Sirskij har offentlig tilbakevist Zelenskyjs påstand om at Hviterussland skrudde av dronereléstasjonene etter ukrainsk press – stasjonene er fortsatt operative, sier Sirskij, og brukes til å guide russiske droner mot mål i vest-Ukraina. Han har videre understreket at den akutte mangelen på mannskap er den mest kritiske utfordringen Ukraina nå står overfor, og han har avvist Zelenskyjs narrativ om at Russland mister flere soldater enn det rekrutterer. Ifølge Sirskij teller russiske styrker i Ukraina nå 720.000 mann – og den russiske hæren vokser, ikke krymper.

Viktigst: Sirskij sier at Russland har mottatt ordre – antakelig direkte fra Putin – om å forberede en ny operasjon mot Kyiv, med en fremrykning fra Brjansk-regionen inn i Tsjernihiv-regionen i nordøst.

Bakgrunnen for Sirskijs åpenhet er sannsynligvis at han vet at han snart er ferdig. Zelenskyj skal ifølge ubekreftede, men heller ikke dementerte meldinger ha fortalt den amerikanske senatoren Richard Blumenthal at han planlegger å erstatte Sirskij med Kyrylo Budanov – tidligere etterretningssjef, nå Zelenskyjs politiske stabssjef – til høsten. Sirskij rydder antakelig desken og sikrer at hans versjon av virkeligheten er dokumentert før han går.

Donbass: Frontlinjene rakner

Oppryddingsoperasjonene i Kostiantynivka og Lyman er etter alt å dømme i praksis over. Russisk forsvarsdepartement har sluttet å telle gjenværende bygninger i Kostiantynivka – et klassisk tegn på at operasjonen er fullført. I Lyman er tallene kraftig redusert. Den formelle kunngjøringen av full russisk kontroll over begge byene er kun dager unna.

I Zaporizjzja-regionen har russiske styrker de siste 48 timene akselerert fremrykkingen nordøst for Orehiv og er nå nær den nordlige forsyningsveien inn til byen. Kombinert med press fra sør og vest begynner en innringing av Orehiv å ta form. I mellomtiden melder russisk forsvarsdepartement om inntak av ytterligere landsbyer rundt Bahmut-området, og rapporter – foreløpig ubekreftede – antyder at russiske styrker fra gruppen som tok Pokrovsk og Myrnohrad kan ha nådd frem til byen Dobropillja vest for Slavjansk-konurbasjonen. Dersom dette er tilfelle, er en innringing av Slavjansk og Kramatorsk langt mer fremskritt enn det som har vært antatt.

Den proukrainske militærkommentatoren Scott fra Kalibrated mener at det ukrainske kommandoet internt allerede har erkjent at Donbass er tapt og at en tilbaketrekning forberedes. Historien gjentar seg: Zelenskyj nektet å trekke seg ut av Kursk-regionen måneder lenger enn militæret anbefalte, med enorme tap til følge – før sammenbruddet likevel kom i mars 2025. Nå er mønsteret det samme i Donbass. Selv den britiske kommentatoren professor Michael Clark, som ikke akkurat er kjent for pro-russiske synspunkter, erkjenner nå offentlig at Russland kan ta full kontroll over Donbass innen utgangen av året.

Ukrainas droneoffensiv mister kraft

For sjette natt på rad sendte Ukraina store dronesverm mot Russland – for sjette natt på rad uten nevneverdige resultater. Russland ser ut til å ha effektivisert sitt luftforsvar betydelig, muligens gjennom massedeployering av Starlink-jammere og oppgradering av nærluftvern som Pansir-systemet. Russland har dessuten nå vist frem nye mobile slagmarksradarer beregnet på å spore og nedkjempe droner – teknologi som ifølge analytikere ikke er særlig komplisert å produsere i store mengder.

En ny tung russisk drone, betegnet RM-70, er nå rapportert å ha dukket opp på slagmarken. Dette er i tråd med Putins nylige antydninger om at Rassvet-satellittsystemet – Russlands alternativ til Starlink – begynner å bli operativt og vil gjøre det mulig å styre store droner over store avstander.

Parallelt rammet et russisk angrep med rundt 150 Geran-droner Kyiv og energiinfrastruktur i hele Ukraina natt til 1. juli. Ukrainas statlige kraftselskap Ukrenergo innførte et planlagt strømstopp på fem timer over hele landet. Om dette skyldes skader på nettet, planlagte reparasjoner eller forberedelser til et forventet stort russisk angrep er uklart – men tidspunktet vekker spørsmål.

Russland nekter Europa en plass ved forhandlingsbordet

Konstantin Kosatsjov, leder av det russiske Føderasjonsrådets utenrikskomité og en erfaren diplomat, slo fast i et intervju med det statlige nyhetsbyrået TASS at EU ikke vil bli akseptert som part i eventuelle fredsforhandlinger om Ukraina. Begrunnelsen er enkel: EU har selv erklært at de er part i konflikten, og deres deltakelse ville bare styrke Ukrainas forhandlingsposisjon. Russland er villig til å snakke med enkelteuropeiske ledere, men ikke som del av en formell forhandlingsprosess.

Mellom linjene ligger et signal som muligens også er rettet mot USA: ettersom Marco Rubio nylig understreket at USA støtter Ukraina og fortsetter å levere etterretning og droner, gjelder i prinsippet det samme argumentet. Russland synes å bevege seg mot en posisjon der også den amerikanske kanalen anses som lite fruktbar – og der militær seier er den eneste reelle veien fremover.

Vest-Europa blir fattigere – Russland rikere

En ny rapport fra UBS dokumenterer formuesutviklingen i ulike land mellom 2020 og 2025 – altså gjennom pandemien og krigsårene. Bildet er slående: Russland har i denne perioden økt median formue per voksen med 9,1 prosent. I Storbritannia er den falt med 23,6 prosent. I Nederland med 26,2 prosent. I Frankrike med 12,2 prosent. I USA har gjennomsnittsformuen økt, men median formue har falt med 19,6 prosent – en klassisk indikasjon på at veksten er konsentrert øverst.

Russlands industrielle PMI for juni steg til 50,3 – første gang på lang tid over vekstterskelen på 50 – på tross av sentralbankrenter som reelt er godt over 10 prosent. At Russland kan tåle slike renter uten at industrien kollapser, mens ingen vestlig økonomi kunne klart det, sier noe grunnleggende om den relative styrken på begge sider av denne konflikten.